Hva er metakognitiv terapi?

May 12, 2020

Hos psykolog skal du lete etter svar i barndommen, og snakke om vonde opplevelser, ikke sant? Ikke i metakognitiv terapi.

Metakognitiv terapi er en helt ny type terapi. Det er en videreutvikling av kognitiv terapi, men likevel annerledes. Metakognitiv terapi forstår psykisk lidelse på en helt ny måte.

I metakognitiv terapi er det ikke nødvendig å snakke om fortiden. Faktisk snakker vi som regel veldig lite om hva du har opplevd. Av og til nesten ikke i det hele tatt. I stedet vil du få hjelp til å identifisere og redusere de prosessene som vedlikeholder angst og depresjon.

Kanskje høres det rart ut at vi ikke trenger å vite hva du har opplevd.

Det er ikke det at vi ikke bryr oss. Vi hører gjerne om deg og din bakgrunn.

Men vi trenger ikke vite detaljene for å kunne hjelpe deg.

Særlig de som har vært mye til psykolog tidligere sier at metakognitiv terapi er akkurat det de har lett etter. De får en logisk forklaring på hva som opprettholder problemene deres, og en plan for hva de kan gjøre for å komme ut av sine onde sirkler.

SÅ HVA ER FORSKJELLEN PÅ METAKOGNITIV TERAPI, TRADISJONELL TERAPI, OG KOGNITIV TERAPI?

Psykologer som jobber ut fra tradisjonelle metoder, jobber ut fra en teori om at psykiske lidelser oppstår på på grunn av små og store traumatiske hendelser som bygger seg opp i underbevisstheten der de skaper problemer.

Når du snakker med en psykolog som jobber etter denne teorien, vil du typisk bruke mye av tiden i timene på å snakke om hva som har skjedd i livet ditt, og på å lete etter mønstre som kan forklare problemene dine. Tanken er at du gjennom bedre forståelse, og gjennom å snakke om det, kan bearbeide det som har hendt, og slik få det bedre.

Kognitiv terapi er en nyere type terapi. Teorien bak kognitiv terapi er at tankeinnholdet hos mennesker med angst og depresjon er feil, og må endres. Derfor hjelper kognitive terapeuter deg med å lete etter tankefeller og urealistiske negative tanker. Slike tanker skal byttes ut med alternative og mer realistiske eller positive tanker og tenkemåter.

Begge disse måtene å jobbe terapeutisk på fungerer. Men forskningen tyder på at det ikke er den beste måten. Særlig ikke dersom målet er å få mindre symptomer, og føle seg roligere og gladere så raskt som mulig.

SÅ HVA ER DET MED METAKOGNITIV TERAPI?

Så hva er det med metakognitiv terapi som er annerledes?

For det første tenker vi ikke at psykisk lidelse kommer av negative opplevelser som hoper seg opp i underbevisstheten.

For hvis det er sånn – hvorfor får ikke alle som har vært utsatt for traumer og vanskelige opplevelser psykiske lidelser? Og hvordan kan det ha seg at mennesker som har alt på stell likevel kan kjenne seg engstelige og deprimerte?

Metakognitiv terapi forklarer dette gjennom at psykisk lidelse ikke er forårsaket direkte av hva du har opplevd, men kommer av måten du forholder deg til tanker og følelser på.

I følge metakognitiv terapi er det heller ikke slik at engstelige og deprimerte mennesker har problemer fordi innholdet i tankene deres er feil. Alle har negative tanker og bekymringer, men ikke alle har psykiske plager. Faktisk har de fleste av oss ganske mange urealistiske tanker uten at det er et problem.

Så hva er det da som forårsaker psykiske plager?

I følge metakognitiv teori oppstår problemene når vi blir sittende fast i negative tanker og bekymringer, eller når vi velger å handle annerledes på grunn av ubehagelige tanker.

Problemet er altså ikke tankene i seg selv, men det vi gjør med tankene. Hvordan vi forholder oss til dem.

FORHOLDE MEG TIL TANKENE, HVORDAN DA?

Har du angst? Da synes du antagelig at angsttanker og uro er vanskelig å forholde deg til. Kanskje bruker du mye tid på bekymringer? Og på å distrahere deg fra bekymringene. Sannsynligvis bruker du også mye tid på å forsøke å finne løsninger på ulike tenkte scenarioer. Og på å analysere hva som gir deg angst. Kanskje følger du med på angstsymptomene dine, og er ekstra forsiktig i situasjoner du tror kan gi deg angst. Eller kanskje du unngår slike situasjoner helt?

Alt dette er ulike former for håndtering av bekymringstanker.

Hvordan ville det være for deg om du ikke trengte å gjøre noe som helst med bekymringstankene? Om du bare kunne latt dem gli forbi? Ville du da hatt et problem?

I metakognitiv terapi hjelper vi deg med akkurat dette. Å håndtere dine triggertanker og triggerfølelser annerledes slik at du ikke blir sittende fast i uro, bekymringer, og grublerier.

HVA SIER FORSKNINGEN?

Det har etter hvert blitt gjort en del forskning på metakognitiv terapi.

Resultatene er så gode at det omtrent ikke har vært sett lignende i terapiforskning tidligere.

Omtrent 80% blir friske fra depresjon etter 8-10 behandlingstimer. Og rundt 90% blir friske fra generalisert angst etter 8-12 behandlingstimer. Tallene for PTSD og andre typer angst er tilsvarende.

Og det ser ut til at bedringen varer over tid. Oppfølgingsstudier viser at de fleste fremdeles er friske eller mye bedre 2-3 år etter at behandlingen er avsluttet.

VIL DU VITE MER?

Metakognitiv terapi ble først presentert i “Metacognitive Therapy for Depression and Anxiety Disorders” av Adrian Wells.

Pia Callensens bøker kan anbefales for en mer lettlest oppsummering av metakognitiv terapi.

LES OGSÅ