Om generalisert angst – hva er det?

May 12, 2020

DETTE ER GENERALISERT ANGSTLIDELSE

Generalisert angstlidelse, GAD, eller bekymringsangst er en angstlidelse som består av overdrevet bekymring, urofølelse, anspenthet, kroppslige angstsymptomer, og et sterkt fokus på fare.

I tillegg vil man ofte ha en eller flere av følgende: søvnproblemer, mageproblemer, og smerter i hode, nakke og rygg. Det er også vanlig å ha problemer med dårlig konsentrasjon og hukommelse.

Mange forteller at de alltid har vært engstelige og bekymret seg mye – også som barn. For noen har bekymringene vært problematiske hele tiden, mens de for andre først har blitt et problem senere i livet.

MOTOREN ER BEKYMRING

Motoren i generalisert angstlidelse er bekymring. Personer med generalisert angstlidelse bekymrer seg som regel mye, og for mange ulike tema.

Typiske områder mange bekymrer seg for er helse, panikkanfall, jobben, hva andre tenker om en, hva som kan gå galt når man skal ut å reise, bilkjøring, økonomi, at noen man er glad i skal bli utsatt for en ulykke eller dø, å ikke være en god nok mor eller far, å ikke klare å oppnå det man ønsker seg i livet, å miste forstanden eller kontrollen.

Som du sikkert vet finnes det uendelig med muligheter for hva man kan bekymre seg for, og vi har hørt det meste. Hos mange kan også hverdagslige gjøremål føre til sterk bekymring.

Innholdet i bekymringene kan skifte raskt eller periodevis. Noen ganger kan man bekymre seg for mange ulike tema før frokost, andre ganger er det ett tema som er hovedfokus for bekymringene i flere uker.

Spesielt intense bekymringsepisoder kan føre til panikkanfall hos noen, men ikke alle opplever dette. Slike panikkanfall kommer ofte når man ikke klarer å finne en løsning på det man bekymrer seg for. Noen ganger kan anfallene også komme som følge av at man har en følelse av å være på nippet til å miste kontrollen – enten over bekymringene, seg selv, eller sitt eget sinn. Dette er selvfølgelig en svært skremmende opplevelse, men ganske vanlig hos mennesker med generalisert angst. Jeg vil anslå at rundt halvparten av de jeg snakker med har hatt denne opplevelsen.

VANLIG BEKYMRING VS GENERALISERT ANGST

For mennesker som ikke har hatt generalisert angst, kan det være vanskelig å forstå at bekymring kan bli et så stort problem. Mange opplever derfor at de ikke blir tatt på alvor av familie, venner, og helsepersonell, men at de i stedet blir fliret litt av, eller fortalt at de må slutte å bekymre seg så mye.

Men så er det altså slik at et kjernepunkt ved generalisert angst er at man ikke har gode strategier for å slutte å bekymre seg. Man vet rett og slett ikke helt hvordan man skal få dette til på en god måte. Det å bli bedt om å slutte å bekymre seg skaper derfor som regel bare økt uro og frustrasjon.

TYPE 2 BEKYMRING – BEKYMRING FOR BEKYMRING

En type bekymring som er vanlig hos personer med generalisert angst, men ikke hos andre mennesker, er bekymring for egen bekymring. Slik bekymring kommer som regel til overflaten etter at man har bekymret seg en stund for noe, og er blitt ganske stresset. Da kan det komme tanker som:

  • Jeg blir gal!
  • Jeg får panikk!
  • Jeg mister kontrollen!
  • Dette er ikke bra for meg!
  • Jeg må stresse ned, ellers blir jeg syk!

Nesten alle som har generalisert angst bekymrer seg av og til for at bekymringen ikke er bra for dem, enten på kort sikt eller på lang sikt. Og en bekymring absolutt alle har til felles er at de – i alle fall av og til – opplever at de ikke klarer å slutte å bekymre seg.

METAKOGNISJONER HOS MENNESKER MED GENERALISERT ANGST:

I metakognitiv terapi er vi opptatt av det vi kaller metakognisjoner, eller tanker om tanker. De fleste som har generalisert angst vil kjenne seg igjen i noen av metakognisjonene under:

  • Dersom jeg ikke slutter å bekymre meg vil jeg miste kontrollen
  • Bekymring sliter ut kroppen min
  • Bekymring kan gjøre meg gal
  • Jeg har mistet kontrollen over mine bekymringer
  • Bekymringene gjør meg syk

Men også i disse:

  • Bekymring gjør meg bedre forberedt
  • Bekymring hjelper meg å løse problemer
  • Bekymring holder meg trygg
  • Bekymring gjør at jeg ikke går glipp av noe
  • Bekymring gjør at jeg er i forkant
  • Bekymring hjelper meg å prestere

Metakognisjoner er viktige fordi det er disse som avgjør hvordan vi forholder oss til tankene våre. Dersom du tenker at bekymring er nyttig og nødvendig, men også skadelig og ukontrollerbart, har du et problem. Du blir nå nødt til å bekymre deg, men samtidig vil du oppleve bekymringen som ubehagelig og truende. Dette skaper en ond sirkel som det kan være vanskelig å komme seg ut av på egen hånd.

PERSONER MED GENERALISERT ANGST HAR OFTE MANGE TYPER ANGST

Fordi personer med generalisert angst bekymrer seg for mange ulike tema, har de ofte mange ulike typer angst. Av denne grunn har generalisert angst fått tilnavnet “alle angsters mor”.

Bekymring kan nemlig – under noen betingelser – føre til at man utvikler angst.

En person med generalisert angst som bekymrer seg mye for helse vil defor ofte utvikle symptomer på helseangst. På samme måte vil en person som bekymrer seg for sosiale situasjoner utvikle symptomer på sosial angst. Og en person som bekymrer seg for panikkanfall, vil ofte få symptomer på panikklidelse.

Så mange som 75% av de som har generalisert angst har en eller flere andre angstlidelser i tillegg.

Det er likevel nesten alltid generalisert angst som er den underliggende tilstanden, og som må behandles for å oppnå varig bedring.

GENERALISERT ANGST OG DEPRESJON

Omtrent halvparten av de som har hatt generaliert angst i lengre tid vil også ha perioder med depresjon. De fleste forteller at depresjonen kommer i perioder hvor de har slitt seg ut med bekymring og grubling uten å finne løsninger på sine problemer. De kjenner seg overveldet og håpløse.

Mange blir også deprimerte som følge av alle begrensningene angsten fører med seg. De kan for eksempel oppleve at de ikke klarer å være den personen de ønsker å være for seg selv, eller for sine nærmeste. Eller at de ikke klarer å gjøre de tingene som skal til for å få det livet de ønsker seg. De får ikke lenger så mye ut av fine aktiviteter og opplevelser fordi de ikke klarer å være mentalt og emosjonelt til stede. Mange har også mye dårlig samvittighet for at de er fjerne, stressede og irritable mye av tiden.

I tillegg er det svært slitsomt å ha angst – det tar virkelig beslag på store mengder mentale og fysiske krefter.

IKKE GI OPP – DU KAN BLI FRISK!

Når man har gått lenge med et problem uten å komme seg videre, er det lett å gi opp og tenke at man bare er sånn. Dette er utrolig trist, for generalisert angst trenger ikke være vanskelig å behandle.

Dersom du kjenner du deg igjen i beskrivelsene over anbefaler vi deg å oppsøke en terapeut med utdanning i metakognitiv terapi.

Du kan også starte med å lese Pia Callesens selvhjelpsbok: “Grib livet slip angsten”.

Les også våre tanker om uro, og hvordan du kan forstå tilfeldig og forstyrrende uro her.

LES OGSÅ