Agorafobi

Hva er agorafobi?

Agorafobi er en angstlidelse hvor man opplever en intens frykt for steder eller situasjoner hvor det er vanskelig eller pinlig å komme seg unna, eller hvor man ikke kan få hjelp dersom man skulle få et panikkanfall. 

Det er vanlig at man utvikler angst for situasjoner hvor man har fått angst tidligere, eller hvor man tror det er sannsynlig at det vil skje igjen. Drivkraften bak agorafobi er altså frykten for angsten og for nye panikkanfall. Det er derfor ikke selve situasjonen man er redd for, men tanken på at man skal få et anfall og kollapse, besvime, dumme seg ut eller dø.

Agorafobi er en av de alvorligste angstlidelsene, og fører ofte til isolasjon og store begrensninger i livskvaliteten, både for den som rammes og for pårørende. 

Lidelsen er ofte kronisk uten behandling, men med god behandling kan de fleste bli friske på relativt kort tid. Metakognitiv terapi og eksponeringsterapi (ERP) er effektive metoder mot agorafobi. Ved MKT-OSLO har vi ekspertise på begge disse metodene.

Agorafobi og panikklidelse, hva er sammenhengen?

Agorafobi og panikklidelse er to lidelser som ofte opptrer sammen, men er likevel to forskjellige diagnoser. Mange som har agorafobi, har også panikklidelse, men ikke alle. Det finnes to kombinasjoner av lidelsene: 

1. Panikklidelse med agorafobi: Dette er det vanligste, og starter som regel med at man får et panikkanfall, og så blir redd for å få nye anfall. Derfor begynner man å unngå steder og situasjoner hvor man frykter at det kan skje. Her er panikklidelsen hovedproblemet, som så fører til agorafobi.
2. Agorafobi med panikklidelse: Dette er en sjeldnere variant. I disse tilfellene er agorafobien den primære lidelsen, selv om du også opplever panikkanfall. Frykten for å være i visse situasjoner er da sterkere enn frykten for selve anfallet.

Hva er årsakene til agorafobi?

Agorafobi starter ofte etter at man har opplevd ett eller flere panikkanfall. Frykten for nye anfall fører til at man begynner å unngå steder eller situasjoner man forbinder med angsten. Dessverre fører dette som regel til at angsten øker, og at man begynner å unngå stadig flere situasjoner. 

Som regel er det ikke selve situasjonen man er redd for, men:

• å få sterk angst
• kollapse, besvime eller dumme seg ut
• miste kontrollen, bli gal, eller dø
• ikke klare å komme seg bort fra situasjonen og i trygghet.

Mestringsstrategier

For å unngå at dette skal skje, tar de fleste i bruk mestringsstrategier som å kjøre eller sykle heller enn å gå, ha med seg en trygg person, planlegge pauser, eller ha klar en fluktstrategi. De fleste følger mye med på angsten (trusselmonitoring), og bruker mye tid på å gruble og bekymre seg for å ligge i forkant av angsten.

Dessverre fører disse strategiene til det motsatte av det man ønsker. Jo mer man prøver å kontrollere angsten, desto mer redd blir man for at man ikke klarer seg uten disse strategiene. 

Unngåelsesatferd

Alle situasjoner hvor man kan føle seg fanget og hvor det ikke er lett å komme seg unna, kan i utgangspunktet utløse angst. Noen unngår de fryktede situasjonene helt, mens andre tvinger seg til å gjøre det de er redde for, men med sterkt ubehag. 

Vanlige eksempler på situasjoner som folk med agorafobi unngår, er:

• Å være alene utenfor hjemmet.
• Folkemengder og offentlige steder
• Kjøpesentre, butikker, restauranter.
• Åpne plasser, lukkede rom, og høye etasjer.
• Offentlig transport (buss, tog, fly, trikk).
• Å stå i kø, kjøre langt, sitte på i bil, eller delta i møter.
• Kino, teater, heis, tunneler, broer, og venterom.

En del unngår å gå ut av hjemmet i det hele tatt, og for noen kan selv det å gå til postkassen skape sterk angst. 

Når man først har fått agorafobi, opprettholdes lidelsen av vedvarende bekymring, symptommonitorering, unngåelse, og angst for angsten.

Behandling av agorafobi 

Agorafobi kan være tungt å leve med, men heldigvis finnes det god hjelp. Målet med behandlingen er å redusere opprettholdende tankemønstre og unngåelsesatferd, og å hjelpe deg å mestre angsten på nye måter slik at du kan bli trygg på at den ikke er farlig.

Metakognitiv terapi og eksponeringsterapi (ERP) er to effektive behandlingsmetoder mot agorafobi. Mens ERP fokuserer på eksponering, er metakognitiv terapi et mer skånsomt alternativ som først tar tak i de mentale prosessene som opprettholder angsten, før man reduserer unngåelse. Vår erfaring er at en kombinasjon av disse metodene ofte gir best resultater.

Mange opplever at det er vanskelig å eksponere seg på egen hånd. Derfor vil en del av behandlingen som regel innebære at vi blir med deg ut der angsten er, enten på øret (via telefon) eller at vi fysisk blir med deg ut på bussen, i heisen, eller på kjøpesenteret. Vi tilbyr hel- og halvdagsopplegg med eksponering, og kan også være med deg ut over flere dager. Dette er en svært effektiv måte å jobbe på, og fører ofte til rask bedring.

Vi starter alltid med en time hvor vi kartlegger hva som opprettholder angsten for deg, og hva som skal til for at du skal bli frisk. De første behandlingstimene vil som regel handle om å hjelpe deg å redusere opprettholdende tankemønstre og jobbe med nye måter å håndtere angst på. Først når du har gode mestringsverktøy, vil fokuset gå over til eksponering.

Varigheten av behandlingen varierer, men mange opplever betydelig bedring etter bare 8–12 timer. Noen trenger flere timer, og vi tilpasser alltid behandlingen etter behov. Vi har lang erfaring med å behandle agorafobi, og vi vet at det er fullt mulig å ta livet tilbake.

‍