Helseangst (hypokondri)

Hva er helseangst?

Helseangst (også kalt hypokondri eller sykdomsangst) er en angstlidelse preget av en vedvarende og overdreven frykt for å ha en alvorlig sykdom. Denne frykten er til stede selv om medisinske undersøkelser ikke finner noen fysisk årsak. Det er også mulig å ha helseangst selv om du faktisk har en sykdom. Når bekymringen for egen helse blir så overveldende at den forstyrrer hverdagen, kaller vi det helseangst.

Folk som sliter med helseangst bruker mye tid på å:

• Sjekke kroppen for symptomer.
• Bekymre seg for sykdommer.
• Tolke vanlige kroppslige signaler som tegn på noe farlig.

Mange bekymrer seg for spesifikke sykdommer som kreft, ALS, MS og hjertesykdom, men man kan også ha en generell angst for å være syk. Frykten fortsetter ofte selv om legen sier at alt er normalt, eller den flytter seg til et nytt symptom. En vanlig hodepine blir kanskje til frykt for hjernesvulst, eller en vanlig føflekk til en bekymring for kreft.

Estimat viser  at rundt 4-5% av folk i vestlige land opplever helseangst i løpet av livet. Angsten kan ta mye energi og påvirke livskvaliteten i stor grad. Den gode nyheten er at helseangst har svært god prognose med riktig behandling.

Symptomer på helseangst tolkes ofte som tegn på alvorlig sykdom. En vanlig muskelrykning kan for eksempel oppfattes som tegn på en alvorlig nervesykdom, eller mild hodepine kan tolkes som en hjernesvulst.

Årsaker til helseangst

Det finnes ikke én enkel årsak til helseangst. Angsten oppstår som regel fra en blanding av psykologiske, genetiske og miljømessige faktorer:

• Tidligere sykdom: Har du selv eller en nær person opplevd en alvorlig sykdom, kan det øke risikoen for å utvikle helseangst. En traumatisk opplevelse med sykdom eller død i familien kan utløse frykt og angst.
• Arv: Noen har en genetisk sårbarhet for angst, som kan gjøre dem mer utsatt for helseangst.
• Oppvekst: Å vokse opp med foreldre som var overdrevent bekymret for sykdom, kan bidra til at man selv utvikler lignende mønstre.
• Internett: Med enkel tilgang til informasjon på nettet er det lett å google symptomer og feiltolke dem.

Men selv om disse faktorene kan øke sjansen for å få helseangst, er de ikke grunnen til at problemet fortsetter. Det som opprettholder helseangst over tid, er måten du forholder deg til negative tanker om helsen på.

Den onde sirkelen: Hva opprettholder helseangst?

Helseangst opprettholdes av selvforsterkende tankemønstre og handlinger. Mye av det man gjør for å håndtere angsten føles hjelpsomt der og da, men gjør angsten verre over tid. Dette skaper en ond sirkel som det kan være vanskelig å bryte. 

• Uhensiktsmessige antagelser om bekymring: Mennesker med helseangst er ofte overbevist om at bekymring er en viktig måte å holde seg trygg på. De tenker at det er nyttig å forberede seg på det verste, og at det kan hjelpe dem å oppdage farlige sykdommer tidlig. Samtidig føler de at de ikke har kontroll over bekymringene og ikke klarer å stoppe tankene om helsen. Dette fører til at de stadig starter å bekymre seg, men ikke klarer å stoppe. Bekymringen skaper angst, og utløser trang til å søke trygghet gjennom sjekking, googling og spørre andre.
• Konstant bekymring og grubling: Du bruker mye tid på å bekymre deg og gruble over helsen din, noe som forsterker angsten.
• Overdreven sjekking: Du er konstant på vakt og sjekker kroppen etter tegn på sykdom, for eksempel ved å kjenne etter kuler eller pulsen din. Noen ganger hjelper det, men ofte fører det til mer bekymring.
• Unngåelse: Du unngår situasjoner som kan trigge frykt. For eksempel legebesøk, artikler, nyheter og samtaletema knyttet til sykdom. Du kan også unngå legebesøk av frykt for å få en diagnose. 
• Søke etter trygghet: Du googler symptomer, eller spør venner og familie om de tror du er syk eller at symptomene dine er farlige.

Disse handlingene gir ofte en midlertidig følelse av lettelse og kontroll, men jo mer du bekymrer deg, sjekker, og unngår, desto mer vokser angsten. Dette skaper en ond sirkel som forsterker både fysiske symptomer og angst.
Les mer om tanke- og handlingsmønstre som opprettholder psykiske lidelser her: Det kognitive oppmerksomhetssyndromet (CAS).

Vanlige atferdsmønstre og unngåelse

Folk som sliter med helseangst utvikler ofte spesifikke atferdsmønstre for å takle angsten. Disse handlingene gir en midlertidig følelse av lettelse, men forverrer problemet på sikt.

• Hyppige legebesøk eller turer til legevakten, eller man unngår å gå til legen til tross for at man har symptomer som bør sjekkes ut.
• Konstant selv-diagnostisering ved å søke etter symptomer på nettet (Dr. Google).
• Unngåelse av fysisk aktivitet i frykt for at økt puls er et tegn på hjerteproblemer.
• Overdreven fysisk sjekking av kroppen (for eksempel ved å kjenne etter kuler eller svulster).
• Unngåelse av personer som er syke.
• Konstant behov for trygging fra venner eller familie.
• Unngåelse av TV-programmer, filmer, eller samtaler om sykdom

Hvordan bli frisk fra helseangst?

For å bli kvitt helseangst er det avgjørende å bryte de onde sirklene som opprettholder lidelsen. Behandlingen fokuserer på å redusere tanke- og handlingsmønstre som holder angsten i gang.

Dette innebærer å:

• Redusere overtenking: Redusere tiden du bruker på å tenke på sykdom og symptomer.
• Redusere sjekking: Lære å flytte fokuset bort fra kroppens signaler og slutte med overdreven kroppssjekking.
• Slutte å unngå: Gradvis slutte å unngå ting, slik at du kan leve mer fritt igjen.
• Endre tankemønstre: Jobbe med den grunnleggende tanken om at bekymring er en effektiv måte å håndtere frykt på, og oppdage at du kan styre hvor mye tid du bruker på bekymring og grubling. 

Ved å snu disse mønstrene, kan du gradvis redusere angsten.

Helseangst hos barn

Alle barn bekymrer seg for helsen av og til, men hvis bekymringen varer over tid og fører til mye uro, kan det være et tegn på helseangst. Barn med helseangst kan enten bekymre seg for å være syke selv om de ikke har symptomer, eller de kan tolke normale symptomer som hodepine eller vondt i magen som tegn på alvorlig sykdom. Barnet kan også søke mye trygging fra foreldre eller andre voksne.

Når bør du søke hjelp?
Start alltid med en legetime for å utelukke fysiske årsaker til plagene. Prøv å holde dere til én fast lege som barnet stoler på. Husk at symptomene oppleves som helt ekte for barnet. Hvis bekymringene påvirker barnets hverdag på skolen eller i sosiale settinger, eller hvis de varer i flere uker, er det lurt å kontakte en psykolog eller annen spesialist innen psykisk helse.

Helseangst hos folk med fysisk sykdom

Mange som har, eller har hatt, alvorlige sykdommer, som for eksempel kreft eller hjertesykdom, utvikler helseangst i tillegg. Angsten kommer da på toppen av sykdommen, og blir en tilleggsbyrde. Mange tror at det ikke er mulig å få hjelp med helseangst når man faktisk er syk, men det stemmer ikke. Helseangst handler om hvor mye tid du bruker på å tenke på sykdom og bekymre deg, og det kan reduseres selv om du er syk. Metakognitiv terapi kan være spesielt nyttig her, siden metoden ikke fokuserer på om tankene om sykdom er sanne eller ikke, men på hvordan du forholder deg til tankene.

Helseangst by proxy - når du bekymrer deg for andres helse

Dette er en form for helseangst hvor man har en intens, tvangsmessig bekymring for en annen persons helse. Det vanligste er å bekymre seg for sykdom hos barn, men noen kan også bekymre seg overdrevent for partneren sin. Personer med denne formen for helseangst har ofte helseangst eller generalisert angstlidelse selv. 

Angsten er preget av en vedvarende frykt for at den andre personen har en alvorlig, uoppdaget sykdom som helsepersonell har oversett. Dette kan føre til at man:

• Sjekker barna mye for tegn på sykdom.
• Tar barna med på unødvendig mange legebesøk. 
• Bekymrer seg konstant for familiens helse. 

Tilstanden er like plagsom som vanlig helseangst og kan føre til betydelig stress. Den kan også påvirke barna negativt ved at de lærer uheldige måter å forholde seg til helse på. Helseangst by proxy behandles på samme måte som annen helseangst.

Når bør du søke hjelp?

Det kan være vanskelig å vite når du bør søke hjelp. Her er noen tegn på at det kan være lurt å ta kontakt med en profesjonell:

• Frykten påvirker hverdagen din i stor grad, og hindrer deg fra å leve normalt.
• Du bruker flere timer hver dag på bekymring.
• Du unngår å dra til lege, eller bruker unødvendig mye penger på private helsetjenester.
• Angsten skaper problemer i nære relasjoner.
• Din egen innsats for å håndtere helseangst ikke lenger er tilstrekkelig.

Behandling av helseangst

Helseangst lar seg behandle med svært god prognose. Metakognitiv terapi er i dag den mest effektive behandlingen vi har for helseangst. Metoden fokuserer på å endre tankeprosessene som opprettholder angsten, ikke tankeinnholdet. Målet er å redusere bekymring, symptommonitorering, og den atferden som opprettholder problemet.

• Metakognitiv terapi (MCT): Mange opplever betydelig bedring eller blir helt friske etter kun 8–12 timer. Metakognitiv terapi gir deg verktøy til å ta kontroll over egne tanker og redusere overfokusering på symptomer.
• Kognitiv atferdsterapi (CBT): Hjelper deg å gjenkjenne og endre negative tanker, samt redusere atferd som konstant kroppssjekking og unngåelse.
• Medisiner: Antidepressiva (SSRI) kan av og til brukes som supplement til terapi for å senke angstnivået og gjøre det lettere å jobbe med angsten. Vi anbefaler vanligvis å prøve behandling først. Ofte fungerer det bedre enn medisiner.

Selvhjelp ved helseangst

Selv om profesjonell hjelp ofte er nødvendig, finnes det ting du kan gjøre selv for å håndtere helseangst. Det viktigste er å redusere tiden du bruker på grubling og bekymring, og å slutte å monitorere kroppen konstant for symptomer.

Disse tipsene kan ikke erstatte profesjonell hjelp, men kan være et godt supplement:

• Begrens bekymring: Sett av en bestemt tid hver dag (for eksempel 15 minutter) hvor du tillater deg å bekymre deg. Resten av dagen lar du bekymringstankene være uten å respondere på dem.
• Stopp kroppssjekking: Reduser tiden du bruker på å undersøke kroppen din. Kanskje det holder å sjekke i 5 minutter om dagen på et bestemt tidspunkt?
• Flytt oppmerksomheten: Bruk mindre tid på å kjenne etter og fokusere på symptomer og øv på å rette oppmerksomheten mot det du holder på med og andre ting enn symptomene dine. 

Husk at selvhjelp har sine begrensninger. Ikke nøl med å søke profesjonell hjelp hvis helseangsten påvirker livskvaliteten din betydelig.

Her er noen ressurser du kan bruke for å komme i gang med selvhjelp for helseangst: 

Gratis video:Hvordan slutte å bekymre deg for helsa selv om du har symptomer

Bloggposter: Våre 4 beste råd mot hypokondri

Helseangst og fysiske symptomer - årsaker og behandling!

Medlemsportal (3 dager gratis prøvetid, deretter 499,- per måned): Her finner du mange videoer som viser deg hvordan du kan jobbe med helseangst på egen hånd, i tillegg til videoer om hvordan du kan jobbe med angst generelt, og for eksempel redusere grubling og bekymring.

Vil du ha hjelp?

Ved MKT-OSLO har vi ekspertise på behandling av helseangst hos både barn og voksne. Ta gjerne kontakt hvis du kjenner deg igjen i symptomene og ønsker hjelp eller mer informasjon. (Dersom du ønsker hjelp til et barn eller en ungdom med helseangst, ta kontakt for å høre hvem av oss som jobber med disse aldersgruppene). Du kan også lese mer om oss og bestille time direkte her. Vi gleder oss til å snakke med deg. 

Kilder:

• Folkehelseinstituttet
• NHI.no
• NHS 
• National Library of Medicine 
• https://childmind.org
• Metacognition and Health Anxiety