Hypokondri: Våre 5 beste råd

Hva er hypokondri? Definisjon og symptomer

Hypokondri (også kalt sykdomsangst eller helseangst) er en angstlidelse hvor man har en vedvarende og overdreven frykt for å være alvorlig syk.

Alle bekymrer seg for helsen iblant, og det er viktig å skille mellom vanlige helsebekymringer og hypokondri. For en hypokonder kan angsten utløses av nesten hvilke som helst symptomer, også symptomer som folk uten helseangst nesten ikke ville lagt merke til. Angsten er ute av proporsjon med de fysiske symptomene, og fortsetter selv etter at legen har sagt at du er frisk.

Hvilke symptomer og sykdommer personen med hypokondri er bekymret for, kan variere over tid. Du kan lese mer om symptomer ved hypokondri her.

Hvorfor får man hypokondri?

Livet er usikkert, og det er umulig for oss å forutse hva livet måtte bringe av opp- og nedturer. Det innebærer blant annet at vi ikke kan vite med sikkerhet om forholdet vårt vil vare evig eller ikke, hvilke sykdommer som kan komme til å ramme oss, hva andre egentlig synes om oss, og om det vil bli krig i verden i løpet av vår levetid. 

De fleste av oss aksepterer at det er en viss risiko for at vi kan dø av et hjerteinfarkt, og at det er umulig å eliminere den risikoen. Vi kan selvsagt bidra til å minske den ved å spise sunt og bevege oss, men uansett hvor lite vi røyker, hvor sunt vi spiser og hvor mye vi trener, kan vi aldri fjerne risikoen fullstendig.

De fleste aksepterer også at vi kan bli smittet av et virus eller en bakterie. Vi kan redusere risikoen for smitte ved å følge helsemyndighetenes råd, men det er umulig å sikre oss 100 %. Den eneste måten å være helt sikre på å unngå smitte på, er å isolere oss fullstendig, og hvis vi skal leve et godt liv, er ikke det hensiktsmessig. Derfor er det viktig at vi lærer oss å akseptere og tåle den usikkerheten livet innebærer.

De fleste av oss klarer å leve helt fint med denne usikkerheten. Men for noen føles den så vanskelig å leve med, at de utvikler strategier som holder sykdomsangsten i gang.

Det skjer ofte på grunn av det vi kaller metaantagelser, altså antagelser du har om dine egne tanker og følelser. For eksempel kan du ha en antagelse om at det å gruble over symptomene er den eneste måten å forhindre en alvorlig sykdom på, eller at det er viktig å sjekke kroppen for å være trygg. Disse antagelsene driver deg til å bruke strategiene under, som igjen opprettholder den angsten.

Den onde sirkelen som kjennetegner en hypokonder:

• Sjekking og grubling: De fleste hypokondere bruker mye tid på å kjenne etter i kroppen, sjekke puls, føflekker, eller indre symptomer, og gruble over hva de kroppslige symptomene betyr.
• Bekymring: Du bruker mye tid og krefter på å bekymre deg for å være syk. Tanker som 'Tenk hvis dette er tegn på hjernesvulst', 'Tenk hvis jeg venter med å gå til legen og så er det for sent?' eller 'Tenk om legen har oversett noe?' opptar mye av hverdagen din, og hindrer deg i å leve normalt.
• Googling: Du googler ting som “ondartet kreft symptomer”, “tidlige tegn på hjerteinfarkt” eller “hjerteinfarkt ung”. Det kan bli en besettelse, der du konstant leter etter mer informasjon og sammenligner ulike nettsider. Jo mer du leser, jo mer usikker blir du, og desto mer øker trangen til å google mer.
• Søken etter bekreftelse: Mange spør også om bekreftelse fra andre, som for eksempel 'Du tror vel ikke jeg har en hjertesykdom? eller Tror du dette kan være kreft?' Dette kan slite på relasjoner, og være en utfordring for den som lever med en hypokonder.
• Hyppige legebesøk: Målet med å gå til legen er ofte å bli 100 % sikker på at hjertet fungerer som det skal, eller at du ikke har en alvorlig sykdom, slik at du kan slutte å bekymre deg for det. Etter hvert som legen begynner å mistenke at du har hypokondri, kan han eller hun slutte å henvise deg videre til spesialister. Det kan føre til at du tenker legen har oversett noe, og at du begynner å gå til private klinikker for 'second opinions.'

Disse strategiene kan føles beroligende der og da, men på sikt forsterker og forlenger de angsten. For selv om du kan føle deg roligere like etter at du har sjekket et symptom, fått en bekreftelse, eller undersøkt noe hos legen, vil det alltid dukke opp en ny bekymring, og så er angsten i gang igjen. Problemet oppstår når hele livet ditt begynner å dreie seg om angst for sykdom.

Behandling av hypokondri: Slik kan du tåle usikkerheten

Behandling av hypokondri handler om å jobbe med å akseptere livets usikkerhet, at du er dødelig og at du kan rammes av sykdom. Samtidig får du hjelp til å endre måten du forholder deg til tankene dine på, og redusere tiden du bruker på tankestiler som øker og opprettholder angst (bekymring, grubling, tviling, og symptommonitorering). Det er lettere å akseptere at du kan bli syk når du ikke hele tiden tenker på det.

Det kan også være lurt å øke din egen toleranse for usikkerhet. For å få til dette, er det hjelpsomt å prøve å omfavne usikkerheten heller enn å minimere/eliminere den. Gjennom å gjøre det, kan du nemlig illustrere for seg selv at usikkerheten ikke er farlig, men noe du er nødt til å leve med.

Her er noen eksempler på hvordan du kan øke toleransen din for usikkerhet:

• Bruk mindre tid og krefter på å prøve å få oversikt og kontroll: Slutt å google og sjekke. Uansett hvor mye du googler og sjekker, og uavhengig av hvor mange bekreftelser du får fra andre, vil du aldri kunne bli 100 % sikker på at du er frisk. Du kan ikke google eller bekrefte deg vekk fra usikkerheten. Disse strategiene funker der og da, men opprettholder problemet på sikt.
• Øv på å tåle usikkerheten: Se på usikkerhet som en fobi. Hvis du har edderkoppfobi kan du illustrere for deg selv at den hårete husedderkoppen ikke er farlig ved å hilse på den, og hvis du har en «usikkerhetsfobi» kan du eksponere deg ved å oppsøke usikkerheten.
• Jobb med å akseptere din egen dødelighet: Jobb med å akseptere at du, som alle andre, kan rammes av sykdom, og at du er dødelig. Det er ingen som kan gi deg garantier mot det.
• Reduser tiden du bruker på bekymring og grubling: Jo mer du bekymrer deg og tenker på sykdom, jo mer øker angsten, og jo vanskeligere blir det å legge fra deg sjekking, googling, og søken etter bekreftelse. Når du reduserer tiden du bruker på å tenke på sykdom, gir angsten i stor grad slipp av seg selv.
• Endre metaantagelsene dine: handler ikke bare om å redusere bekymring, men også om å endre de underliggende tankene som gjør at du fortsetter å bekymre deg. Hvis du for eksempel tenker at bekymring hjelper deg å være forberedt, eller at det er farlig å slutte å sjekke kroppen din, vil du ikke være motivert til å gi slipp på disse strategiene. Ved å utfordre disse overbevisningene, vil du oppdage at det blir lettere å stå i usikkerhet, og at du ikke lenger har like mye behov for alle mestringsstrategiene du pleide å bruke.