Hvis du sliter med angst, så vil du sannsynligvis kjenne deg igjen i flere, og kanskje alle.

De 5 vanligste årsakene til angst:

1. Du bekymrer deg mye.
2. Du vet ikke hvordan du skal slutte å bekymre deg.
3. Du følger med på ubehag og fare.
4. Du bruker mye tid på å analysere angsten din.
5. Du prøver ofte å dempe angsten.

Og der har du det:

Dette er de 5 vanligste årsakene til angst.

Overraskende nok, så har de lite eller ingenting å gjøre med livet eller barndommen din.

Men hva betyr det egentlig? La oss se nærmere på hvert av punktene:

1.Du bekymrer deg mye

Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring her.

Hvis du sliter med angst, så er det nesten garantert at du bekymrer deg mye.

Hvorfor det?

Jo, fordi bekymring skaper og vedlikeholder angst. Det er faktisk nesten ikke mulig å ha en angstlidelse uten å bekymre seg en god del.

Men hva skal jeg gjøre med det, tenker du kanskje? Jeg kan jo ikke akkurat bare slutte å bekymre meg.

Men det kan du faktisk:

Forskning viser helt tydelig at bekymring er en tankeprosess som vi har full kontroll på. Det er bare ikke alle som vet hvordan de skal ta den kontrollen.

Les mer om det her: 7 råd mot bekymring som faktisk fungerer!

Noe som tar oss til neste punkt:

2. Du vet ikke hvordan du skal slutte å bekymre deg

Det er mange måter å prøve å stoppe bekymring på.

Ikke alle fungerer like godt:

Hvis du sliter med angst, så bruker du sannsynligvis strategier som fungerer dårlig.

Det gjør at du ikke klarer å slutte å bekymre deg, og at du opplever bekymringen som ukontrollerbar.

Ja, kanskje til og med farlig.

Men selv om du ikke klarer å slutte å bekymre deg, så betyr ikke det nødvendigvis at det ikke er mulig.

Det betyr bare at du ikke vet hvordan du skal gjøre det.

Dette er kanskje den aller vanligste årsaken til angst. Særlig i kombinasjon med punktet over.

Last ned våre beste tips til å slutte å bekymre deg så mye her.

Men det er flere vanlige grunner til angst:

3. Du følger med på ubehag og fare

De fleste som sliter med angst, følger med på ubehag og fare. Det er mange måter å gjøre det på:

Du kan følge med på:

• uro og angstsymptomer (hvis du har panikkangst)
• symptomer i kroppen og tegn til sykdom (hvis du har helseangst)
• tegn til at andre kjeder seg eller ikke liker deg (hvis du har sosial angst)
• skumle folk på gata (hvis du har blitt overfalt og har PTSD)
• Kvalme (hvis du er redd for å kaste opp)

Dette kaller vi trusselmonitorering: Å følge med på fare.

Å følge med på det som er ubehagelig og skummelt gir mening. Det er forståelig at du gjør det.

Men det fungerer dessverre ikke så godt:

I stedet får du mer angst.

Det du retter oppmerksomheten mot får du nemlig mer av. Når du retter fokuset mot angst og uro, finner du mer av det.

I tillegg blir du skikkelig god til å kjenne etter:

Faktisk styrker hjernen nervebanene som fanger opp de signalene du følger med på. Du ender dermed opp med å få flere og sterkere symptomer.

Det er heller ikke mindre sannsynlig at du får et panikkanfall eller kaster opp når du følger med på symptomene.

Faktisk ser det ut til å være omvendt.

Heldigvis kan du snu utviklingen:

Du kan lære å flytte fokuset bort fra symptomer og rette det mer fleksibelt mot andre ting i hverdagen som du heller vil ha fokus på.

Da lærer du hjernen din at symptomene ikke er viktige, og at de ikke trenger å få så mye plass. Sånn kan du få mindre symptomer i løpet av ganske kort tid.

Vet du ikke hvordan du skal gjøre det? Meld deg på vår online workshop mot bekymring og angst, eller book time hos en av våre psykologer, så hjelper vi deg.

4. Du bruker mye tid på å analysere angsten din

Mange som sliter med angst og uro grubler og analyserer mye.

Ofte flere timer om dagen.

Målet er nesten alltid å finne ut hva som som trigger perioder med økt angst, og hva som ligger bak gode dager og perioder.

Forståelig nok.

Å ha angst er ekstremt slitsomt og ubehagelig, og selvfølgelig har du lyst til å finne ut hvordan du kan få mindre av det.

Det høres fornuftig ut, men fungerer dessverre sjelden etter hensikten.

I stedet får angsten mer plass og makt i livet ditt gjennom at du tenker så mye på den.

Hvordan ser det ut?

La oss ta et eksempel som mange kan kjenne seg igjen i:

Du våkner med angst og begynner å tenke:

Hvorfor har jeg angst i dag? Var det noe som skjedde i går?

Har jeg?

• Fått for lite søvn?
• Tatt for lite vare på meg selv?
• Stresset for mye?
• Gjort for mye?

Eller er det noe med:

• Jobben?
• Forholdet?
• Livet?
• Barndommen?

Mange vurderer frem og tilbake hvorvidt de burde si opp jobben, jobbe mindre, bytte avdeling, flytte, trene mer, hva angsten kommer av, og hva som skaper mer og mindre angst.

Å analysere livet sitt på jakt etter svar, kaller vi grubling.

Hvis det fungerte skulle du ha fått mindre angst av det.

Men det er altså nesten alltid det motsatte som skjer.

Du kan begynne å tvile på om livet ditt egentlig er som det burde være.

Du ender opp med å være mye inne i ditt eget hode, og lite tilstede i det som skjer rundt deg.

Og hvis du tenker mye på triste og kjipe hendelser fra fortiden som kan forklare hvorfor du har angst, vil du gjerne også føle deg trist og håpløs.

Grubling er faktisk en av de største grunnene til at angst ofte fører til depresjon.

Mange har en tanke om at hvis de bare kan finne svaret på hvorfor de har angst, så kan de bli friske. Eller i alle fall bedre.

Men det er dessverre lite som tyder på at det fungerer sånn.

Dette er en ide fra tradisjonell psykologisk teori som ikke ser ut til å holde vann.

At angst kan kureres gjennom bedre selvforståelse, plutselig innsikt, eller gjennom å gjenoppdage minner fra barndommen, er en myte.

Realiteten er at hvis du gjør endringer i livet ditt med et mål om å bli kvitt angst, følger angsten ofte med på lasset.

Du får altså ikke mindre angst av å forstå deg selv bedre.

Du får mindre angst av å tenke mindre på angsten, og på hva den betyr i livet ditt.

5. Du prøver ofte å dempe angsten

Du har sikkert hørt at du bør finne måter å dempe angsten på.

At du kan bli kvitt angst gjennom å endre vaner.

For eksempel at det skal hjelpe å:

• Trene mer.
• Drikke mindre kaffe og alkohol.
• Sove bedre.
• Leve roligere.
• Stresse mindre.
• Gjøre pusteøvelser.

Det er bare delvis sant.

Du kan dempe angsten midlertidig ved hjelp av pusteøvelser, stressmestring, og lignende råd.

Men på sikt øker det angsten.

Når du prøver å dempe angsten forteller du nemlig hjernen din at angst er farlig, og at det er veldig viktig å holde symptomene under kontroll.

Hjernen er skapt for å unngå fare: Så den prøver å hjelpe deg ved å gjøre deg mer oppmerksom på angstsymptomene, og mer redd for dem.

Det blir en ond sirkel.

Du får mer og mer angst for angsten.

Jo mer tid og krefter du bruker på å dempe angsten, jo mer angst får du.

Å dempe angst fører altså til mer angst.

Når du lever etter å dempe angst, er det også lettere for at du begynner å la angsten bestemme hva du kan og ikke kan gjøre.

Da vil livet fort få mange begrensninger. Du vil føle at du ikke kan gjøre som du vil. Mange hverdagslige gjøremål - som å ta bussen eller gå på butikken - blir skumle.

Det er et kjipt sted å være.

Hvis du har det sånn og merker at du begynner å unngå mer og mer, kan det være lurt å bestille en time hos psykolog for å få hjelp med å snu mønsteret.

Så hvordan kan jeg få mindre angst? 

Veien ut av angst er å gjøre det motsatte av det som skaper og opprettholder angst.

For å få mindre angst, må du:

• Bruke mindre tid på bekymring.
• Fokusere mindre på det som gir deg angst.
• Bruke mindre tid på å analysere angsten.
• La symptomer komme og gå uten å dempe eller prøve å bli kvitt ubehaget.
• Ikke la angsten bestemme hva du skal og ikke skal gjøre. Du bestemmer!

Angstbehandling som fungerer godt og skaper holdbare resultater, er basert på disse prinsippene.

Hvilke behandlinger er det?

De mest effektive behandlingene mot angst er:

• Metakognitiv terapi
• Kognitiv terapi
• Ekspoeringsterapi (ERP)

Metakognitiv terapi ser ut til å være den mest effektive allround-behandlingen for angst.

Kognitiv terapi fungerer også godt, men ikke like godt som metakognitiv terapi.

Eksponeringsterapi hjelper raskt mot panikkangst og ocd, men er ofte ekstremt ubehagelig. Derfor klarer ikke alle å gjennomføre behandlingen slik at de får resultater.

Eksponeringsterapi tar heller ikke tak i tankemønstre som ofte kan opprettholde angsten eller skape tilbakefall.

Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring her.

Finn en psykolog som er god på angst

En psykolog kan hjelpe deg å finne ditt angstmønster, og å snu det.

Men husk å finne en psykolog som er god på angst. Ikke alle psykologer er det.

Jeg håper denne artikkelen var nyttig for deg, og at du fikk noen nye perspektiver som du kan bruke til å komme videre med, eller aller helst bli kvitt angstproblemet for godt.

Del gjerne artikkelen med venner og familie som kan ha nytte av den.

Vil du høre mer fra mkt-oslo? Meld deg på nyhetsbrevet vårt, og få tips, råd, og tekster om angst, overtenking, depresjon, og ocd i innboksen hver uke.

‍

Les også vår bloggpost om 5 feil du gjør som opprettholder panikkangst