Metakognitiv terapi: En banebrytende ny behandling for generalisert angst

Personer med generalisert angst bekymrer seg for mange områder i livet. Bekymringen forstyrrer hverdagen, og fører til fysiske symptomer som uro, rastløshet, utmattelse, konsentrasjonsproblemer og søvnvansker. Angsten kan føles overveldende, og de fleste bruker mye tid på å prøve å kontrollere eller unngå bekymringene sine.

Du har kanskje hørt at generalisert angst skyldes traumatiske opplevelser, arv, og negative tankemønstre. Men metakognitiv terapi gir et annet perspektiv enn tradisjonelle terapier: Problemet er ikke innholdet i bekymringene dine, men hva du tenker om bekymring.

Bekymringsmønsteret ved generalisert angstlidelse

Folk med generalisert angst føler seg ofte fanget i et mønster. Kanskje du kjenner deg igjen?

• En triggertanke dukker opp (for eksempel: 'Tenk hvis jeg mister jobben?').
• Du begynner å bekymre deg for tanken. Målet er kanskje å bli kvitt tanken eller å være forberedt på det verste.
• Hvis du ikke finner en løsning, kommer det gjerne flere bekymringer.
• Hvis du tror bekymring er farlig eller umulig å kontrollere, begynner du kanskje å bekymre deg for selve bekymringen, og du kan bli redd for å miste kontrollen eller 'bli gal'.
• Når du prøver å stoppe eller få bort bekymringen (for eksempel ved hjelp av mindfulness, ved å søke bevis eller bekreftelse, eller ved å tenke positivt) og det ikke fungerer, forsterker det troen på at bekymring ikke kan kontrolleres.
• Mønsteret gjentar seg.

Hvorfor tradisjonelle terapier ikke fungerer så godt mot generalisert angst

Vanlige behandlingsformer som kognitiv atferdsterapi (CBT) og mindfulnessbasert stressreduksjon (MBSR) fokuserer på å endre negative tanker, bruke avslapningsteknikker og pusteteknikker, og på å finne løsninger og mestringsstrategier. Disse metodene kan hjelpe på kort sikt, men kan også virke mot sin hensikt og hindre bedring fordi de ikke tar tak i kjerneproblemet - nemlig hvordan personer med generalisert angst forholder seg til bekymringstanker, og hva de tenker om selve bekymringsprosessen.

Kognitiv atferdsterapi fokuserer først og fremst på å endre negative tanker til mer realistiske eller positive tanker, mens man i mindfulness jobber med avslapning og aksept. Disse metodene er ikke ideelle for generalisert angst, siden de på mange måter bygger opp under ideen om at bekymring og angst må kontrolleres eller fjernes.

'Tankene dine er ikke viktige, men hvordan du responderer på dem er'. Adrian Wells, psykolog og opphavsmannen til Metakognitiv Terapi.

I mindfulnessbaserte terapier jobber man med avslapningsøvelser og aksept, men øvelser for å roe ned hjelper ikke på sikt hvis man ikke tar tak i årsaken til at angsten stadig blusser opp igjen.

I kognitiv atferdsterapi kan behandlingen for eksempel bestå av å diskutere sannsynligheten for at ulike scenarioer vil skje, eller planlegge hvordan man skulle håndtert dem dersom de skulle skje. Målet er å redusere bekymring og angst, men fremgangsmåten ligner på det folk med generalisert angst allerede gjør - nemlig å planlegge for ulike scenarioer, vurdere sannsynlighet, og søke etter bekreftelse.

Terapien kan fort bli en endeløs prosess hvis den skal gå ut på å ta tak i hver eneste nye bekymring og angstfølelse. En mer varig løsning er å endre på hvordan du forholder deg til selve bekymringsprosessen. I metakognitiv terapi er løsningen er den samme uansett hvilken bekymringstanke som dukker opp.

Metakognitiv terapi - en mer virksom behandling for generalisert angst

Metakognitiv terapi ble utviklet spesielt for å behandle generalisert angstlidelse, og studier viser at det er den mest effektive behandlingsmetoden. Mens kognitiv atferdsterapi (CBT) har en suksessrate på rundt 50%, har metakognitiv terapi (MKT) en betydelig høyere bedringsprosent på omtrent 80%, med færre tilbakefall. En av grunnene til at metakognitiv terapi er så effektiv, er fordi metoden zoomer ut og retter seg mot måten du forholder deg til tankene og bekymringene dine på i stedet for å fokusere på innholdet i bekymringene.

I følge metakognitiv terapi er generalisert angst et resultat av tre viktige metaantagelser (tanker om tenking):

1. Troen på at bekymring er hjelpsomt: Folk med GAD bruker ofte bekymring for å være forberedt på det verste. For eksempel kan mange bruke katastrofetenking som en måte å finne løsninger eller holde seg trygge på.
2. Troen på at bekymring er ukontrollerbart: Denne metaantagelsen gjør at man kjenner seg hjelpeløs overfor egne tanker. Når bekymringer dukker opp, føles det som man enten må bli helt kvitt dem eller løse dem. Og når det ikke går, forsterker det troen på at bekymring er ukontrollerbart.
3. Troen på at bekymring er skadelig: Dette fører til at man blir redd for selve bekymringen, noe som igjen forsterker angsten. Mange bekymrer seg for eksempel for å bli 'gal' av bekymring, miste kontrollen, eller kollapse.

Slik blir du frisk fra generalisert angst

Metakognitiv terapi hjelper deg å oppdage at bekymring verken er ukontrollerbart, farlig, eller nyttig. Behandlingen har tre hovedfaser:

1. Vise at bekymring ikke er ukontrollerbart: Gjennom øvelser der man for eksempel utsetter eller starter og stopper bekymring, kan man få erfaring med at bekymring ikke er verken automatisk eller ukontrollerbart.
2. Teste om bekymring er farlig: Man undersøker frykten for å miste kontrollen eller bli gal av bekymring. Slik kan du oppdage at bekymringstanker i seg selv ikke er skadelige.
3. Innse at bekymring ikke er hjelpsomt: Ved hjelp av øvelser og utforskende samtaler kan du bli tryggere på at bekymring faktisk ikke gjør deg bedre forberedt eller forhindrer problemer, og du kan finne mer hjelpsomme mestringsstrategier.