Hva er metakognitiv terapi, og hvordan er det annerledes fra andre typer terapi?

Der man i andre terapiformer (også kognitiv terapi) leter etter svar og sammenhenger i hendelser fra fortiden, snakker i detalj om vonde opplevelser, hjelper deg til å tenke mer positivt, eller ser på hva som skaper problemer i livsomstendighetene dine her og nå, gjør vi ikke noe av dette i metakognitiv terapi.

Det er nemlig ikke slik at du automatisk får det bedre av å bli mer kjent med deg selv. For noen kan  bearbeiding, grubling, og analysering til og med gjøre vondt verre, selv om det gjøres som ledd i en behandling.

Hvorfor er det slik? Jo fordi det ikke er negative tanker, følelser, eller livshendelser som skaper psykisk uhelse, men måten vi forholder oss til dem på.

Hva er det som fører til psykiske lidelser?

Psykiske plager oppstår når oppmerksomheten henger seg fast i negative tanker, følelser, symptomer, eller vonde livshendelser. Når du ikke klarer å slutte å tenke på det, gruble, analysere, bekymre deg, fokusere på ubehag og farer, og på vonde følelser og opplevelser.

I metakognitiv terapi får du verktøy til å komme deg løs fra fastlåste negative tanker og følelser. Du lærer å endre måten du forholder deg til ubehagelige indre opplevelser på, slik at de ikke trenger å vare lenger enn de må.

I metakognitiv terapi jobber vi med å øke valgmulighetene dine, slik at du selv kan bestemme: 

• Hvor lenge du skal tenke på bekymringer og negative tanker.
• Når du skal gjøre det.
• Hva skal du fokusere på.
• Hvordan skal du bruke oppmerksomheten din.

Svaret på hvordan du skal bli kvitt psykiske plager ligger ikke i å forstå deg selv bedre. Det ligger i å lære nye og mer fleksible måter å forholde deg til ubehagelige tanker og følelser på, slik at disse kun blir en liten del av hverdagen din. En del som du ikke trenger å fokusere på med mindre du vil det.

Forskningsbasert metode

Metakognitiv terapi er basert på over 20 års forskning på årsakene til psykisk lidelse. Gjennom dette arbeidet, oppdaget Adrian Wells og kollegene hans at det som skaper psykisk lidelse er det vi enkelt kan kalle et oppheng - et kognitivt syndrom ( CAS - cognitive attentional syndrome) der tanker og oppmerksomhet blir låst i et gjentagende fokus på indre negative, ubehagelige, eller skremmende opplevelser og tanker.

De oppdaget også at praksis i terapifeltet ikke utviklet seg sammen med forskningen. Psykologer og andre terapeuter fortsatte å bruke eldre teorier og metoder uten å integrere kunnskap fra nyere forskning i måten de jobbet på.

Adrian Wells bestemte seg derfor for å lage en terapi basert på det han og andre hadde funnet ut årsakene til psykisk lidelse. Etter hvert som han utviklet metakognitiv terapi, ble metoden også grundig testet gjennom terapiforløp og eksperimenter. Det som fungerte både i forskning og i praksis, ble samlet, systematisert, og presentert som metakognitiv terapi.

Selv om metakognitiv terapi er en manualbasert metode, er behandlingen samtidig fleksibel. Alle psykiske problemer oppstår på grunn av de samme prosessene, men med ulik form og ulikt innhold. I metakognitiv terapi hjelper vi deg å identifisere, løsne opp i, og fjerne ditt oppheng - ditt CAS.

Særlig de som har mange forløp hos psykolog bak seg, sier at metakognitiv terapi er noe helt nytt og annerledes. De fleste opplever det som en mer direkte måte å jobbe på. At de får en tydeligere forklaring på hva som skaper problemene, og en mer planmessig tilnærming til hvordan de skal få det bedre.

Hva sier forskningen?

Det har etter hvert blitt gjort en del forskning på metakognitiv terapi, og resultatene er svært gode. Rundt 80% blir friske fra depresjon etter 8-10 behandlingstimer. Og rundt 90% blir friske fra generalisert angst etter 8-12 behandlingstimer. Tallene for PTSD og andre typer angst er tilsvarende.

Og bedringen ser ut til å vare. Oppfølgingsstudier viser at de fleste fremdeles er friske eller mye bedre 2-3 år etter at behandlingen er avsluttet.

Når det gjelder mer komplekse og sammensatte lidelser som personlighetsforstyrrelser og psykoselidelser, er det foreløpig mindre forskning. Den forskningen som er gjort, viser gode resultater, men her tar behandlingen mer tid. Opp til ett år eller mer ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og lignede problematikk.