Der man i andre terapiformer (også kognitiv terapi) leter etter svar og sammenhenger i hendelser fra fortiden, snakker i detalj om vonde opplevelser, hjelper deg til å tenke mer positivt, eller ser på hva som skaper problemer i livsomstendighetene dine her og nå, gjør vi ikke noe av dette i metakognitiv terapi.

Det er nemlig ikke slik at du automatisk får det bedre av å bli mer kjent med deg selv. For noen kan  bearbeiding, grubling, og analysering til og med gjøre vondt verre. Selv om det gjøres som ledd i en behandling.

Hvorfor er det slik? Jo fordi det ikke er negative tanker, følelser, eller livshendelser som skaper psykisk uhelse. Psykiske plager oppstår når oppmerksomheten henger seg fast i negative tanker, følelser og livshendelser. Når du ikke klarer å slutte å tenke på det, gruble, analysere, bekymre deg, fokusere på ubehag og farer, og på vonde følelser og opplevelser.

I metakognitiv terapi lærer du hvordan du kan komme deg løs fra fastlåste negative tanker og følelser. Du lærer å endre måten du forholder deg til vanskelige hendelser, tanker, og følelser på, slik at de ikke trenger å vare lenger enn de må.

I metakognitiv terapi jobber vi med å øke dine valgmuligheter, slik at du selv kan bestemme: 

• Hvor lenge du skal tenke på bekymringer og negative tanker.
• Når du skal gjøre det.
• Hva skal du fokusere på.
• Hvordan skal du bruke oppmerksomheten din.

Svaret på hvordan du skal bli kvitt psykiske plager ligger ikke i å forstå deg selv bedre. Svaret ligger i å lære nye og mer fleksible måter å forholde deg til ubehagelige tanker og følelser på, slik at disse kun blir en liten del av din hverdag. En del du ikke trenger å fokusere på, med mindre du vil det.

Forskningsbasert metode

Metakognitiv terapi er basert på over 20 års forskning på årsakene til psykisk lidelse. Gjennom dette arbeidet, oppdaget Adrian Wells og kollegene hans at det som skaper psykisk lidelse er det vi enkelt kan kalle et oppheng - et kognitivt syndrom ( CAS - cognitive attentional syndrome ) der personens tanker og oppmerksomhet blir låst i et fokus på indre negative, ubehagelige, eller skremmende opplevelser og tanker.

De oppdaget samtidig at praksis i terapifeltet ikke utviklet seg sammen med forskningen. Psykologer og andre terapeuter fortsatte å bruke eldre teorier og metoder uten å integrere kunnskap fra nyere forskning i måten de jobbet på.

Adrian Wells bestemte seg derfor for å lage en terapi basert på det han og andre hadde funnet ut gjennom forskning på årsakene til psykisk lidelse. Etter hvert som han utviklet metakognitiv terapi, ble metoden også grundig testet gjennom terapiforløp og eksperimenter. Det som fungerte både i forskning og i praksis, ble samlet, systematisert, og presentert som metakognitiv terapi.

Selv om metakognitiv terapi er en manualbasert metode, er behandlingen samtidig fleksibel. Alle psykiske problemer består av de samme elementene, men med ulik form og ulikt innhold. I metakognitiv terapi hjelper vi deg å finne, løsne opp i, og fjerne ditt oppheng - ditt CAS.

Særlig de som har mange forløp hos psykolog bak seg, sier at metakognitiv terapi er noe helt nytt. De fleste opplever det som en mer direkte måte å jobbe på. At de får en tydeligere forklaring på hva som skaper problemer, og en mer planmessig tilnærming til hvordan de skal få det bedre.

HVA SIER FORSKNINGEN?

Det har etter hvert blitt gjort en del forskning på metakognitiv terapi.

Resultatene er svært gode.

Rundt 80% blir friske fra depresjon etter 8-10 behandlingstimer. Og rundt 90% blir friske fra generalisert angst etter 8-12 behandlingstimer. Tallene for PTSD og andre typer angst er tilsvarende.

Og bedringen ser ut til å vare. Oppfølgingsstudier viser at de fleste fremdeles er friske eller mye bedre 2-3 år etter at behandlingen er avsluttet.

Når det gjelder mer komplekse og sammensatte lidelser som personlighetsforstyrrelser og psykoselidelser, er det foreløpig mindre forskning. Den forskningen som er gjort, viser gode resultater, men her tar behandlingen mer tid. Opp til ett år eller mer ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og lignede problematikk.

Bøker om metakognitiv terapi - vil du vite mer?

Metakognitiv terapi ble først presentert i “Metacognitive Therapy for Depression and Anxiety Disorders” av Adrian Wells.

"Hvordan gi litt mer faen" av Geir Wigtil og Karianne Kalseth gir et metakognitivt perspektiv på psykiske problemer og livets utfordringer.

Pia Callensens bøker kan også anbefales for en lettlest oppsummering av metakognitiv terapi.

Kan metakognitiv terapi hjelpe meg?

• Kjenner du deg stresset, engstelig, eller deprimert?
• Henger du deg opp i bekymringer og negative tanker?
• Er du svært oppmerksom på ubehagelige tanker, følelser, og detaljer i omgivelsene?
• Føler du deg fanget i grubling og tankekjør?
• Får negative følelser stor plass i din hverdag?

Hvis du kjenner deg igjen i noen av punktene over, er det sannsynlig at du vil kunne få det bedre gjennom metakognitiv terapi. Du kan enkelt bestille en time i vår kalender, eller melde deg på et av våre effektive gruppeforløp for bekymring, stress, og angst.

‍