Angst

Hva er angst?

Angst er en følelse av uro og redsel for potensielle hendelser eller situasjoner. Det er viktig å skille mellom angst som en forbigående følelse og angst som en psykisk lidelse.

Angst som følelse

Angst er en normal og forbigående følelse som alle opplever fra tid til annen. Den er en viktig del av kroppens overlevelsessystem (kamp, flukt, frys-mekanismene). Mens frykt er en reaksjon på en reell og aktuell fare, er angst en reaksjon på tenkte hendelser. I kroppen oppleves de likt.

Angstresponsen motiverer oss til å unngå eller kjempe mot fare ved å aktivere fysiologiske reaksjoner som gjør oss mer skjerpet, sterkere, og hjelper oss å reagere raskt. 

Angst som psykisk lidelse

Når du føler du på frykt, uro, eller redsel så ofte og så mye at det påvirker hverdagen din og gjør det vanskelig å fungere normalt, kaller vi det en angstlidelse. Angstlidelser er de vanligste psykiske lidelsene i Norge.

Ifølge Helsenorge.no vil én av fire nordmenn oppleve en angstlidelse i løpet av livet, og rundt 15% har en diagnostiserbar angstlidelse i løpet av ett år. Unge voksne og kvinner er mest utsatt. 

Hva er de vanligste angstlidelsene?

De vanligste angstlidelsene er: 

• Sosial angst: Frykt for å bli dømt, gransket, eller gjøre noe dumt i sosiale situasjoner. Angsten fører ofte til mye grubling og unngåelse. 
• Generalisert angst (GAD): Vedvarende og overdreven bekymring og angst, ofte for hverdagslige situasjoner. Hva man bekymrer seg for kan endre seg raskt, og bekymringene kan handle om alle slags tema (familie, jobb, helse, relasjoner, fremtiden, etc).
• Panikklidelse: Plutselige angstanfall med sterke fysiske symptomer som hjertebank, svetting, skjelving, og pustevansker. Noen har ikke så ofte panikkanfall, men er så redde for at det skal skje at det påvirker hverdagen betydelig.
• Spesifikke fobier: Sterk, irrasjonell frykt for en bestemt gjenstand, situasjon eller sted, som for eksempel fly, åpne plasser, insekter, eller trange rom. Agorafobi, klaustrofobi, og hemofobi (blodfobi) er de vanligste fobiene, sammen med sosial fobi. 

Angstlidelser kan føre til store begrensninger i livskvaliteten. Uten riktig behandling er mange av disse lidelsene i praksis kroniske, selv om intensiteten kan svinge.

Symptomene kan være svært ubehagelige, og ved sterk angst er det mange som blir redde for at de holder på å miste kontrollen, bli gale, kollapse, eller dø.

Årsaker til angst

Angst har sjelden én enkelt årsak, og er ofte et resultat av en kombinasjon av flere faktorer, som biologiske, psykologiske, og miljømessige.

• Genetikk: Forskning tyder på at angst kan være arvelig. Har du nære familiemedlemmer med angstlidelser, er sjansen større for at du også kan utvikle det.
• Personlighet: Personer som skårer høyt på nevrotisisme er mer utsatt for angst. Men det betyr ikke at du er dømt til å ha angst. Forskning viser at nevrotisisme kan reduseres til normale nivåer gjennom god angstbehandling.
• Traumatiske opplevelser: Sterke stressfaktorer som tap, overgrep, ulykker eller konflikter kan være utløsende.
• Medisinske årsaker: Noen medisinske tilstander (som problemer med skjoldbruskkjertelen) kan gi angstlignende symptomer.
• Livsfaser: Store livsendringer som pubertet, skilsmisse, å gå av med pensjon, graviditet eller fødsel kan øke risikoen for å utvikle angst.

Angst er ofte et resultat av en kombinasjon av genetisk sårbarhet kombinert med en utløsende hendelse. De faktorene vi har nevnt over, som genetikk, traumer og livsfaser, kan gjøre deg mer sårbar for å utvikle angst.

Men det som holder angsten gående, er tankemønstre og strategier som opprettholder og forsterker angst. Det er altså måten du forholder deg til dine egne tanker og følelser på som vedlikeholder problemet over tid, og fører til at forbigående angst blir til en angstlidelse.

Hvorfor varer angsten?

Når angsten først har dukket opp, er det visse mekanismer som sørger for at den blir værende. Dette er strategier du bruker for å takle angsten, men som dessverre har motsatt effekt i det lange løp.

• Metaantagelser: Dette er tanker vi har om våre egne tanker og følelser. For eksempel kan du tro at du bør følge med på fare for å holde deg trygg, eller at det er lurt å bekymre seg for å være forberedt. Dette øker sannsynligheten for at du tar i bruk følgende mestringsstrategier:
• Bekymring og grubling: Overdreven negativ tenking omkring verstefallscenarioer og problemer forsterker og opprettholder angst.
• Trusselmonitorering: Du leter hele tiden etter faresignaler, enten i kroppen din eller i omgivelsene. Det du leter etter finner du gjerne mer av, derfor kan trusselmonitorering forsterke og opprettholde angst.
• Mestringsstrategier: Handlinger du utfører for å redusere angsten i øyeblikket, som å sjekke om noe er farlig, ringe en venn, eller alltid ha en rømningsvei. Mestringsstrategier kan føles hjelpsomme, men opprettholder angsten på flere måter.
• Unngåelsesatferd: De fleste som har angst unngår i noen grad situasjoner eller aktiviteter som de tenker kan utløse angst. Hva folk unngår kan variere fra person til person, og mellom ulike angstlidelser. Målet med unngåelsen er å redusere ubehag og unngå fare. Men selv om det å unngå noe du er redd for gir en kortvarig lettelse, forsterker det angsten på sikt. Derfor er det så viktig å gradvis redusere unngåelse for å bli frisk fra angst.

Barn med angst

De vanlige formene for angst hos barn, er separasjonsangst, sosial angst, spesifikke fobier, og generalisert angst. Barn med angst kan synes det er vanskelig å forklare hva de er redde for, og symptomene kan være litt annerledes enn hos voksne.

For eksempel kan barn med angst ofte klage over hodepine, kvalme, og magesmerter. De kan nekte å gå på skolen, eller trekke seg unna venner og aktiviteter uten å oppgi noen annen grunn enn at de ikke vil. Noen barn kan bli sinte når de føler seg tvunget inn i situasjoner de er redde for.

For de yngste barna vil behandlingen ofte i stor grad bestå av foreldreveiledning, hvor foreldrene får råd om hvordan de kan hjelpe barnet sitt å møte angsten på en god måte.

Det kan være lurt å få hjelp tidlig slik at unngåelse og negative tankemønstre ikke får tid til å sette seg. Behandling for angst hos barn ligner behandling hos voksne, men må tilpasses barnets alder og modenhet. Les mer om hvordan du kan hjelpe barn med angst her.

Hvordan bli frisk fra angst?

For å bli kvitt angst er det viktig å forstå hva som opprettholder den. Angstlidelser har en tendens til å vare fordi du overengasjerer deg i de ubehagelige følelsene på ulike måter, som for eksempel ved å gruble, bekymre deg, eller overvåke kroppen for symptomer.

Her er noen råd som kan hjelpe:

• Reduser bekymring og grubling: Bruk mindre tid på å tenke på problemer og vanskelige ting som kan skje i fremtiden. Negative tenking er ikke farlig, men påvirker humøret vårt negativt og kan skape angst, særlig dersom vi føler at vi ikke har kontroll over tenkingen.
• Reduser mestringsstrategier: Dette inkluderer vaner som å sjekke ting gjentatte ganger, berolige deg selv, google, be om bekreftelser, eller planlegge for alle mulige utfall. Disse strategiene kan føles beroligende der og da, men vedlikeholder angsten på sikt.
• Reduser unngåelse: Unngåelse forsterker og opprettholder angst på flere måter. Jobb gradivs med å oppsøke situasjoner du vanligvis unngår på en planmessig måte.
• Jobb med metaantagelsene dine: Legg merke til antagelser om tenking som opprettholder negativ tenking, for eksempel at "jeg har ikke kontroll over tankene mine" eller "jeg må bekymre meg for å være forberedt". Ved å utfordre disse antagelsene, kan du redusere angst og overtenking.

Ved å bruke mindre tid på tanke- og atferdsstrategier som forsterker og opprettholder negative følelser og symptomer, er det mulig å redusere angsten betydelig på kort tid.

Selvhjelp ved angst

Selv om profesjonell behandling ofte er nødvendig, finnes det flere ting du kan gjøre for å jobbe med angsten selv. Det viktigste er å redusere overtenking og trusselmonitorering, og å gradvis redusere unngåelse. Det er også viktig å slutte å kontrollere eller regulere symptomer og negative tanker. Begynn med å utfordre deg gjennom små eksperimenter, før du gradvis jobber deg opp til vanskeligere situasjoner. Reduser også mestringsstrategiene dine som overdreven sjekking, pusteøvelser og slutt å be andre om bekreftelse på ting.

Her er noen ressurser du kan bruke for å komme i gang med selvhjelp for angst: 

Gratis video: Den egentlige årsaken til at du har angst, og hva du kan gjøre med det.

Bloggpost: 5 grunner til at du har angst (og hva du kan gjøre for å bli frisk).

Medlemsportal(3 dager gratis prøvetid, deretter 499,- per måned): I medlemsportalen vår finner du et bibliotek av videoer og ressurser med tips og nyttig kunnskap om hva du kan gjøre for å håndtere og bli frisk fra angst. Les mer om den her.

Husk at selvhjelp har sine begrensninger, og ikke nøl med å søke profesjonell hjelp hvis angsten påvirker livskvaliteten din i stor grad.

Behandling av angst

 Heldigvis har angstbehandling svært god prognose, og de aller fleste blir friske eller mye bedre på relativt kort tid med riktig behandling.

• Metakognitiv terapi (MCT): Metakognitiv terapi er en svært effektiv behandling for angst. Terapien fokuserer på prosessene som opprettholder angsten, som grubling, bekymring, trusselmonitorering og unngåelse. I stedet for å endre innholdet i tankene, lærer du å redusere overtenking og engasjement med angsten. Denne metoden er mer skånsom enn eksponeringsterapi og gir ofte raske resultater.
• Kognitiv atferdsterapi (KAT): I kognitiv terapi jobber man med å identifisere og endre negative tanker og tankemønstre (som tankefeller). Ofte vil du også jobbe med å gradvis utsette deg for det du er redd for, slik at du kan erfare at det ikke er farlig.
• Eksponeringsterapi (ERP): er en form for terapi hvor du utsetter deg for det du er mest redd for, uten å unngå situasjonen eller dempe ubehaget. Målet er at du skal lære at angsten avtar av seg selv. Dette er spesielt effektivt for panikklidelse, fobier, og tvangslidelser, hvor man ofte har mange ritualer for å unngå angsten, men kan være en tøff behandling å gjennomføre.
• Medisin mot angst: I noen tilfeller kan medisiner være en god støtte. Antidepressiva (som SSRI) kan hjelpe hvis angsten er så sterk at den gjør det vanskelig å gjennomføre terapi. Vi anbefaler likevel som regel å prøve terapi alene først, da dette ofte gir best resultat på sikt. Vi fraråder som regel bruk av benzodiazepiner ved angst, da de kan forverre angstlidelsen over tid og lett føre til avhengighet. Medisinering bør alltid skje i samråd med lege.

Når bør du søke hjelp?

Det er helt normalt å kjenne på uro av og til. Men hvis angsten dominerer livet ditt og påvirker hverdagen, er det lurt å søke profesjonell hjelp mot angst.

Her er noen tegn på at det kan være lurt å kontakte en psykolog eller lege:

• Du unngår i økende grad steder, aktiviteter eller sosiale situasjoner.
• Angsten påvirker relasjoner, jobb eller studier.
• Du føler deg konstant urolig og engstelig.
• Angsten tar mye tid og energi i hverdagen. 
• Du bruker rusmidler eller alkohol for å roe ned angst eller tankekjør.
• Du har prøvd å takle angsten selv uten tilstrekkelig bedring.