7 tips til å hjelpe ditt barn med angst

Hvem kan hjelpe?

Man kan føle seg maktesløs når angsten braker løs og tenke, “her trengs en ekspert”. En psykolog. Men en “ekspert” er der ca. 1 gang i uken, mens du som forelder er med barnet ditt det meste av tiden. Vi tror på at du kan være den beste støttespilleren for barnet ditt og hjelpe det med angsten, hvis du får de riktige verktøyene.

Foreldreveiledning er ofte en effektiv og skånsom metode for barn mellom 5-12 år som kan ha vanskelig for å huske, og jobbe med oppgaver fra timene alene. Foreldreveiledning vi si at det er du som forelder som møter til timer og får hjelp med hvordan du kan hjelpe barnet ditt med å takle og utfordre angsten. Noen ganger er barnet med i timen, andre ganger ikke. Ofte vil både du som forelder, og barnet ditt få hjemmeoppgaver dere skal jobbe med.

I denne bloggposten har vi samlet 7 tips du kan bruke til å hjelpe ditt barn med angst. Men først må vi se på hva som kjennetegner barn med angst, og hvilke feller foreldre oftest går i.‍

Hva kjennetegner barn med angst?

Barn med angst bekymrer seg ofte mye. Barn som bekymrer seg mye, søker nære voksne for å snakke om bekymringene sine. De prøver ofte å forutsi hvilke situasjoner som kan bli farlige, og kan ofte unngå situasjoner som skaper angst eller ubehagelige tanker. Dette kan føre til at de styrer klar av ting de tidligere har likt å holde på med, eller som er nødvendige for en god livskvalitet. For eksempel fritidsaktiviteter, skole og/eller legebesøk.

Les også: Alt om angst: Symptomer, årsaker, behandling.‍

Hvilke feller går man oftest i som foreldre?

Det er vondt å se ens barn ha angst, og de fleste foreldre ønsker å fjerne ubehaget. Vi ser derfor at foreldre kan bruke mye tid på å analysere bekymringer sammen med barna, og på å vurdere hvorvidt de er reelle eller ei. Noen foreldre begynner også å hjelpe barna deres med å forutsi situasjoner som potensielt kan bli farlige, eller med å unngå situasjoner som skaper angst. 

Problemet med disse strategiene at det kan bidra til å opprettholde angsten. Unngåelse og forsikring kan kortvarig lette symptomene, men angsten blir ikke bedre på lang sikt.

Foreldre gjør nesten alltid det beste de kan med de verktøyene de har til rådighet, men har ikke alltid så mye kunnskap om hvordan de best kan hjelpe barna å møte angsten. Derfor ønsker vi å komme med noen tips til hvordan du kan bruke en metakognitiv tilnærming til å hjelpe ditt barn med angst:

7 tips til å hjelpe ditt barn med angst

1. Anerkjenn barnets følelser (normaliser og valider)

Ubehagelige følelser og tanker er en del av livet. Barn trenger hjelp til å forstå hvilke følelser de har, og at de ikke er farlige. Bruk god inntoning og anta den følelsen du tenker at barnet ditt føler. For eksempel: “Jeg ser at du er veldig redd akkurat nå, og derfor begynner tankene å surre. Det er vanlig når vi er engstelige, men det er ikke farlig”. 

Hvis du ikke treffer riktig med din validering vil barn for det meste si ifra. Da kan du validere på nytt.

Formålet med dette, er å få barnet til å føle at du som forelder forstår, eller prøver å forstå, dem. Det gjør også at følelsen blir enklere for dem å forstå, og dermed virker den mindre farlig. Dette er ofte nødvendig, før du kan gå videre med å hjelpe barnet ditt. 

2. Forklar metakognisjoner til barnet

Metakognisjoner betyr “tanker om tanker”. De kan forklares som en slags tankeprogrammer som påvirker hvordan vi forholder oss til tankene våre. 

En metakognisjon kan for eksempel være “bekymring hjelper meg til å være forberedt”. En annen metakognisjon kan være “bekymringer er ukontrollerbare” eller “jeg kan ikke slutte å bekymre meg”. 

Når vi tenker at det er nyttig å bekymre oss, vil vi bekymre oss mer og oftere. Og dersom vi tenker at bekymringer er ukontrollerbare, eller at vi ikke kan slutte å tenke på ekle og skumle tanker, vil vi kanskje ikke engang prøve.

Disse måtene å forholde seg til tankene sine på, er uhensiktsmessige. Problemet er altså ikke tankene og følelsene, men hvordan man forholder seg til dem, eller reagerer på dem. Det beste er å la negative tanker og følelser regulere seg selv. Til barn kan man si at metakognisjoner er “tanker vi har om bekymring, som at det er lurt å bekymre seg”.

Hvis barnet kjenner seg igjen i det, kan du snakke med barnet omkring fordeler og ulemper ved å bekymre seg. Er det egentlig så lurt? Hva er barnets erfaringer? 

Hva kan du gjøre når barnet ikke klarer å slutte å tenke på mareritt eller skumle og triste tanker?

Mange barn prøver hardt å få bort skumle tanker, for eksempel om at foreldrene skal dø, eller om mareritt de har hatt. Så lenge man prøver å få bort tankene, er det vanskelig å tenke på noe annet.

Men er det faktisk slik at det ikke er mulig å la en ekkel tanke være? Et eksperiment du kan gjøre, er å be barnet la tanken få være, og fortelle deg litt om noe gøy som skjedde i går, eller noe det gleder seg til. Etter noen minutter spør du barnet, hva skjedde med den ekle tanken nå? Er den der fortsatt?

Mange barn vil bli overrasket over at de hadde glemt tanken. Da kan du snakke med barnet om at ekle tanker er som alle andre tanker. De er ikke farlige, bare ekle, og når vi lar dem være i fred og tenker videre på andre ting, så går de over av seg selv.

3. Hjelp barnet ut av bekymringene  I stedet for å analysere bekymringene sammen med barnet ditt, kan du hjelpe til med å lukke bekymringene på en skånsom måte. Etter å ha validert følelsene, kan du hjelpe barnet ut av bekymringene ved for eksempel å si at “tanker bare er tanker. De kan være ubehagelige, men de er ikke farlige. Prøv å la tankene være uten å gå inn i dem”. Bruk gjerne metaforer som den under for å gjøre det mer forståelig for barnet. 

4. Bruk metaforer for å hjelpe barnet å forstå

For å gjøre det enklere for barn å forstå hvordan de skal forholde seg til tankene, kan det være en ide å bruke metaforer. Som for eksempel å se på tankene sine som “skyene på himmelen”. 

Akkurat som vi ikke kan bli kvitt skyene på himmelen, kan vi ikke fjerne tankene våre. Skyene er en del av jordens selvregulerende system, og tankene er en del av vårt selvregulerende system. Vi kan prøve å hoppe opp for å vifte skyene bort, men det eneste som skjer da, er at vi blir slitne og går glipp av de fine tingene som skjer rundt oss. 

Det samme kan man si om tankene våre. I stedet for å bruke krefter på å prøve å få bort de ekle tankene, bør vi heller vite at det ikke er noe vi trenger å gjøre med dem. Akkurat som regnvær alltid går over og blir til sol, går de negative tankene og følelsene over av seg selv etter hvert.

Det kan være at en tanke eller følelse gjør oss redd. Da kan det være fristende å prøve å få den bort. Her kan man som foreldre minne barnet om at tanken ikke er farlig selv om den er skummel, og hjelpe det å la tanken være, og til å fokusere på det som skjer rundt dem i stedet.

Tankene kan få være der, men vi trenger fokusere på dem hele tiden. Denne måten å forholde seg til tankene på heter “frakoblet oppmerksomhet”, og den bidrar til god psykisk helse.‍