Hva kan forårsake svimmelhet? Kan det være noe fysisk?

Noe av det første vi gjør når en klient oppsøker oss med svimmelhet som hovedproblem, er at vi spør om de har oppsøkt lege, og om de har fått en utredning.

Utredning hos lege er viktig for å utelukke fysiske problemer som kan, eller bør, behandles. Men som regel finner ikke legen noen klar årsak til symptomene.

At legen ikke finner noe bakenforliggende kan skape frustrasjon og engstelse, men det kan også være fint å vite at det å være svimmel er et vanlig symptom som ofte ikke har noen klar årsak. Svimmelhet kan ha mange fysiske årsaker, men kan også oppstå uten grunn. Friske folk kan være svimle, også over tid. For de fleste blir ikke symptomene et stort problem.

Svimmelhet og angst

Selv om det å være svimmel og ha synsforstyrrelse av og til har blitt utløst av en fysisk tilstand, kan angst føre til at symptomene forsterkes og opprettholdes i årevis etter at den fysiske tilstanden, eller sykdommen som utløste symptomene, er over.

La oss illustrere med et eksempel for å se hvordan svimmelhet kan skape problemer for en person og ikke for en annen:

To kvinner får et svimmelhetsanfall på jobben etter en travel periode. I flere dager etterpå kjenner de seg mer svimle enn vanlig.

De går begge til legen som foretar noen undersøkelser og gir beskjed om at det ikke er noe å bekymre seg for. De kan se det an og komme tilbake om det blir verre. 

Den ene kvinnen slår seg til ro med at svimmelheten er plagsom, men ikke er farlig. Hun slutter derfor å gi så mye oppmerksomhet til symptomene, og merker at hun kan fungere fint, og gjøre alt hun pleier, til tross for at hun er svimmel. 

Hun fortsetter hverdagen som før, og slutter etter en stund helt å tenke på svimmelheten. Den er bare et symptom som dukker opp nå og da uten at det gjør så mye. Etter hvert forsvinner kanskje symptomet helt.

Den andre kvinnen fortsetter å følge med på symptomene. Hun tenker at det ikke kan være normalt å være så svimmel og føler at hun ikke kan slå seg til ro før hun vet årsaken. Hun bruker mye tid på å analysere svimmelheten og følger med på når den bedres og hva som gjør at den forverres. 

Hun er også svært forsiktig når hun beveger seg. Når hun skal reise seg gjør hun det sakte, og hun følger hele tiden med på om hun er svimmel. Hvis hun glemmer det et øyeblikk, føles det rart. Hun pleier da å sjekke om følelsen fortsatt er der. Av og til kan hun teste om hun er svimmel ved å bevege seg brått eller se raskt opp og ned. Da blir hun alltid mer svimmel. 

Hun har etter hvert googlet og lest mye, og oppsøkt flere spesialister. Til tross for dette, får hun ikke et klart svar på hva symptomene skyldes, eller hva hun skal gjøre for å få det bedre.

Svimmelheten blir etter hvert mer og mer plagsom og tilstedeværende. Den kommer særlig frem i situasjoner hvor hun tenker at den absolutt ikke burde dukke opp. Hun begynner å unngå en rekke ting. For eksempel å kjøre bil, gå på kafe med venner, kjøpesentre og butikker, og å gå tur i skogen. 

Metakognitiv behandling av angst for svimmelhet 

I metakognitiv terapi tenker vi at det ikke er så viktig hvorfor du er svimmel. Klart du skal oppsøke lege for å få en utredning og utelukke at årsaken til svimmelheten er noe farlig. Men når det er gjort, kan du trygt velge å fokusere mindre på at du er svimmel.

For selv om symptomene skulle ha en fysisk årsak, gjør ikke det å fokusere mye på dem at du får det bedre. Tvert imot kan det gjøre at symptomene blir mer fremtredende og plagsomme.

Akkurat som et sår kan gjøre mer vondt når du fokuserer på det, mens du kan glemme av det når du har oppmerksomheten rettet mot noe annet.

Når du har oppmerksomheten på symptomene blir det vanskelig å være tilstede i det du gjør.

I tillegg fanger du opp hvert minste hint av svimmelhet, noe som kan føre til angst, og dermed eskalere symptomene gjennom å aktivere det sympatiske nervesystemet. Det er også vanskelig å glemme problemet så lenge du hele tiden følger med på det.

For å slippe å tenke så mye på at de er svimle, og for å unngå å provosere svimmelheten, er det mange som bruker mestringsstrategier som unngåelse og sikring. Det kan være at du:

• Har med deg noe du kan støtte deg på
• Analyserer endringer i symptomer
• Tar det rolig og hviler mye
• Ser ned når du går
• Er forsiktig og unngår mye - f.eks. å kjøre bil, butikker, kjøpesentre, og å ha besøk/dra på besøk
• Oppsøker lege og diverse spesialister
• Googler og leser mye om mulige årsaker til symptomene
• Grubler - hva kommer symptomene av og hva kan du gjøre for å få det bedre?
• Sjekker - er svimmelhetsfølelsen der enda?
  

De fleste som oppsøker oss har mange bekymringer knyttet til svimmelheten. Ofte har de hatt andre former for angst eller en hang til å bekymre seg mye, også før det å være svimmel ble et problem. Helseangst og svimmelhet er en vanlig kombinasjon, og det samme er svimmelhet og sosial angst, panikkangst, eller generalisert angst.

Vanlige antagelser knyttet til svimmelheten er at:

• Jeg klarer ikke fokusere på noe annet så lenge jeg er svimmel.
• Jeg kan ikke slutte å tenke på det før jeg vet hva symptomene kommer av.
• Hvis jeg ikke følger med, kan jeg miste kontrollen.
• Når jeg er svimmel har jeg ikke kontroll over hva jeg sier og gjør. 
  

Disse antagelsene er forståelige, men må utfordres. For det er mulig å være svimmel og likevel ikke rette fokus mot det hele dagen. Det er mulig å være svimmel uten å tenke på det hele tiden. Og de aller fleste kan fungere fint i hverdagen på tross av svimmelhet. 

Svimmelhet og tåkesyn gjør ikke automatisk at vi mister kontrollen, at vi ikke kan oppføre oss normalt, og det fører heller ikke nødvendigvis til at vi ikke kan kjøre bil. Det er mulig å kjøre bil, være sosial, og gå på butikken med svimmelhet. Hvis du ikke retter fokuset mot svimmelheten når du gjør disse tingene, trenger det faktisk heller ikke å være så forstyrrende. 

Får du det bedre eller verre når du følger med på svimmelheten og bekymrer deg mye?

Om det så er noe fysisk som ligger bak, blir det ikke bedre av å bekymre seg. Mange føler likevel at de ikke kan gi helt slipp på å monitorere og lete etter løsninger. Da pleier jeg å spør hvor mye tid som er hensiktsmessig å sette av per dag til å tenke og kjenne etter på symptomene.

Kanskje du kan prøve å redusere ned til 10 minutter daglig hvor du tar en innsjekk på svimmelheten, leter etter løsninger og bekymrer deg? Eller kanskje du kan sette av en time i uka til å google etter årsaker og løsninger? 

Å utfordre deg til å ta livet tilbake, og begynne å gjøre mer av de tingene du har unngått, er også viktig. Unngåelse gjør at du føler deg mer skjør og utrygg, og så lenge du unngår får du ikke anledning til å oppdage at du godt kan klare mange av de tingene du unngår - selv uten mestringsstrategier. Å ta hverdagen tilbake, og å gi slipp på mestringsstrategier blir viktig hvis du skal kunne leve godt med svimmelhet. Og også hvis du ønsker å bli mindre svimmel på sikt. 

For svimmelheten blir ikke mindre av at du følger med på den og tenker på den. Tvert imot. 

Ville det gjort en forskjell om du kunne brukt mindre tid til å fokusere på svimmelheten? Det å styre fokus og velge hva du vil bruke tid til å tenke på er en treningssak. Hvis du har de rette verktøyene trenger det heller ikke nødvendigvis å være så vanskelig.

Hvis du sliter med svimmelhet, og merker at du bruker slitsomt mye tid på å bekymre deg, gruble, unngå, kontrollere, og følge med på svimmelheten, kan metakognitiv terapi hjelpe deg. Du kan enkelt bestille en time i kalenderen vår. Du som har det sånn kan også ha nytte av workshopen vår mot angst og bekymring - særlig dersom du generelt har tendens til å bekymre deg. Du finner mer informasjon om workshopen her!‍

Du kan også finne en video om svimmelhet (og uvirkelighetsfølelse) i medlemsportalen vår. Der snakker vi om hva som er vanlig, hva som gjør problemet verre, og hva du kan gjøre for å få det bedre. Du finner videoen under månedlig spørretime for september på innsiden av portalen. Les mer om portalen og meld deg på her!