Psykisk helseangst: Når du er konstant bekymret for å bli psykisk syk.

Hvis du har psykisk helseangst, kjenner du sannsynligvis på en vedvarende frykt for å utvikle lidelser som depresjon, psykose eller bipolar lidelse. Mange er også redde for at selvmordstanker kan føre til at de tar selvmord selv om de ikke ønsker å gjøre det. For noen er dette bare en forbigående bekymring, men for andre kan det bli altoppslukende i hverdagen.

Redd for psykisk sykdom

På samme måte som ved tradisjonell helseangst, der folk bekymrer seg overdrevet mye for fysiske sykdommer, handler angst for psykisk helse om frykten for alvorlige psykiske lidelser. Dette kommer ofte av at en misforståelse av hvordan sinnet fungerer: Mange mistolker helt normale negative tanker og følelser som faresignaler på psykisk lidelse.

Vanlige opplevelser som kan utløse bekymring:

• En 'gal' tanke
• Uvirkelighetsfølelse
• Forbigående nedstemthet
• En periode med konsentrasjonsvansker eller hjernetåke
• Følelse av å være fjern eller frakoblet
• Derealisasjon eller depersonalisering
• Eksistensiell bekymring

Slike opplevelser kan sette i gang intens grubling: 'Betyr dette at jeg blir deprimert?' 'Tenk om jeg mister kontrollen eller blir psykotisk?' 'Hva om jeg tar selvmord'?

Dette mønsteret med selvovervåking og konstant sjekking opprettholder angsten. Hvis du alltid skanner sinnet og kroppen din etter tegn til at noe er galt, vil du uunngåelig finne noe å henge deg opp i, og det forsterker frykten og ofte også symptomene.

Hvis du for eksempel er redd for å bli deprimert, sjekker du kanskje inn på hvordan du har det med en gang du våkner på morgenen, og leter etter tegn til at noe er galt. For eksempel, 'Føler jeg meg fortsatt tom'? Dette kan igjen utløse en strøm av bekymring, selvfokus, og overanalysering, som gir næring til mer angst, bekymring, og nedstemthet.

Kostnaden ved mestringsstrategier

Folk som har angst for psykisk sykdom bruker ofte mestringsstrategier i et forsøk på å kontrollere frykten - men disse kan gjøre problemet verre. Eksempler på vanlige mestringsstrategier er:

• Overdreven overvåking: Du sjekker konstant tankene og følelsene dine etter tegn på mulig psykisk sykdom.
• Unngåelse: Du holder deg unna visse situasjoner, sosiale sammenhenger eller forpliktelser for å unngå ubehagelige tanker og følelser.
• Overkompensasjon: Du følger et rigid opplegg med mindfulness, yoga eller egenomsorg for å forebygge negative følelser – noe som kan skape mer stress når tiltakene ikke gir varig bedring.
• Grubling og problemløsning: Du overanalyserer tanker, symptomer, og følelser i et forsøk på å 'finne ut av' hva de betyr, hvorfor du føler deg som du gjør, og hvordan du kan få det bedre.

Disse mestringsstrategiene kan gi en midlertidig følelse av kontroll, men forsterker samtidig troen på at negative tanker og følelser er farlige og må overvåkes og kontrolleres, noe som på sikt øker angsten.

Mestringsstrategiene kan også føre til at du blir hyperfokusert på ditt eget sinn: Når du leter etter faresignaler og ubehag, begynner du å legge merke til alle små endringer og symptomer, og vil lett tolke dem som et tegn på at noe er galt. Og når du stadig følger med på og sjekker etter bestemte sinnsstemninger (som følelse av frakoblethet eller uvirkelighetsfølelse) bidrar du til å holde fokus på disse symptomene, og til å holde dem ved like.

En ny tilnærming til angst for psykisk sykdom

I metakognitiv terapi behandler vi psykisk helseangst ved å hjelpe deg å endre på hvordan du forholder deg til triggende tanker, følelser og symptomer, i stedet for å fokusere på innholdet i tankene.

Ifølge MKT er ikke negative tanker og følelser i seg selv problemet - det er måten vi forholder oss til dem på som skaper problemer.

Vanlige metakognitive antagelser som opprettholder psykisk helseangst:

• Hvis jeg bekymrer meg for min psykiske helse, kan jeg være forberedt og hindre at den blir verre.
• Grubling hjelper meg å finne svar og løsninger.
• Jeg kan ikke slutte å bekymre meg.
• Hvis jeg ikke overvåker sinnet mitt, kan jeg miste kontrollen eller gå glipp av noe viktig.
• Å ha tanker om depresjon eller psykose betyr at det er mer sannsynlig at jeg vil utvikle disse lidelsene.

Disse antagelsene opprettholder vedvarende bekymring, farefokus, og grubling, og gjør at folk fortsetter å hyperfokusere på sin mentale tilstand.

Les også: Alt du trenger å vite om OCD: Symptomer, årsaker, behandling.

Men hva om jeg faktisk blir psykisk syk?

Mange sliter med følelsen av at det vil være uansvarlig å ikke fokusere på negative tanker og symptomer, i tilfelle de faktisk er i ferd med å utvikle en alvorlig psykisk sykdom. Men hvis du faktisk er eller blir psykotisk eller deprimert, hjelper det da å bekymre seg? Kan man unngå psykose, bipolar lidelse, eller depresjon ved å monitorere, gruble, og bekymre seg? Gjør bekymring at du føler deg bedre eller verre?

Kan det være at tingene du gjør for å prøve å unngå psykisk sykdom faktisk opprettholder angsten din? Hvordan ville det føles å ta en pause fra disse bekymringene og strategiene i noen uker?