OCD / Tvangslidelse

Ifølge Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse (NAPHA) kan opptil 2-3 % av befolkningen ha OCD i løpet av livet. Lidelsen kan starte i barndommen eller tidlig voksen alder, og den påvirker menn og kvinner like ofte.

Hva er OCD (tvangslidelse)?

OCD er en forkortelse for Obsessive Compulsive Disorder, som på norsk betyr tvangslidelse. Lidelsen kjennetegnes av to hovedkomponenter:

• Tvangstanker (obsessions): Uønskede, påtrengende og vedvarende tanker, impulser eller bilder som fører til angst og ubehag.
• Tvangshandlinger (compulsions): Gjentagende fysiske eller mentale handlinger du føler du må gjøre for å redusere ubehaget fra tvangstankene.

Tvangstankene har ofte det innholdet du minst av alt ønsker at de skal ha. Derfor skammer mange seg over tankene, og holder dem for seg selv.

Noen har både tvangstanker og tvangshandlinger. Andre har nesten kun tvangstanker og mentale ritualer (Pure O). Mange tror at OCD hovedsakelig består av smitteangst, overdreven vasking, eller sjekking av dører og ovner, men tvangslidelse er mye bredere enn det. Tvangsmessig grubling og tvil omkring følelser, forhold til partner eller barn, hendelser, valg, og andre større og mindre tema kan også klassifiseres som en form for tvangslidelse hvis det tar opp mye tid og påvirker hvordan du har det og fungerer.

Tvangsgrubling og tvangsmessig tviling er vanlig ved alle typer OCD. Perfeksjonistiske trekk og ønske om å være helt sikker er også vanlig. For en person med tvangslidelse holder det gjerne ikke å vite eller se at noe er gjort eller ikke gjort, det må også føles riktig.

Hva er årsakene til OCD (tvangslidelse)?

Det som overrasker mange som sliter med OCD, er at innholdet i tvangstankene faktisk ikke er så uvanlig. Forskning viser at 80% av oss har denne typen tanker. Forskjellen på de som utvikler tvangslidelse og de som ikke gjør det, ligger altså ikke i hvilke tanker man har, men i hvordan man forholder seg til tankene.

De som utvikler tvangslidelse tillegger tankene større kraft og betydning, og føler et sterkere ubehag knyttet til tankene. Det gjør at de begynner å kjempe mot tankene eller bekymre seg over dem, noe som fører til at tankene blir mer påtrengende og "setter seg fast". Det fører igjen til at man blir enda reddere for tankene, kjemper enda hardere mot dem, og problemet eskalerer.

Faktorer som øker sårbarheten for å utvikle OCD

Det er flere faktorer som kan øke sannsynligheten for at du utvikler OCD.

• Genetikk: Forskning tyder på at OCD har en arvelig komponent. Hvis en nær slektning har lidelsen, øker risikoen for at du selv kan utvikle den. Vi vet ikke om dette skyldes bestemte gener eller at man arver en mer generell sårbarhet.
• Lidelser med en genetisk kobling til OCD, er Tics, Tourettes syndrom, depresjon, anoreksi, PTSD, og Body Dysmorphic Disorder (BDD), hoarding, tricotillomani, dermotillomani (hudplukkingslidelse), onychophagia (neglebitinglidelse), og andre angstlidelser. Dersom du har nær familie med disse lidelsene, kan du ha en økt sjanse for å utvikle OCD.
• Traumatiske og stressende hendelser: Stressende eller traumatiske livshendelser kan utløse OCD hos noen, særlig de som allerede har en sårbarhet for lidelsen.

Uansett hvorfor du har fått OCD, er det viktigste å forstå hva som opprettholder lidelsen, for det er der nøkkelen til bedring ligger. Du er ikke dømt til å få OCD selv om du har en genetisk sårbarhet, og det er mulig å bli frisk fra OCD selv om du har hatt lidelsen lenge.

Hvordan blir du kvitt OCD (Tvangslidelse)?

For å bli frisk fra OCD må du først å forstå hva som vedlikeholder lidelsen. Forskning viser at OCD opprettholdes av at man fortsetter å ta tvangstankene på alvor og bruker mye tid og energi på å kjempe mot, nøytralisere, analysere, eller unngå dem.

Denne måten å forholde seg til tvangstankene på er drevet av det vi kaller fusjonsantagelser – overbevisninger om at visse tanker har spesiell makt og kan føre til at noe farlig vil skje, eller at man vil handle mot sin vilje. Når du tror det, blir det viktig å kontrollere eller nøytralisere tankene for å beskytte deg selv og andre. Du kan lese mer om fusjonsantagelser her.

Her er de viktigste mekanismene som opprettholder OCD:

• Bekymring og grubling: Du bruker mye tid på å bekymre deg for tvangstankene, og gruble over hva de betyr. Det øker angst og usikkerhet, og gjør at du får trang til å utføre tvangshandlinger for å føle deg roligere eller "for sikkerhets skyld".
• Trusselmonitorering: Du ser etter tegn til fare eller sjekker stadig om det du er redd for er der. Ting mange monitorerer, er visse tanker, symptomer, eller følelser, skitt og smitte, assymmetri, visse impulser, om man kan huske noe klart, eller ytre fare som hvorvidt barna fremstår friske.
• Unngåelse: Du unngår situasjoner, steder eller personer som kan utløse tvangstankene eller hvor det du er redd for kan skje. For eksempel kan du unngå å være den siste som går fordi du er redd for å få tanker om at du ikke har låst døra, eller du kan unngå å være alene med barna fordi du er redd for å få angst og miste kontrollen.
• Tvangshandlinger: Du utfører ritualer eller tvangshandlinger for å redusere ubehaget (mentale eller fysiske). Når du gjør det får du en kortvarig lettelse, men samtidig forsterker det troen på at tankene er viktige og at handlingen var nødvendig. Det gjør at det blir enda vanskeligere å motstå neste gang.

Disse fire mekanismene forsterker hverandre over tid, og hindrer deg i å oppdage at tankene og følelsene dine ikke har noen spesiell makt, men faktisk er uviktige, og at ingenting vil skje dersom du lar være å respondere på dem.

Typiske atferdsmønstre og unngåelse

Unngåelse er en sentral del av OCD. Her er noen vanlige eksempler på ting folk med ulike typer tvangstanker ofte unngår:

• Å ta på dørhåndtak eller ting på offentlige steder, bruke offentlige toaletter, spise på restauranter, ta nye folk i hånda, eller være i nærheten av syke folk (ved smitteangst).
• Spesifikke matvarer (som kjøtt, egg, alkohol) eller matvarer som har nærmet seg utløpsdato, barnehager og å spise mat andre har laget (dersom man har frykt for kvalme eller omgangssyke).
• Å være alene med små barn (dersom man har tanker om å skade dem), oppbevare skarpe gjenstander i huset (for eksempel kniver), eller stå nær kanten ved tog og bussholdeplasser.
• Å være den siste som drar fra huset (for å slippe sjekke-tvang), å kjøre bil (dersom man er redd for å ha kjørt på noen), eller situasjoner hvor man kan gjøre feil på jobb.
• Å være alene med barn, jobbe med barn, besøke venner med barn, filmer eller nyhetsartikler om overgrep, skoler og barnehager (for de som har tvangstanker om pedofili).
• Å ta store livsvalg (kjøpe hus, bytte jobb) dersom man er redd for å angre eller velge feil.
• Å fly, kjøre bil, eller bruke offentlig transport, lese nyheter om ulykker, eller si ha det til venner eller familie uten å utføre et bestemt ritual (dersom man er redd for at tankene kan forårsake en ulykke).
• Å se romantiske filmer eller lese artikler om utroskap, ha samtaler om parforhold, eller sex og intime øyeblikk for å slippe å sjekke om følelsene er "riktige".

Hva man unngår, kommer an på hva man er redd for, det er ikke sikkert du vil kjenne deg igjen i eksemplene i listen over, men da har du kanskje andre ting du unngår eller er svært forsiktig med. Unngåelse kan redusere livskvaliteten betydelig og gjøre det vanskelig og slitsomt å gjennomføre dagligdagse oppgaver og rutiner.

OCD (tvangslidelse) hos barn

Omtrent 1-2 % av barn og unge i Norge utvikler OCD. Før puberteten er det flest gutter som rammes, og etter puberteten er det flest jenter. Barn med OCD har ofte også andre angsttilstander, depresjon eller Tourettes syndrom, enten selv, eller i nær familie.

OCD hos barn kan være vanskelig å oppdage fordi de ofte kan ønske å holde tvangstankene for seg selv, enten fordi de oppleves som pinlige eller skambelagte, eller fordi de er redde for at noe fælt skal skje dersom de forteller om tankene. De kan også ha vanskelig for å sette ord på tvangstankene og for hva de er redde for at skal skje.

Vanlige tvangstanker hos barn, er:

• Frykt for å miste kontroll og skade seg selv eller andre.
• Tanker om at noe dårlig skal skje med familiemedlemmer.
• Frykt for smitte eller sykdom hos seg selv eller familiemedlemmer.

Barnet vil ofte håndtere tvangstankene gjennom å prøve å skyve dem bort eller nøytralisere dem ved hjelp av mentale ritualer. Det kan også be mye om bekreftelser på ting, eller utføre tvangshandlinger som å sjekke ting gjentatte ganger, gjenta handlinger, eller prøve å gjøre ting "perfekt" eller i en spesiell rekkefølge.

Dersom tvangstankene eller handlingene tar opp mye tid og skaper angst, eller det forstyrrer hverdagen, skolen og fritidsaktivitetene, er det lurt å søke hjelp. Behandling for OCD hos barn ligner behandling for voksne, men må tilpasses barnets alder og modenhet. Med barn er foreldrene viktige medspillere i behandlingen, og hos de minste barna vil behandlingen ofte i stor grad bestå av foreldreveiledning. Det er viktig at foreldre får grundig informasjon om tilstanden og veiledning i hvordan de kan hjelpe barnet med å møte frykten og utvikle nye, sunne mønstre.

Ressurser om tvangstanker og OCD hos barn:

NRK Super: Om tvangstanker hos barn.

NRK kort fortalt: Video om tvangstanker tilpasset barn.

OCD og tvangstanker hos gravide

Mange kvinner opplever at OCD-symptomene forverres under graviditet og i barseltiden, eller at tvangslidelsen dukker opp for første gang i denne perioden (ofte kalt Postpartum OCD). Dette skyldes trolig en kombinasjon av store hormonelle og hjerneorganiske endringer, økt sårbarhet, og ansvaret som følger med morsrollen.

Tvangstankene i denne perioden dreier seg ofte om barnets velvære og sikkerhet, og vanlige tema er:

• Angst for at matvarer eller giftstoffer kan skade babyen.
• Tanker om medfødte sykdommer eller skader hos barnet.
• Å være en dårlig mor eller for å ikke ha de rette følelsene for barnet.
• Å skade barnet på ulike måter (enten ved å miste kontrollen over seg selv, eller ved et uhell).

For noen blir tvangslidelsen så ille at det fører til depresjon, eller gjør det vanskelig å være alene med barnet. Dersom tvangstankene skaper angst og problemer i hverdagen, kan det være lurt å oppsøke hjelp.

Når bør du søke hjelp?

Mange holder tvangstanker for seg selv i årevis uten å søke hjelp fordi de er redde for å bli misforstått, eller skammer seg over tankene. Men psykologer som jobber med OCD og tvangstanker har hørt det aller meste før, og kommer neppe til å synes at tvangstankene dine er spesielt rare eller bekymringsverdige.

Her er noen tegn på at det er på tide å søke profesjonell hjelp:

• Lidelsen tar mye tid og energi: Du bruker timer hver dag på tvangshandlinger, og det går ut over skole, jobb eller sosiale relasjoner.
• Du isolerer deg eller unngår venner og familie fordi angsten gjør det vanskelig å delta på ting.
• Tvangstankene skaper sterk angst eller fører til nedstemthet og dårlig livskvalitet.
• Du har prøvd å bli frisk fra OCD på egen hånd uten effekt.

Behandling av OCD og tvangstanker

Behandling for OCD (tvangslidelse) har god effekt for de fleste, og rundt 70-80% kan bli mye bedre eller helt friske med riktig behandling. Å bli frisk fra OCD betyr ikke nødvendigvis at tvangstankene forsvinner (husk at de fleste har slike tanker), men at du vil slutte å være redd for tankene, og å bruke tid på dem.

• Metakognitiv terapi (MCT) er en svært effektiv behandlingsmetode mot OCD, og forskning viser at opp til 80% kan bli friske eller mye bedre på så lite som 12 behandlingstimer. Metoden fokuserer på de mentale prosessene som opprettholder OCD. Metakognitiv terapi ser på OCD som et overtenkingsproblem utløst av en tro på at visse tanker er mer viktige enn de faktisk er. Løsningen er derfor å redusere mengden tid du bruker på bekymring, grubling, trusselmonitorering og tvangshandlinger, og til slutt droppe det helt. Målet er å finne ut at tvangstankene ikke er viktige, at du ikke trenger å kontrollere eller svare på dem, og at de vil forsvinne av seg selv uten at du trenger å gjøre noe.
• Eksponering med responsprevensjon (ERP) er anerkjent behandlingsform mot OCD, som blant annet brukes i 4-dagersbehandling. Dette er en metode som består av å utsette deg for det du er mest redd for på en planmessig måte, uten å prøve å dempe angsten. Blant annet skal utsette deg for situasjonene som utløser tvangstankene, mens du avstår fra å utføre tvangshandlingene. Slik kan du finne ut at ingenting skjer, og at angsten synker av seg selv uten at du trenger å utføre ritualene. Dette er en svært effektiv behandlingsform, men den kan være tøff å gjennomføre. Rundt 80% blir friske eller mye bedre gjennom ERP.

Eksponeringsterapi (ERP) og Metakognitiv terapi (MCT) kan brukes hver for seg, og kan også kombineres. ERP er spesielt virksom dersom du har mange ytre ritualer, mens metakognitiv terapi ofte er et godt valg dersom du har mange mentale ritualer og overtenker mye.

Etter etableringen av spesialiserte OCD-team ved alle DPS-er, har de fleste tilgang til effektiv OCD-behandling i det offentlige helsevesenet. Dersom du ikke har gjennomført behandling via DPS og OCD-team (som ofte bruker ERP og Firedagersmetoden), anbefaler vi ofte å be om en henvisning dit først. Noen ganger er det lang ventetid, og da er det noen som ønsker å starte privat behandling i mellomtiden. Målet er da at du skal være så frisk at du kan velge å avslå tilbudet fra DPS når det er din tur.

Hvis du har prøvd behandling hos OCD-team, men ikke har blitt helt bra, og du mistenker at grunnen er at du ikke fikk jobbet nok med tankeprosessene dine, kan metakognitiv terapi være et veldig godt neste skritt. Fordi OCD i bunn og grunn drives av overtenking, har metakognitiv terapi dokumentert god effekt på akkurat denne typen problemer.

Når du skal velge en MCT-terapeut for OCD, er det lurt å finne en som har tatt hele den treårige metakognitive utdannelsen (level 2). Behandlingen vil blant annet hjelpe deg med å finne ut at tvangstankene er vanlige tanker, og at de ikke har noen spesiell makt eller betydning. Dette fører som regel ganske raskt til at tvangstankene blir mindre plagsomme, og som regel også mindre tilstedeværende. Vi bruker hovedsakelig metakognitiv terapi, men kan også bruke elementer fra eksponeringsterapi når vi ser at det er hjelpsomt.

Selvhjelp ved OCD (tvangslidelse)

Selv om det ofte er nødvendig med profesjonell hjelp, finnes det ting du kan gjøre selv for å håndtere tvangstankene og starte bedringsprosessen.

• Reduser tiden du bruker på bekymring: Forsøk å redusere tiden du bruker på å gruble og bekymre deg over tvangstankene. Sett av en begrenset tid hver dag til grubling og bekymring, og ignorer tankene utenom denne tiden.
• Utsett tvangshandlingene: Prøv å utsette tvangshandlingene i korte perioder, for eksempel med 5-10 minutter. Etter hvert kan du øke tiden.
• Utsett å be om bekreftelse. Dersom du ber mye og ofte om bekreftelse, kan dette med fordel utsettes til bekymringstiden.
• Ikke unngå: Unngåelse er en av de største årsakene til at OCD opprettholdes. Selv om det er vanskelig, prøv å utsette deg for situasjonene du er redd for, og ikke unngå selv om det skaper tvil og ubehag.

Her er noen ressurser du kan bruke for å komme i gang med selvhjelp for OCD:

Gratis video:Hvordan slutte å bekymre deg for helsa selv om du har symptomer

Medlemsportal (3 dager gratis prøvetid, deretter 499,- per måned): Vil du jobbe på egen hånd? Du finner flere kurs mot OCD og tvangstanker i medlemsportalen vår.  I tillegg finner du videoer om hvordan du kan jobbe med angst generelt, og for eksempel redusere overtenking.

Bloggposter: Fusjonsantagelser: En årsak til tvangstanker, OCD, og angst.

Den lite kjente årsaken til at du har tvangstanker (+8 tips)

Blir du ikke kvitt plagsomme tanker? Dette kan være problemet.

3 tips til å takle tvangstanker om å skade deg selv eller andre.

Moralsk OCD: Angst for å ha gjort noe feil eller være et dårlig menneske

Redd for å ta feil valg? Få bukt med beslutningsvegring med metakognitiv terapi

Psykisk helseangst: Når du er konstant bekymret for å bli psykisk syk.

Retrospektiv OCD: Når du ikke klarer å slutte å bekymre deg for noe som kanskje kan ha hendt

R-OCD: Hvordan vet jeg at forholdet er rett?

Husk at selvhjelp har sine begrensninger. Ikke nøl med å søke psykolog dersom tvangstankene påvirker livskvaliteten din betydelig.