Det er viktig å huske på at slike tanker er mer normale enn man kanskje skulle tro. Faktisk har rundt 90% av oss lignende tanker fra tid til annen, men det er ikke alle som er redd for tankene. Mens noen forholder seg til slike tanker som de forholder seg til andre tanker, blir tankene et stort problem for andre.

Problemet oppstår når man begynner å tilegne tankene stor viktighet, og derfor begynner å slåss mot tankene. Eller når man forholder seg til tankene som om de kan føre til at man handler på dem. Kort sagt: grunnen til at slike tanker fortsetter å være problematiske er at man forsøker å kontrollere dem. 

To vanlige måter mange forsøker å kontrollere ubehagelige tanker på:

Tankekontroll: å forsøke å unngå å få slike tanker i det hele tatt, eller forsøke å undertrykke tankene når de dukker opp. Man kan eksempelvis jobbe med å distrahere seg fra tankene gjennom å fokusere intenst på andre tanker eller ting rundt seg, med mål om at tanken ikke skal få plass i hodet. 

Eller man kan bruke mye mentale krefter på å dytte tanken vekk dersom den først har dukket opp. 

Begge deler blir raskt slitsomt uten at man oppnår det man ønsker: å holde tanken unna. I stedet blir tankene ofte mer påtrengende. Da er det mange som får en opplevelse av at de har mistet kontroll over tankene.

Atferdskontroll: etter hvert begynner man gjerne å kontrollere egen atferd også, i håp om å forebygge at tanken skal føre til handling. Man holder seg for eksempel lenger unna plattformkanten, for å forebygge at man faktisk hopper utfor, eller unngår plattformer i det hele tatt. 

Dersom man er bekymret for å skade en man er glad i begynner man kanskje å gjemme unna skarpe gjenstander, passe på å holde avstand seg imellom, eller unngå å være i nærheten av den man er glad i. 

Frykten for å hoppe fra en høyde kan bli såpass stor at man gradvis begynner å unngå alle former for høyder, enten det er trappeoppganger, fjellheiser, kjøpesentre eller gangbroer.

Dessverre fører unngåelse til at tanken får vokse seg stadig mer mektig og skremmende. Frykten for at tanken eller impulsen skal føre til handling øker. Til slutt har man innskrenket livet sitt så mye at det begynner å gå ut over livskvalitet og fungering i hverdagen.

Hvorfor fungerer ikke kontrollstrategiene?

Problemet med slike tanke- og atferdskontrollstrategier er at de opprettholder og forsterker troen på at tanken er viktig. De underbygger troen på at tanken faktisk kan føre til at man skader seg selv eller andre. Man går glipp av verdifull erfaring som kunne gitt bevis for at dette er kun er tanker.

Heldigvis finnes det effektive behandlingsmåter mot tvangstanker av denne typen. Du kan lære å forholde deg til tankene på mer fleksible måter, slik at de raskt begynner å oppleves som mindre viktige og skremmende.

Her har du noen tips du kan prøve: 

1. La tanken komme når den ønsker. Ikke prøv å unngå tvangstankene. Det gjør bare at de blir mer påtrengende.
2. Tillat at tankene skaper urofølelse i kroppen. Ikke prøv å få følelsen bort gjennom å engasjere deg i positivt selvsnakk, argumenter, eller sikring. Følelsen er ikke farlig, og går over av seg selv.
3. La tanken få være i fred. Legg vekk alle kontrollstrategier. Når du ikke unngår eller kjemper mot tankene,  gir du deg selv anledning til å erfare at tanken kun er en tanke som alle andre tanker, og at du ikke trenger gjøre noe for å unngå at du skal handle på den.

Når du erfarer at du kan la tanken være i fred, og at den faktisk ikke fører til handling så begynner tanken gradvis å oppleves som mindre viktig. Til slutt er du tilbake der folk flest befinner seg, der du fortsatt tidvis kan få slike tanker, men uten at de oppleves som betydningsfulle viktige på noen måte.

Det kan være vanskelig å jobbe med tvangstanker alene. Ønsker du hjelp, kan du enkelt bestille en time i kalenderen eller kontakte oss på mail. Vi hjelper deg gjerne med dette.

‍