Moralsk OCD: Angst for å ha gjort noe feil eller være et dårlig menneske

Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst


Sliter du med angst for å være et dårlig menneske? Moralsk OCD (scrupulosity) er en form for tvangslidelse hvor du har en sterk frykt for å være umoralsk, uetisk, eller ha gjort noe feil. Målet er ofte å være helt sikker på at man ikke har gjort noe galt eller er et dårlig menneske.
Tvangstankene ved moralsk OCD er knyttet til moral, religion, etikk, eller personlige verdier. Angsten kan ofte komme og gå over uker og måneder. I perioder har du kanskje lite angst, og i andre perioder bruker du all ledig tid til å kverne på katastrofetanker og hva-hvis scenarioer.
Som for de fleste typer OCD, kommer også moralsk OCD i mange former. Hver person har sitt unike mønster av tvangstanker og tvangshandlinger. Samtidig er det noen typiske triggere og ritualer som går igjen.
Slik kan moralsk OCD se ut:
Du får et minne, et bilde, eller en tanke om at du kan ha:
- Vært utro.
- Løyet eller skjult noe.
- Tenkt eller følt noe stygt.
- Begått en synd eller brutt en regel.
- Hatt 'feil' eller 'urene' tanker.
- Vært en dårlig venn, kjæreste, eller familiemedlem.
- Fornærmet noen, sagt noe sårende, eller skadet noen.
- Følt på tvil i forhold til religion, eller ha sviktet prinsippene dine.
Tanken føles viktig, og du blir redd for at du kan ha gjort noe galt enten du kan huske det eller ikke. Du begynner å bekymre deg:
- Tenk om dette betyr at jeg er et dårlig menneske?
- Tenk om jeg mangler empati eller er en psykopat uten å vite det?
- Hva om jeg har gjort noe forferdelig?
- Hva blir konsekvensene og hvordan kan jeg tilgi meg selv?
Frykten er at du kan ha vært uærlig, skjult noe, gjort noe feil, eller ikke gjort noe godt nok, og at det kan bety at du er et dårlig menneske.

Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
Tvangshandlinger ved moralsk OCD (scrupulosity).
Når du får en tvangstanke føles det veldig viktig å få avkreftet eller rettet opp i det du tror du kan ha gjort feil.
Kanskje du begynner å gå gjennom hukommelsen. Kan jeg ha gjort det? Kan jeg egentlig være helt sikker på at jeg ikke har gjort det? Eller du analyserer og leter etter bevis for at du ikke er en dårlig person.
Noen sjekker meldinger, mail, og googler 'tegn på psykopati' eller 'er jeg et dårlig menneske hvis jeg har stygge tanker?' Andre kan gjøre overdrevent gode handlinger for å kompensere, som å be om unnskyldning gjentatte ganger for små feil.
Det er også vanlig å unngå situasjoner som kan utløse tvil og tvangstanker, og å søke bekreftelse på at man ikke er en dårlig person hos folk man stoler på.
Noen kan også tilstå for sikkerhets skyld, eller fortelle alle detaljer til en venn for å få forsikring om at alt er i orden og bli kvitt de ubehagelige følelsene - ofte på tross av at man egentlig vet at man ikke har gjort noe galt.
Alle disse tingene er det vi kaller tvangshandlinger eller ritualer, og målet med handlingene er å bli kvitt tanker, tvil, eller ubehag.
Problemet med ritualer
Av og til kan ritualene hjelpe litt på kort sikt, men det varer aldri lenge (hadde det gjort det, ville du ikke hatt et problem med moralsk OCD). Uansett hvor mye du prøver, finner du ikke varig sikkerhet og ro. For når tvangen knyttet til en tanke har roet seg, dukker det alltid opp en ny tvil, og da starter sirkelen på nytt.
I tillegg virker tvangshandlingene forsterkende på angsten. Jo mer du tar tvangstankene på alvor gjennom å unngå, gruble, bekymre deg, og handle som om tankene er viktige, jo viktigere og skumlere vil de føles.
Og jo mer tid og energi du bruker på tvangshandlingene, jo mer usikker blir du på din egen dømmekraft.
Hva fører til moralsk OCD?
Ifølge metakognitiv terapi, er det metaantagelser, eller tanker om tanker, som fører til psykisk lidelse.
Vanlige metaantagelser ved moralsk OCD, er:
- Tanker om synd eller skyld er alltid viktige, og må tas tak i.
- Hvis jeg føler meg skyldig, må det bety at jeg har gjort noe galt.
- Hvis jeg tenker en dårlig tanke, betyr det at jeg er en dårlig person.
- Jeg må tenke nøye gjennom alt jeg kan ha gjort galt for å finne ut om jeg er er en god person.
- Hvis jeg grubler lenge nok, kan jeg finne ut om jeg har gjort noe galt, og unngå å gjøre det igjen.
- Jeg må være sikker på at jeg ikke har gjort noe galt før jeg kan slutte å tenke på det.
Disse antagelsene driver grubling, bekymring, og konstant leting etter bevis på egen uskyld, fordi man tror at dette er den eneste måten å bli kvitt angsten på. Problemet er bare at jo mer du behandler tankene som om de er viktige, jo mer angst får du. Det blir en ond sirkel.
Behandling av moralsk OCD
Hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsen over, så vil vi at du skal vite at det er mulig å få det bedre og slippe å bruke all ledig tid på angst og kvernetanker.
Problemet er ikke at du er en dårlig person, men at du gir altfor stor betydning til påtrengende tanker og følelser. For å bli frisk fra moralsk OCD, må du oppdage at tvangstankene er uviktige, og at du ikke trenger å svare på disse gjennom langvarig tenking eller forsøk på å finne svar eller trygghet.
Hvis du ønsker behandling, er det viktig at du finner en behandler som forstår OCD, og som er spesialisert på metakognitiv terapi eller ERP. Dette er de to mest effektive metodene mot OCD.
Ved mye indre ritualer (tvangshandlinger som ikke synes, som grubling, mottanker, og mental sjekking), anbefaler vi i første rekke metakognitiv terapi.
Sliter du med moralsk ocd? Ta gjerne kontakt hvis du ønsker hjelp. Alle våre behandlere er eksperter på behandling av OCD og angstlidelser. Les mer om oss og bestill en time her.