Retrospektiv OCD: Når du ikke klarer å slutte å bekymre deg for noe som kanskje kan ha hendt
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
%2520(1).jpeg)
Er du redd for at du kan ha gjort noe dumt, ulovlig, eller feil i fortiden selv om du ikke kan huske det? Og grubler du mye på det for å prøve å finne ut hva som egentlig skjedde?
Mange av de som ikke klarer å slutte å gå gjennom hukommelsen i et forsøk på å få svar på om noe har skjedd eller ikke, har det som kalles retrospektiv OCD.
Hos MKT-OSLO jobber vi ofte med folk som har det slik.
Hva er retrospektiv OCD?
Retrospektiv OCD er en form for tvangslidelse hvor man har tilbakevendende tvangstanker knyttet til en eller flere hendelser fra fortiden.
Hendelsen i seg selv kan ofte ha skjedd, men tankene omkring hendelsen og hva den kan bety, er som regel sterkt overdrevne.
For venner og familie, er det ofte veldig tydelig at det er snakk om verstefallstenkning og katastrofetanker. Men for den som har tankene, kan det føles fortvilende og veldig reelt.
Tvangstankene fører med seg sterk tvil og uro, og mange går gjennom hukommelsen for å prøve å finne et svar som kan ta bort tvilen og dermed dempe ubehaget.
Det er vanlig å se på tankene og ubehaget som bevis på at noe kan ha skjedd:
- At jeg har tanken betyr at noe kan ha skjedd
- At jeg føler meg så ille må bety at tanken er sann.
Her er noen eksempler på hvordan det kan se ut:
Angst for å ha vært utro uten å huske det
Lisa har tilbakevendende tanker om at hun kan ha vært utro mot samboeren sin. Hun kan ikke huske å ha gjort noe galt, men tenker stadig tilbake til en fest hun var på for noen år siden. Hun husker at hun snakket med en mann, og at stemningen var god. Kanskje han tolket det som flørt?
Lisa kan ikke huske alt som skjedde på festen, og er redd for at hun kan ha hatt en blackout og at noe kan ha hendt i den perioden hun ikke husker. Hun hadde ikke drukket mye, men likevel føles det som om hun har hull i hukommelsen.
Kan hun ha vært utro eller gått over streken uten at hun husker det? Hun er livredd for å ha gjort noe galt, det er det verste hun kan tenke seg. Hun ønsker for alt i verden ikke å såre eller miste kjæresten.
Når tankene kommer, går hun gjennom hukommelsen om og om igjen i et forsøk på å finne svar. Hvis hun bare kan huske alt som skjedde, kan hun kanskje klare å legge deg fra seg?
Men uansett hvor mange ganger hun tenker gjennom det, klarer hun ikke å huske alt. Så hun fortsetter å gruble. “Kan noe ha skjedd”?
Angst for å ha begått overgrep uten å huske det
Malene har tanker om at hun kan ha begått et overgrep selv om hun ikke kan huske det, og selv om det ikke er noe som tyder på at hun skulle være en overgriper. Hun ønsker slett ikke å gjøre noe slikt, og blir kvalm av tanken. Likevel kommer tvilen stadig tilbake.
Tankene dukket opp etter at hun leste i avisa om noen som var blitt tatt for overgrep mot barn. Der sto det at overgripere kan være hvem som helst, og at de ikke alltid fremstår som overgripere. Tanken: “Hva om jeg kunne være en overgriper?” slo ned i henne, og siden har den bare ikke gitt slipp.
Malene har prøvd alt for å finne svar og for å føle seg sikker på at hun ikke har gjort noe, men selv om hun har gransket hukommelsen gang på gang uten å finne noe, klarer hun ikke slå seg til ro. Det er ingenting som tyder på at hun skulle være en overgriper, men hvorfor får hun tankene da? Og hvorfor føles de så skremmende?
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
Angst for å ha kjørt på noen uten å vite det
Svein har tilbakevendende tanker om en episode for mange år siden hvor han kjørte hjem sent på kvelden da det var mørkt. Dagen etterpå hadde han lest om en påkjørsel i avisen, og selv om påkjørselen hadde skjedd i en annen del av landet, kjente han seg urolig.
“Hva om jeg har kjørt på noen”?
Han kunne ikke huske å ha reagert på noe underveis i kjøreturen, men var likevel usikker. Kunne noe ha skjedd uten at han hadde merket det?
Svein gikk gjennom kjøreturen i hukommelsen om og om igjen. Det var vanskelig å se for seg detaljene klart, og jo mer han prøvde å huske hva som hadde skjedd, desto mer usikker ble han på om han kunne ha kommet borti noe. Kunne det ha vært et menneske?
Svein ringte en venn som beroliget ham og sa at han ville ha merket det dersom han hadde kjørt på noen. Men Svein klarte ikke slå seg til ro med det. Han fortsatte å bekymre seg, google ulykker, og finlese avisene. Til slutt kjørte han samme ruten som han hadde kjørt i mørket, og stoppet flere ganger for å se etter tegn til at det hadde skjedd en ulykke.
Selv om han ikke fant noe, er han fortsatt redd for at han kan ha kjørt på noen, og i perioder tenker han mye på det. Da føler han seg engstelig, og usikker.
Selv om Svein på ett nivå er helt sikker på at han ikke har kjørt på noen, er det likevel vanskelig å gi slipp på tanken. Det er som om hukommelsen blir mer og mer uklar jo mer han tenker på det. Hva skjedde egentlig?
Opprettholdende antagelser og strategier ved retrospektiv OCD
Lisa, Malene, og Sveins historier er typiske for folk som sliter med retrospektiv OCD. Men hva er det som fører til at noen utvikler dette problemet, og hva opprettholder det?
I metakognitiv terapi forstår vi retrospektiv OCD som utløst av metaantagelser - altså antagelser om tanker. Typiske metaantagelser ved retrospektiv OCD kan være:
- Jeg må huske nøyaktig hva som skjedde for å kunne gå videre.
- Hvis jeg ikke kan huske alt, kan det ha skjedd noe i det tidsrommet jeg ikke husker.
- Hvis jeg grubler lenge nok, vil jeg finne svar.
- Jeg klarer ikke slutte å tenke på det før jeg er sikker.
- At jeg har tanken betyr at noe kan ha skjedd.
- At jeg føler på angst eller ubehag må bety at tanken er sann.
Disse metaantagelsene øker sannsynligheten for at man tyr til visse måter å forholde seg til tanker på som virker mot sin hensikt og skaper problemer. For eksempel:
- Dersom du tror at grubling vil hjelpe deg å finne svar, vil du oftere gruble som respons på triggende tanker.
- Dersom du tror at det å ikke huske kan bety at noe har skjedd, vil du prøve å fylle hull i hukommelsen.
- Dersom du tror at sterke følelser betyr at noe må ha skjedd, vil du ta tanker som utløser sterke følelser på alvor, selv om ingenting tyder på at det er hold i dem.
- Dersom du tror at du ikke kan slutte å tenke på det før du har svaret, vil du kanskje ikke engang prøve å avbryte grublingen.
Og jo mer du grubler og tar tankene på alvor, jo skumlere og hyppigere blir de. Det blir en ond sirkel.
Tvangshandlinger ved retrospektiv OCD
Mye av tvangshandlingene ved retrospektiv OCD er mentale ritualer. Det er for eksempel vanlig å spille av de samme hendelsene om og om igjen i hodet, i et forsøk på å finne svar på et eller flere spørsmål:
- hva skjedde egentlig?
- gjorde jeg noe feil?
- hva ville skje om det kom ut?
- hvordan skulle jeg taklet det?
- er jeg et dårlig menneske?
- burde jeg gjøre noe for å rydde opp?
De fleste som sliter med retrospektiv OCD, er egentlig ganske sikre på at det de er redde for ikke har skjedd. Men den lille tvilen ligger der, og det er nok til at man ikke klarer å la temaet ligge. For tenk hvis det har skjedd?
Andre vanlige ritualer, er å sjekke ting, og be om sikring og bekreftelse. For eksempel kan man google, se etter svar i bilder på sosiale medier, lese gjennom gamle SMSer, eller fiske etter svar hos bekjente og venner som man tenker kanskje husker hva som egentlig skjedde.
Hvorfor grubling ikke hjelper, men gjør problemet verre
Å tenke gjennom hva som skjedde kan av og til gi en midlertidig følelse av ro, men hjelper ikke på lang sikt. I stedet eskalerer ofte grublingen over tid, og mange kan gruble ekstremt mye i perioder.
Grublingen utløser trang til å sjekke, google, og be om bekreftelse, noe som igjen øker tvilen på egen hukommelse.
Noen ganger finner du kanskje et svar du kan slå deg til ro med, men etter hvert dukker det gjerne opp en ny tvil eller et nytt tema, og da starter grublingen på nytt.
Råd til deg som sliter med retrospektiv OCD
Hvis du kan kjenne deg igjen i beskrivelsen over, så skal du vite at det finnes det hjelp. Det er mulig å gi slipp på angsten, og å slutte å gruble, men det krever at du griper an problemet på en annerledes måte enn du har gjort hittil.
For til nå har du sannsynligvis hatt et mål om å bli helt sikker på at det du er redd for ikke har skjedd.
Det er dessverre et dårlig mål, blant annet fordi det ikke er mulig å oppnå.
Tenk på det: Hvis det var mulig å finne svaret, så ville du sannsynligvis ha funnet det nå etter all tiden du har lagt ned i grubling, sjekking, og søking etter svar. Når du ikke har funnet svaret, så er det sannsynligvis fordi det ikke er mulig å bli fullstendig sikker. Og er det i så fall en god ide å fortsette å prøve?
Den gode nyheten er at du ikke trenger å være helt sikker. Du er sannsynligvis sikker nok, og trenger rett og slett hjelp til å klare å la temaet ligge.
Fakta om hjernen og hukommelsen som kan være til hjelp
- Når du gir en tanke oppmerksomhet, vil hjernen oppfatte tanken som viktigere. Det gjør at den føles mer påtrengende. Tanken er altså ikke påtrengende fordi den faktisk er viktig, men fordi du har oppfattet og behandlet den som viktig.
- Hukommelsen er ikke en film du kan spille av. Den er ikke veldig nøyaktig. Faktisk fungerer det slik at hver gang du tenker på et minne, så setter du det sammen på nytt, litt som et puslespill. Og for hver gang du gjør det, endrer du litt på minnet. Derfor er det ganske lett å lage falske minner når du for eksempel leter etter en viss type informasjon i hukommelsen. Så hvis du prøver å huske hvorvidt du kan ha kjørt på noen, vil hjernen din kanskje hjelpe deg ved å lage et mer eller mindre tydelig minne av at du har kjørt på noen, selv om du ikke har gjort det. Derfor blir du gjerne mer usikker jo mer du tenker på det.
- Hjernen lagrer ikke alt. Den lagrer hovedsakelig det som er emosjonelt, uvanlig, eller viktig. Derfor er det vanlig å ha hull i hukommelsen, og disse hullene betyr som regel rett og slett at ingenting utenom det vanlige skjedde. Å ikke huske at du var utro eller kjørte på noen, er veldig usannsynlig, med mindre du har vært svært full. Du kan gjerne bruke som en tommelfingerregel at dersom du ikke husker noe, så har det sannsynligvis ikke skjedd noe viktig.
- Hjernen husker viktige og traumatiske ting bedre enn uviktige ting. Kanskje du har vært redd for at noe ille har skjedd, men at du har fortrengt det og derfor ikke husker? Da kan det være fint å vite at det faktisk ikke finnes god evidens for at vi mennesker fortrenger vanskelige eller traumatiske minner. Tvert imot er det omvendt. Det er vanskelig å glemme vonde og traumatiske opplevelser. De sitter som spikret i hukommelsen. Unntaket er hvis du var svært ung da det hendte.
- Grubling gir ofte flere nye spørsmål enn det gir svar. Jo mer du grubler, jo mer usikker blir du.
Behandling for retrospektiv OCD
Retrospektiv OCD kan få deg til å jage etter svar på spørsmål som du kanskje aldri kan få svar på. Men det er mulig å gå videre og legge bli frisk fra retrospektiv OCD, selv om du ikke føler deg 100% sikker på hva som skjedde.
Sliter du med retrospektiv OCD? Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker hjelp. Alle våre behandlere har ekspertise på behandling av angstlidelser, overtenking, og OCD. Les mer om oss og bestill en time her.
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(2).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.png)
