Dødsangst: Når tanker om døden preger hverdagen din

På mange måter er dødsangst en veldig forståelig og naturlig form for angst. De aller fleste er redde for å dø i noen grad, og tanker om døden dukker opp hos alle fra tid til annen. For de fleste forblir disse tankene uproblematiske. De kommer og går uten å skape varig angst. Men for noen tar tankene overhånd, og angsten begynner å prege hverdagen i så stor grad at det utvikler seg til det vi kaller en fobi.

Hvem rammes av dødsangst, og hva utløser det?

En studie viser at 3-10% opplever at de er mer redde for døden enn andre. Noen beskriver det som en generell dødsfrykt, andre som vedvarende bekymring for døden. Dødsangst overlapper ofte med andre problemer som helseangst, depresjon eller generalisert angst.

Denne formen for angst kan ramme hvem som helst, unge og friske, så vel som de som er alvorlig syke eller har fått en alvorlig diagnose. Noen utvikler dødsangst gradvis, uten at det har skjedd noe spesielt i forkant. For andre utløses den av en konkret hendelse, som å miste noen man er glad i plutselig, å få en alvorlig diagnose selv eller se noen andre gjennomgå en vanskelig død. Også store livsoverganger, som å bli eldre eller få barn, kan vekke en sterkere bevissthet om egen dødelighet og utløse angst.

For de som er alvorlig syke, er frykten for døden forståelig og naturlig. Men også da kan måten du forholder deg til tankene om døden på, gjøre en stor forskjell for livskvaliteten din.

Ulike typer dødsangst

Forskere deler gjerne dødsangst inn i fire hovedkategorier: frykten for sin egen død, frykten for selve dødsprosessen, frykten for å miste noen man er glad i, og frykten for å se noen man elsker lide eller dø.

Her er noen av de vanligste temaene folk med dødsangst ofte bekymrer seg for:

• Dødsprosessen – smerte, tap av verdighet, eller langvarig sykdom.
• Tanken på å ikke eksistere lenger, at 'jeg-et' skal forsvinne, og at verden fortsetter som før uten at du er der
• Det ukjente. Hva skjer etterpå? Er det en himmel, gjenfødelse, eller bare ingenting? For mange er usikkerheten vanskelig å leve med.
• Tap av kontroll. Døden kan vi ikke planlegge eller forhandle oss ut av, og for folk med stort kontrollbehov kan dette oppleves som svært skremmende.
• At de man elsker skal dø, og ensomheten og savnet som følger.
• Å stå maktesløs mens noen man er glad i gjennomgår en vanskelig død.
• Frykt for at de du er glad i skal sitte igjen med sorg, praktiske problemer eller økonomiske utfordringer etter at du er død.
• Å dø med et ulevd liv, før du har rukket å oppleve det du ønsker, eller sette spor etter deg.

Ofte er det en kombinasjon av flere av disse, og hva man bekymrer seg for kan endre seg over tid.

Symptomer på dødsangst

Vanlige symptomer på dødsangst er:

• Sterk angst, panikkanfall, eller fysiske reaksjoner som hjertebank, svetting, kvalme eller svimmelhet når tanker om døden dukker opp
• En sterk og vedvarende frykt eller redsel knyttet til døden
• Påtrengende og plagsomme tanker eller bilder knyttet til døden
• Mye tid brukt på å bekymre seg for egen død eller døden til noen man er glad i
• Unngåelse av steder, mennesker eller aktiviteter som minner om døden, som begravelser, sykehus eller filmer om sykdom
• Forsøk på å minimere risikoen for å dø på alle mulige måter
• Vansker med å snakke om døden eller planlegge for den
• Nedstemthet, tristhet, eksistensiell angst, eller depresjon

De fleste kjenner på en viss frykt for døden, men ved dødsangst er frykten så sterk at den påvirker hverdagen og kan gjøre det vanskelig å fungere på jobb, på skolen, eller sosialt.

Dødsangst overlapper ofte med helseangst, og frykten kan føre til at du blir hyperfokusert på din egen eller andres helse og sjekker konstant etter tegn til sykdom.

En del bruker mye tid på eksistensiell grubling, og stiller seg selv de store spørsmålene om mening, eksistens og hva som skjer etter døden. Denne typen grubling har typisk som mål å finne svar, men fører ofte til mer uro og angst.

Mange merker dødsangsten mest på kvelden når det blir stille og tankene tar over, og søvnløshet eller søvnproblemer er et vanlig tilleggsproblem. En del er redde for å sovne og kan prøve å holde seg våkne fordi det å sovne føles som tap av kontroll, eller fordi de er redde for å dø i søvne.

Hva forårsaker dødsangst?

Alle har tanker om døden fra tid til annen, og de aller fleste er redde for å dø. Så hvorfor får ikke alle dødsangst? Svaret handler om hvordan du forholder deg til tankene, og hvor mye tid du bruker på dem.

For de fleste er tanker om døden forbigående. De kommer og går, uten at man henger seg fast i dem.

For de som utvikler dødsangst, er det annerledes. Årsaken ligger ikke i selve tankene, men i hvordan du forholder deg til dem. Folk med dødsangst har ofte metakognitive antagelser som:

• 'Bekymring hjelper meg å være forberedt.'
• 'Jeg må tenke på døden for å finne aksept eller mening.'
• 'Når jeg først har begynt å tenke på døden, klarer jeg ikke å slutte.'

Når triggertanker som disse dukker opp, begynner grublingen:

• 'Hva skjer etterpå? Er det bare ingenting?'
• 'Tenk om jeg dør i natt?'
• 'Tenk om jeg blir bevisst at jeg er død, men ikke kan gjøre noe?'
• 'Tiden går så fort. Snart er jeg 80, og så er det over.'
• 'Kommer det til å gjøre fryktelig vondt å dø?'

Denne stadige tenkingen rundt døden forsterker og opprettholder angst som ellers ville gått over av seg selv. Fordi du ikke vet hvordan du skal stoppe tankene, prøver du å håndtere dem på andre måter:

• Du grublerer over eksistensielle spørsmål i håp om å finne en løsning
• Du sjekker kroppen for symptomer
• Du unngår ting som minner deg på døden
• Du søker bekreftelse fra andre om at alt er bra
• Du distraherer deg selv eller holder deg konstant opptatt
• Du bruker alkohol eller beroligende midler for å dempe uroen

Disse strategiene kan hjelpe litt der og da, men opprettholder problemet på sikt. Jo mer du engasjerer deg i tankene om døden, jo mer påtrengende og vedvarende blir de.

I metakognitiv terapi kaller vi dette mønsteret det kognitive oppmerksomhetssyndromet (CAS). Det består av gjentakende negativ tenking, trusselmonitering og mestringsstrategier som virker mot sin hensikt. CAS er det som opprettholder og forsterker dødsangsten, ikke tankene eller følelsene i seg selv.

Hvordan bli kvitt dødsangst?

Metakognitiv terapi har vist seg å være en effektiv behandling mot dødsangst. Fordi frykt for å dø blir vedlikeholdt av vedvarende grubling, bekymring og forsøk på å unngå det som trigger, er løsningen å redusere disse prosessene.

Behandlingen fokuserer derfor ikke på å finne svar på bekymringene eller løse de eksistensielle spørsmålene, men hjelper deg i stedet å bruke mindre tid på tanker om døden.

Målet er ikke å bli komfortabel med døden, eller å overbevise deg om at du ikke trenger å være redd for å dø. Målet er å redusere tiden og energien du bruker på slike tanker til et mer normalt nivå.

De fleste har av og til tanker som 'hva om jeg dør i natt?' eller 'hva skjer egentlig etterpå?' Disse tankene trenger ikke bli et problem dersom du ikke opprettholder dem gjennom langvarig overtenking.

Teknikker som frakoblet oppmerksomhet og bekymringsutsettelse hjelper deg å forholde deg til tankene om døden på en måte som gjør at de mister makten over deg, slik at angsten avtar av seg selv.