5 tips til å overvinne blodfobi (hemofobi) og sprøyteskrekk
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
Blodfobi (hemofobi) og sprøyteskrekk er to vanlige fobier som påvirker rundt 3-4% av befolkningen. Mens mange er redde for å besvime, er andre redde for ubehaget og angsten som kommer bare ved å tenke på blod og sprøyter.
Fobiene kan ha konsekvenser: Noen unngår medisinsk hjelp og vaksiner de egentlig trenger å ta, eller gruer seg så mye i forkant at det går ut over søvn og livskvalitet. For folk som jobber i yrker som innebærer at de er i kontakt med blod, sprøyter, og skader, kan denne fobien gjøre det vanskelig å fungere i arbeidslivet.
I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hvordan du kan bli kvitt sprøyteskrekk og blodfobi raskt, slik at du kan ta blodprøver, vaksiner og dra til legen uten at det skaper problemer.
Hvorfor besvimer jeg når jeg ser blod? Fysiske årsaker til hemofobi
Man tror at svimmelhet og besvimelse ved blodfobi og sprøyteskrekk har en evolusjonær årsak. Disse fobiene kan du nemlig utløse noe som heter vasovagal synkope. Det er en fysisk reaksjon der blodtrykket ditt plutselig faller, og du kan føle deg kvalm, svett, svimmel, eller til og med besvime.
Ved andre typer angst stiger blodtrykket og gjør det umulig å besvime, mens det ved blodfobi skjer det motsatte. Blodtrykket synker. Det er bra hvis du er skadet, for da ville økt blodtrykk ført til raskere blodtap.
Men når du skal ta en rutinemessig vaksine eller hjelpe et barn som har skrubbet kneet, er det åpenbart ikke hensiktsmessig. Noen opplever også å bli kvalme og svimle bare ved å tenke på, eller høre ordene blod og sprøyte, noe som kan føre til mye ubehag i hverdagen.
Psykiske årsaker til blodfobi (hemofobi)
Selv om blod-og sprøytefobi har en fysisk årsak, er det flere psykiske faktorer som også spiller inn. Kanskje du har opplevd å bli dårlig eller besvime når du skulle ta en blodprøve, eller i andre situasjoner hvor du måtte ha med blod å gjøre? Noen som har dårlige erfaringer med slike situasjoner utvikler en fobi mot blod og sprøyter, mens andre ikke gjør det.
Det som skiller de som utvikler angst fra de som ikke gjør det, er at de som utvikler angst ofte bruker mye tid på å prøve å unngå tanker og situasjoner som trigger. De bruker også mer tid på å bekymre seg og tenke ut løsninger. Det gjør at tanker om blod og sprøyter tar opp mye plass og skaper angst og ubehag også utenom de situasjonene hvor du faktisk er i kontakt med blod.
Hva hjelper? Teknikker mot angst for sprøyter og blod (hemofobi)
Her er noen tips som vi har god erfaring med, og som har hjulpet mange med å overvinne angsten. Bruk tipsene over en periode for å redusere angst, forebygge svimmelhet ved blodprøvetaking, redusere tiden du bruker på tanker om blod og sprøyter i hverdagen, og håndtere angsten bedre når den oppstår.
1. Bruk mindre tid på å engasjere deg i triggende tanker.
Du kan ikke unngå å få ekle eller triggende tanker, men du kan bestemme hvordan du forholder deg til dem. Å prøve å skyve bort tankene, fører til at de blir mer plagsomme, og det å argumentere mot tankene holder dem gående lenger. I stedet kan det være lurt å engasjere deg minst mulig i tanker om blod og sprøyter. Tenk på triggende tanker som innkommende telefonsamtaler du ikke vil svare på, eller fiskekroker du ikke skal bite på. Bare la dem være.
Les også: 7 råd mot bekymring som faktisk fungerer.
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
2. Reduser tiden du bruker på bekymring utenom triggende situasjoner.
Når du bekymrer deg, forsterker du angsten. Det øker sjansen for at du får en dårlig opplevelse. I tillegg forlenger du angsten slik at du ikke bare får angst i selve situasjonen du er redd for, men også lenge i forkant.
3. Øk blodtrykket
I stedet for å gjøre pusteøvelser og tenke beroligende tanker, bør du prøve å øke blodtrykket. Dette gjelder når du får et blodtrykksfall, eller forventer å få et, for eksempel like før du skal ta en sprøyte. Når du øker blodtrykket, motvirker du blodtrykksfall, og kan unngå å besvime.
Det finnes mange måter å gjøre det på. For eksempel kan du tenke på noe som gjør deg sint, eller du kan stramme musklene i kroppen.
4. Styr oppmerksomheten
Mange føler at oppmerksomheten blir dratt mot ubehagelige symptomer og tanker, og at det føles umulig å fokusere på andre ting når de er trigget. Det kan øke angsten, og føre til at man har fokus på fare også når man ikke er i triggende situasjoner.
Test derfor å styre oppmerksomheten mot andre ting selv om du har angst. Spør deg selv, hva ville jeg fokusert på nå hvis jeg ikke hadde angst nå, og så retter du oppmerksomheten dit.
Målet er ikke å bli kvitt angsten, men å bruke oppmerksomheten på en mer nøytral måte som ikke opprettholder eller forsterker angsten unødvendig.
5. Øv på å håndtere angst, triggende tanker, og symptomer.
Det er mange måter du kan gjøre dette på, for eksempel kan du hente opp ekle tanker, se videoer med sprøyter og blod, eller du kan oppsøke et legekontor. Deretter øver du på å la ubehaget være i fred uten å engasjere deg i det, mens du fortsetter dagen.
Til å begynne med kan det være hjelpsomt øke blodtrykket mens du gjør dette, men etter hvert pleier det ikke lenger å være nødvendig.
Ved å øve på å håndtere angst og triggende tanker, kan du få erfaring med å takle situasjoner som innebærer eksponering for blod og sprøyter. Det gjør at du blir mindre redd for å bli trigget, og at du ikke lenger trenger å unngå eller forberede deg på situasjoner som kan skape angst.
Når du blir trygg på at du kan takle symptomer og triggende tanker, trenger du ikke lenger å unngå. Det skaper mer mental frihet og større handlingsrom i hverdagen.
Hvilken behandling fungerer mot sprøyteskrekk og blodfobi (hemofobi)?
Terapi er svært effektivt mot sprøyteskrekk og blodfobi. Vårt beste råd er å velge en psykolog som jobber med praktiske metoder og gjerne en som er spesialisert på behandling av angst og fobier. Å snakke om angsten vil sjelden hjelpe.
Metoder som fungerer godt mot hemofobi er metakognitiv terapi, kognitiv terapi med eksponering, og ERP. Alle disse metodene innebærer eksponering, men på litt forskjellige måter. Metakognitiv terapi er den mest skånsomme, med mindre fokus på å oppsøke angsten, og mer fokus på å redusere overtenking og trusselfokus.
Hvor lang tid tar behandlingen?
Det er vanskelig å si nøyaktig hva som vil gjelde for deg, men sprøyteskrekk og blodfobi kan ofte kureres på få timer. Gjennomsnittlig varighet på en behandling med metakognitiv terapi er 8-12 timer, men noen trenger færre timer, og noen flere.
Hvordan ser behandlingen ut?
Første time blir brukt til å kartlegge. Da må vi vite litt om deg, din bakgrunn, tidligere erfaringer, hva du har prøvd, og dine mål.
Neste steg er å finne ut hva som opprettholder angsten her og nå slik at vi kan skreddersy behandlingen til deg. Bestill gjerne en dobbeltime første gang, så øker du sannsynligheten for at du kan komme i gang med hjemmeoppgaver allerede første time.
I behandlingen vil vi jobbe med å redusere bekymring, trusselmonitorering, og unngåelse, og gjøre praktiske øvelser slik at du kan øve på å håndtere symptomer og tanker på nye måter. Psykologen hjelper deg å sette konkrete mål, og lage gode hjemmeoppgaver utenom timene, samtidig som vi måler fremgang fra time til time. I slutten av behandlingen lager vi en konkret plan du kan bruke for å opprettholde bedringen.
Vil du ha hjelp mot blodfobi(hemofobi) eller sprøyteskrekk?
Hvis angst og bekymringer påvirker hverdagen din i stor grad, anbefaler vi å oppsøke behandling. Med riktig tilnærming, litt egeninnsats, og hjelp fra en behandler som er god på angstbehandling, kan du få til stor bedring på kort tid, noe som vil gi bedre livskvalitet og større frihet i hverdagen.
Sliter du med blodfobi eller sprøyteskrekk? Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker hjelp. Alle våre behandlere har ekspertise på angstbehandling. Les mer om oss og bestill en time her.
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.png)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).png)
.png)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(2).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1)%2520(1).jpeg)
%2520(3).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.png)
