Hvorfor blir man sjalu og hva er grunnen til at sjalusien forsterkes og forlenges?

I teksten under finner du 4 vanlige prosesser som øker sjalusi og fører til at den blir et problem, og 5 råd du kan bruke for å få bukt med overdrevet sjalusi.

Grubling

De aller fleste gjør ikke så mye for å håndtere de ubehagelige sjalusitankene. 

Men for noen kan imidlertid disse uønskede tankene oppleves som viktige å ta tak i. Man begynner gjerne å gruble på dem: hva hvis han er mer interessert i venninnen sin? Hvorfor lo hun såpass mye av kompisen sin? Sjalusifølelsen vil da forsterkes, og behovet for å håndtere ubehaget øker. Du grubler videre. Grublingen tar deg raskt inn i relaterte tanker: Er jeg god nok? Hva ser partneren i meg? Hadde han det bedre i sitt forrige forhold? Hva om hun er interessert i andre enn meg? Hva gjør han akkurat nå på den festen? 

Etter hvert begynner du kanskje å gruble over hvorfor du er sjalu. Hvorvidt det er en grunn til disse tankene, hvorfor du ikke får dem vekk, eller hvorfor du ikke kommer deg videre. Før du vet ordet av det opptar grublingen opptil flere timer hver dag.

Problemet med å gruble over partnerens tanker og fortid, er at man svært sjeldent finner tilfredsstillende svar. Istedenfor øker bare oppmerksomheten mot slike tanker i takt med ubehaget i kroppen.

Datainnsamling

En annen ting mange som sliter med sjalusi gjør, er å se etter tegn på hvorvidt partneren fortsatt er interessert i en. Kanskje man begynner å følge med på hvordan partneren er sammen med andre. Man retter oppmerksomheten sin på en bestemt måte. Hvordan oppfører kjæresten min seg når hun snakker med de guttene der borte? Virker det som at han blir glad når han ser meg? Målet er ofte å trygge seg selv på at det ikke er noe å være sjalu over, eller å få bekreftet at sjalusitankene er berettiget. 

Problemet med å følge med på denne måten, er at man ofte vil gjøre observasjoner som passer med sjalusitankene. Vi faller i fellen for selektiv oppmerksomhet, der vi kun legger merke til det vi ser etter, samtidig som annen informasjon faller bort. Kanskje vi kun får med oss de gangene partneren har det hyggelig med andre, på bekostning av at du sjeldent får med deg de stundene der partneren viser interesse for deg. Vi får et skjevt bilde av virkeligheten.

Et annet problem med denne strategien, er at den fort blir selvforsterkende. Hvem ville ikke jobbet videre med «hypotesen» sin, dersom man fant data som støttet den? Med det samme man ser tegn på at partneren viser interesse for andre, øker man iakttagelsen.

Etter hvert som tvilen øker, begynner vi kanskje, mer eller mindre bevisst, å velge ut visse funn fra «datainnsamlingen» som passer med tankene om at partneren ikke lenger er interessert: Hun kysset meg ikke da hun kom hjem fra jobb. Dette må være et tegn på at hun ikke er interessert i meg lenger! Samtidig utelater vi , eller bortforklarer, mange av de andre observasjonene: Holder han rundt meg nå bare for å betrygge meg? Vi har begynt med det som i forskningsverdenen heter Cherry picking, for å få bekreftet vår tvil.

Historieforskning

I frykt for at partneren har en fortid som overgår forholdet med en selv i dag, begynner mange å spørre partneren om detaljer fra tidligere forhold. Håpet er å bli betrygget om at partneren har det bra i forholdet deres, eller trygge seg om at partneren har det bedre nå, sammenliknet med tidligere forhold. Utspørringen blir imidlertid som grublingen; den tar opp mye tid, og gir sjeldent tilfredsstillende svar. Ofte gir den kun økt fokus på sjalusitankene, og kan raskt trigge frem mange uønskede bilder fra fortiden. Det blir som å «kappe av hodet av hydra», der det kun vokser frem flere sjalusitanker. Sjalusien forsterkes, og man løser ofte det hele med ytterligere granskning av partners fortid. Andre ganger kan man bli sittende for seg selv og gruble over alle de nye bildene historieutspørringen fremkalte.

Et annet problem med disse jevnlige utspørringene er at du fort kan gjøre partneren din både sliten, lei seg og irritert. Som nevnt tidligere har mange en tendens til å rette oppmerksomheten mot tegn på at partneren ikke er interessert lenger. Det tar derfor ikke lang tid før du tolker partnerens slitenhet eller irritasjon fra utspørringene som tegn på nettopp dette. Du har kommet inn i en negativ spiral.

Fremtidige scenarioer. Etter hvert som man merker at sjalusien begynner å gå ut over livskvaliteten for både en selv og partneren, kan det dukke opp bekymringer for at forholdet skal ta slutt. Man begynner å se for seg fremtidige scenarioer for hvordan det vil være å gå gjennom et relasjonsbrudd. Eller jobber med å finne løsninger for hvordan man skal kunne unngå brudd, eller forsøker å mentalt forberede seg på hvordan man skal håndtere et potensielt brudd. 

Å bruke tid på slike scenarioer og løsninger skaper ofte uro uten at man kommer frem til gode svar. Resultatet blir som regel at frykten for at det skal bli slutt øker, noe som forsterker behovet for å forsikre seg selv om at forholdet er bra. Du begynner gjerne å gruble mer i søken etter svar, eller retter oppmerksomheten enda mer mot tegn på hvorvidt partneren fortsatt er interessert i deg.

Tankekontroll

Mange tyr etter hvert til strategier for å bli mindre sjalu, eller avverge at man får sjalusitanker i det hele tatt. Man begynner å unngå en rekke ting som kan trigge frem sjalusitankene. Som sosiale situasjoner, film/serier eller visse samtaleemner. Andre ganger forsøker man å dytte tankene vekk dersom de først har dukket opp. Ved enkelte tilfeller forsøker man å sjekke etter om man har sjalusitanker, for å trygge seg om at tankene ikke er tilstede.

Slike strategier blir ikke bare mentalt utmattende, men kan ofte få en paradoksal effekt og slett ikke hjelpe mot sjalusien. Når vi forsøker å undertrykke en tanke, blir den faktisk ofte værende lenger enn hvis vi lar den være i fred. Og når vi sjekker etter om vi har en tanke i hodet, vil vi som regel finne tanken. Har du for eksempel en tanke om Eiffeltårnet i hodet hvis du sjekker etter her og nå? Sannsynligvis.

Hvordan komme seg ut av sjalusiens hamsterhjul?

1. Budsjetter med at det tidvis vil trigges sjalusitanker i hodet i løpet av dagen. Dette er normalt. Husk også på at det er helt normalt med kroppslig ubehag når disse tankene kommer. Sjalusi er en naturlig del av det å være menneske! Å ha et mål om å aldri bli sjalu, blir litt som å ha et mål om at det aldri skal være vind ute. Det er uhensiktsmessig og urealistisk.

2. Reduser tiden du bruker på å arbeide med sjalusitankene. Ville du hatt et problem med sjalusitankene lenger, dersom grubling var en effektiv strategi? Antakelig ikke. Det samme gjelder det å bli sittende og bekymre seg for ubehagelige bekymringstanker om fremtidige scenarioer. Nedprioriter tankene, og fortsett med dagen slik du ellers ville gjort. Tanker er bare tanker, og man kan utmerket godt fortsette å tilberede lunsjen, brette klær, eller skrive ferdig en e-post samtidig som en sjalusitanke er tilstede i hodet.

3. Bruk mindre tid på å lete etter tegn til at partneren din er interessert i deg, eller i andre. Observasjonene du henter inn gir deg sjeldent et riktig bilde av virkeligheten. 

Sagt med en klype humor: det krever lengre utdanning og mye erfaring for å bli en dyktig og (relativt) objektiv forsker innenfor et gitt fagfelt. Selv da er det mye rom for feilaktige observasjoner og gale konklusjoner. Er det da sannsynlig at du er «kvalifisert til å forske på» hvorvidt partneren din er interessert i deg?

4. Slutt med «historietimene» sammen med partneren. Denne strategien er uhensiktsmessig, da den kun gir økt fokus på sjalusitankene, og feilaktig lærer deg at sjalusitankene må håndteres på en eller annen måte. Samtidig fremkaller utspørringen ofte nye ubehagelige, (riktignok upresise) bilder fra partner sin fortid. I tillegg går utspørringen ofte utover partneren din, og trigger raskt tanker om skyld hos deg selv. Gjør heller et eksperiment der du i en måned ikke graver i partneren din sin fortid, og se hva det gjør for din livskvalitet.

5. Legg vekk tankekontrollstrategiene. Gjør ting på tross av sjalusitankene, fremfor å unngå ting i hverdagen. Unngåelse av tanker gjør kun at tankene oppfattes som mer ubehagelige. Tillatt i stedet sjalusitankene å få dukke opp under filmen, på festen, eller under vennemiddagen. La også tankene få være tilstede i hodet fremfor å jobbe med å dytte dem vekk. Det er tross alt bare tanker. De går når de ønsker. Legg også vekk strategien om å sjekke etter om sjalusitankene er tilstede. Du vil alltid finne dem, på samme måte som med Eiffeltårnet.

Ønsker du hjelp med å håndtere og behandle sjalusi? Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale der vi ser på hva vi kan hjelpe deg med.

‍