Bekymring eller angst

April 15, 2020

Et spørsmål vi ofte får omhandler hva som er forskjellen på angst og bekymring. Det korte svaret på dette er at bekymring består av tanker, og angst er det som skjer i kroppen – altså den fysiske aktiveringen.

Den fysiske aktiveringen – for eksempel hjertebank, uro, varmefølelse, hurtig pust – kan vi ikke styre. Bekymring derimot, kan vi kontrollere. Bekymring består – enkelt sagt- av å stille seg selv spørsmål omkring mulige scenarioer som kan skje i fremtiden – for så å forsøke å finne løsninger på disse.

Det er mulig å bekymre seg uten å ha angst, og det er mulig å ha angstfølelse i kroppen uten å bekymre seg. Mange opplever imidlertid at bekymring nesten alltid fører til kroppslig aktivering, og at angstfølelse nesten alltid utløser bekymring. Da kan det oppleves vanskelig å skille disse fra hverandre.

DU KAN IKKE HA EN ANGSTLIDELSE UTEN BEKYMRING

Bekymring er en hovedkomponent i alle angstlidelser. Faktisk er det slik at du ikke kan ha en angstlidelse dersom du ikke bekymrer deg. Uro og angstfølelse kan nemlig ikke vedvare over tid uten å bli vedlikeholdt av bekymring.

FOR MYE BEKYMRING KAN GI ANGST

Bekymring er normalt. De fleste bekymrer seg litt hver dag, og i følge noen undersøkelser ligger gjennomsnittet på omtrent en time daglig. Så hvor går grensen mellom normal bekymring og angst? Det korte svaret er at svært store mengder bekymring kan gi angst. Men ikke nødvendigvis. For det er også fullt mulig å bekymre seg mye uten å ha angst. Viktigere enn hvor mye du bekymrer deg, er dine tanker om bekymring.

GAL AV BEKYMRING

Tenker du at bekymring er usunt? At det kan gjøre deg gal? At det kan gjøre deg syk? Eller at du kan miste kontrollen over din bekymring?

Felles for mennesker som bekymrer seg mye, men som ikke har angst, er at de opplever bekymringen som kontrollerbar. De kan slutte å bekymre seg når de måtte ønske det. I motsetning til dette opplever nesten alle som har en angstlidelse at de mangler kontroll over sin bekymring. De føler at bekymringene bare kommer og kommer, og at det ikke finnes noen av-knapp.

Videre tenker mange at bekymring kan være skadelig eller farlig – at bekymring for eksempel kan føre til psykose, hjerteinfarkt, selvmord, eller tidlig aldring og død.

Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene over er det sannsynlig at du har en angstlidelse.

BEKYMRING, GRUBLING OG DEPRESJON

Mange som har angst har også depresjon, enten kronisk eller i perioder. Hos de aller fleste begynner problemene med bekymring og angst – for så å utvikle seg til grubling og depresjon. Dette skjer i takt med at håpløshetsfølelsen øker, og tankerekkene går over fra bekymring til spørsmål som: hvorfor forsvinner ikke angsten uansett hva jeg gjør? Kommer jeg noen gang til å bli frisk? Dersom jeg ikke blir kvitt angsten vil jeg ikke klare å få det livet jeg ønsker. Jeg orker ikke ha det slik. De andre har det ikke slik. Hvorfor meg? Hva skal jeg gjøre? Jeg finner ingen løsning.

Tankerekkene i paragrafen over kalles depressiv grubling – et kjernetrekk ved depresjon – og en opprettholdende faktor.

DET ER MULIG Å BLI FRISK

Det er mulig å komme fri fra bekymring, angst, grubling, og depresjon. Og det kan som regel gjøres ganske enkelt og raskt med metakognitiv terapi. Dersom du vil vite hvordan, anbefaler vi selvhjelpsbøkene til Pia Callesen “Lev mer, tenk mindre” og “Grib livet, slip angsten”.

LES OGSÅ VÅR BLOGGPOST: 7 RÅD MOT BEKYMRING SOM FAKTISK FUNGERER.

Vi hjelper deg også gjerne – det er dette vi brenner for! Ta i så fall kontakt per mail eller telefon, eller bestill en time direkte i vår kalender.

LES OGSÅ