Generalisert angst - årsaker og behandling (2020).

May 12, 2020

Hva er generalisert angst egentlig, hva kommer det av, og hvordan kan det behandles?

Denne artikkelen gir deg svarene:

HVA ER GENERALISERT ANGST?

Generalisert angst er en psykisk lidelse som består av bekymring, angstsymptomer, kroppslig spenning, og skvettenhet.

Generalisert angstlidelse er også kjent som bekymringsangst.

Hvorfor?

Fordi bekymring er kjernen i generalisert angst.

Angsten er ofte frittflytende:

Den kjennes altså som en generell følelse av uro og fare. "Noe kommer til å gå galt".

SYMPTOMER VED GENERALISERT ANGST

Hva er de vanligste symptomene ved generalisert angst?

Det kan variere.

Noen vanlige symptomer:

  • bekymring
  • stressfølelse
  • Rastløshet
  • uro og irritabilitet
  • hodepine
  • urolig mage
  • søvnproblemer
  • dårlig konsentrasjon
  • smerter i nakke og rygg.

Også barn kan ha generalisert angst. Generalisert angstlidelse er en av de vanligste psykiatriske diagnosene, og symptomene starter ofte i ung alder.

Mange som sliter med generalisert angst forteller at de alltid har bekymret seg. At de er fødte bekymrere.

Noen kan få panikkanfall når bekymringene blir spesielt intense.

Les mer om panikkangst her: 5 råd mot panikkangst.

Det er vanlig å være redd for å miste kontrollen, bli psykotisk, eller bli gal av angst.

Vil du ha hjelp til å bli kvitt bekymringsangst? Meld deg på workshop mot bekymring, stress, og angst!

SLIK KAN BEKYMRINGSANGST SE UT:

Mange som sliter med bekymringsangst, beskriver at de

  • Alltid har bekymringer for det ene og det andre.
  • Holder på med noe hele tiden fordi de er for urolige til å sitte i ro.
  • Ofte har en indre dialog på ting som andre synes er ganske crazy og overdrevet.
  • Ikke klarer å skru av katastrofetankene om hva som kan skje i framtiden.
  • Må distrahere seg ved hjelp av TV eller podcaster for å få ro i hodet.
  • Unngår ting som kan utløse bekymringer og trigge angst.
  • Bruker mye tid på å legge mange og detaljerte planer: Gjerne plan A, B, C, og D.
  • Følger med på symptomer både hos seg selv og hos andre.
  • Er engstelige og urolige mye av tiden selv om ingenting egentlig er galt.
  • Som regel er et annet sted mentalt, og sliter med å være tilstede i øyeblikket.
  • Bruker mye energi på å håndtere bekymringstanker og symptomer.
  • Opplever at andre tar for lett på ting, og burde ta bekymringene mer på alvor.
  • Prøver å roe ned uten å klare det.

Prognose og komorbiditet - kan man bli frisk fra generalisert angst?

Generalisert angst er ofte kronisk uten behandling. Tradisjonell samtalebehandling har som regel liten effekt.

Kognitiv terapi gir bedring for rundt 50%, men få blir varig friske.

Metakognitiv terapi gir bedring for opp til 90%. Rundt 75% blir helt friske.

Mange lurer på hvordan de kan leve med generalisert angst. Men du trenger altså ikke leve med det.

Du kan sannsynligvis bli mye bedre eller helt frisk.

Vanlige komorbide problemer ved generalisert angst, er:

  • Panikkangst
  • Helseangst
  • Sosial angst
  • Depresjon
  • Tvangstanker
  • søvnproblemer

To av tre som sliter med bekymringsangst har også minst en annen type angst.

Generalisert angst og depresjon er også vanlig:

Over halvparten har hatt minst en periode med depresjon.

Bekymring og angst gjør deg sårbar for depresjon.

Hvorfor?

Fordi mange av de samme mekanismene ligger bak både angst og depresjon.

Er sykmelding vanlig ved generalisert angst?

Ja, mange blir utbrent og sykmeldt i perioder. Men mange står også i jobb og fungerer godt til tross for mye angst

Mange bruker TV og podcaster for å stoppe bekymringene og få ro i hodet.

EN TEST: HAR JEG GENERALISERT ANGST?

  • Kjenner du deg ofte redd og engstelig?
  • Tenker du videre på alle bekymringene dine?
  • Føles det umulig å slutte å bekymre seg?
  • Bekymrer du deg mer enn de fleste andre du kjenner?
  • Tenker du at det er viktig å bekymre seg?
  • Er du bekymret for at du bekymrer deg for mye?

Hvis du kan svare ja på 3 eller flere, er det mulig at du har generalisert angst.

En GAD-diagnose må selvfølgelig alltid stilles av helsepersonell. Du kan ikke diagnostisere deg selv ut fra denne testen, men du kan få en god indikasjon.

GENERALISERT ANGSTLIDELSE: ÅRSAKER

Hva er årsaken til generalisert angst?

Vi psykologer har hatt mange ulike teorier om årsakene til generalisert angst. Noen eksempler er:

  • Traumatiske opplevelser i barndommen.
  • For mange urealistiske negative tanker.
  • En spesiell type ukontrollerbare bekymringer.
  • Sårbar engstelig personlighet.

Men alle disse teoriene har vist seg å være feil:

De fleste som sliter med generalisert angst har ikke hatt en spesielt traumatisk barndom.

Noen har det, men mange har også hatt en helt fin, eller i alle fall normal barndom.

Det er heller ikke noen særlig forskjell på bekymringene hos folk med og uten bekymringsangst.

Både realistiske og urealistiske bekymringer er vanlige - også hos folk uten angst.

Bekymringstanker fører altså ikke nødvendigvis til angst.

Sårbar og engstelig personlighet ser heller ikke ut til å være årsaken til bekymringsangst.

Faktisk ser det ut til å forholde seg omvendt:

Bekymringsangst fører til at du får en mer sårbar og engstelig personlighet.

Det er gode nyheter:

For det betyr at du kan få en mindre engstelig og nevrotisk personlighet gjennom god behandling.

Det kan du lese mer om i denne artikkelen: "Effective anxiety treatment changes personality" eller (hvis du foretrekker å lese på norsk): i denne mer lettleste oppsummeringsartikkelen.

SÅ HVA ER den egentlige ÅRSAKEN TIL GENERALISERT ANGST?

Forskningen er relativt entydig:

Årsaken til generalisert angst ligger ikke i traumatiske opplevelser eller i for mange bekymringer. GAD er heller ikke forårsaket av en spesiell type bekymringer. Årsaken til generalisert angst ligger i måten du forholder deg til bekymringene på.

Årsaken til generalisert angst ligger i måten man forholder seg til bekymringer på, og i hva man generelt tenker om det å bekymre seg.

Forskning viser at folk som har diagnosen generalisert angst som regel bruker bekymring som en måte å forberede seg, og håndtere utfordringer og farer på.

Med andre ord: De mener at det er nyttig å bekymre seg.

Samtidig har de ikke gode mentale verktøy til å skru av bekymringene. Derfor tar bekymringene ofte overhånd. Noe som kan være ekstremt skremmende og slitsomt.

Bekymringsangst trenger altså ikke å bunne i så mye mer enn dårlige mentale vaner.

Dette er faktisk gode nyheter:

For det betyr at du kan bli kvitt problemet ved å ta i bruk bedre mentale verktøy og strategier. Du kan lære å håndtere bekymringer på en måte som fungerer bedre, og gir mindre angst

BEHANDLING FOR GENERALISERT ANGST: medisiner og terapi

Medisin:

Medisiner kan dempe symptomene, men er sjelden nok i seg selv.

Benzodiazepiner som Valium og Sobril hjelper raskt der og da, men skaper ofte mer angst og problemer enn de løser i det lange løpet.

Antidepressiva kan dempe tankekjør og uro, men gjør ingenting med de underliggende prosessene som driver angsten.

Det er også svært få som blir helt friske av antidepressiva. De fleste fortsetter å ha problemer med angst og bekymring.

Terapi:

Terapi fungerer bedre enn medisiner ved generalisert angst.

Kognitiv terapi har vært ansett som beste praksis.

Det har endret seg:

Metakognitiv terapi er en nyere behandling som har vist seg å være mye mer effektiv.

Les mer om det i denne artikkelen: "Metacognitive therapy vs. cognitive therapy for generalized anxiety."

I metakognitiv terapi jobber du ikke med innholdet i bekymringene, men med bekymringsprosessen. Behandlingen går ut på å lære å håndtere bekymring, angst, og symptomer bedre.

Du lærer å ta kontroll over bekymringene, og å stoppe bekymring ved hjelp av konkrete øvelser og verktøy.

Oppsummert viser forskning at opp mot 90% blir mye bedre eller friske på så lite som kun 12 timer.

Vil du ha hjelp med bekymringsangst?

Meld deg på vår effektive workshop mot bekymring, stress, og angst eller bestill en time i vår kalender.

SELVHJELP FOR (GENERALISERT) ANGST - VÅRE ANBEFALINGER:

Hvis du vil vite mer om hvordan du kan behandle angst selv, og om metakognitiv terapi, anbefaler vi Pia Callesens selvhjelpsbok: “Grib livet slip angsten."

Boka finnes dessverre foreløpig bare på dansk,men anbefales sterkt for deg som vil prøve å behandle din egen angst.

I boka får du øvelser, konkrete råd til hva du kan gjøre for å få stoppe bekymringene og få bukt med angsten en gang for alle, og en lettlest innføring i metakognitiv terapi for angst.

En annen god bok, er:

"101 ting vi skulle ønske vi visste om angst"

Denne boka er myntet på behandlere, men er også fin for deg som sliter med angst.

Den tar utgangspunkt i eksponeringsterapi (ERP), og er spesielt hjelpsom for deg som sliter med panikkangst og ocd.

Boka er for deg som vil vite mer om hvordan du kan hjelpe deg selv, eller hvordan du kan få mer ut av behandling.

FOR DEG SOM VIL KOMME I GANG NÅ: FÅ VERKTØYENE som hjelper deg Å STOPPE BEKYMRING EN GANG FOR ALLE!

Hvis du har gått lenge med et problem uten å komme deg videre, er det lett å gi opp og tenke at "sånn er jeg bare".

Men det trenger ikke være vanskelig å bli frisk fra generalisert angst hvis du vet hva du skal gjøre.

Hvis du vil ha hjelp med konkrete øvelser, verktøy, og strategier til å slutte å bekymre deg, kan du enkelt bestille en time direkte i vår kalender, eller melde deg på en av våre online workshops, som er et billigere alternativ til deg som sliter med bekymringer og angst.

Vil du høre mer fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få tips, tanker, og nyheter om behandling av angst, depresjon, og ocd i innboksen hver uke.

No items found.
No items found.

LES OGSÅ