Flere har symptomer på angst og depresjon

‍

Studier viser at pandemien har ført til en økning i angst og depresjon, og at mange har kommet litt ut av trening med det sosiale. Mønstrene våre har endret seg. Vi oppsøker ikke folk like mye som før. Vi melder oss heller ikke like mye på arrangementer som teater og konsert. Når vi gjør avtaler skjer det ikke lenger lenge i forkant, men like før. 

Det kan være litt tiltak å gjøre avtaler og å møte folk, fordi det ikke lenger er en naturlig del av hverdagen. Rutinene må lages på nytt. Å komme i gang igjen med hele det sosiale maskineriet er en oppgave som ikke nødvendigvis skjer av seg selv. Og for mange føles det hele mer utfordrende enn før. 

Enten du har slitt med sosial angst lenge, eller kjenner på at den lange perioden på hjemmekontor har gitt noen nye utfordringer, kan noen felles kjøreregler være til hjelp.

‍

Utsett eller dropp bekymring

Legg merke til hvor mye tid du bruker på bekymringstanker. Se om du kan avgrense tiden du er fokusert på indre uro og tanker om ting du gruer deg til. 

Det kan være bekymringer for hvordan du vil takle å være tilbake på kontoret igjen, for konkrete ting som skal skje, eller for det sosiale hverdagslivet. 

På mange arbeidsplasser har det vært utskiftninger. Kanskje er det  kommet til nye kolleger du ikke kjenner, samtidig som mange av de du kjente er borte? Det kan skape utrygghet.

Mange gruer seg til smalltalk, lunsj, møter og presentasjoner hvor man ikke lenger kan gjemme seg bak en skjerm. 

Det er naturlig at endringer skaper bekymringer og uro, og ofte dykker vi inn i dem i jakten på en løsning. Fordi vi tenker at det kan gi oversikt og ro, eller fordi vi tenker at bekymringen vil gjøre at vi blir bedre forberedt og presterer bedre.

At du bekymrer deg fører sjelden til at du føler deg mer forberedt og rolig. I stedet ender du opp med å øke angsten. Og du bruker mye av tiden din på tanker om ting du gruer deg til i stedet for å være mentalt tilstede der du er. 

Hvis du dropper å engasjere deg i bekymringene får du mer overskudd til å engasjere deg i livet, og du slipper at bekymringene tapper deg for energi og selvtillit før du i det hele tatt har kommet deg ut døra. 

Og hvem vet, kanskje går det bedre enn du tror?

‍

Rett fokus utover 

Når vi føler oss selvbevisste eller usikre, har mange av oss lett for å rette oppmerksomheten innover mot oss selv. Det gjelder særlig for de som sliter med sosial angst og usikkerhet. 

Kanskje du begynner å følge med på hvordan du beveger deg og hvordan du fremstår. På symptomer som rødming og skjelving, på om øyekontakten er normal og lignende. 

De fleste er ikke bevisst at de gjør dette, men har likevel en underbevisst hensikt med det. Å rette fokus innover er nemlig nesten alltid noe vi gjør i et forsøk på å få kontroll og oversikt over hvordan vi fremstår. Det er sjelden hjelpsomt og fører i stedet til økt angst og selvbevissthet. 

Samtidig mister vi oversikt over situasjonen vi er i fordi vi ikke lenger er helt tilstede. Så føler vi oss enda mer utenfor og utilpass.

Prøv å rette fokus utover når du er sosial. Vær tilstede i situasjonen. Legg merke til hva som skjer rundt deg, lytt til samtalen og til hva som blir sagt. Se på hvordan de andre fremstår og har det. 

Øv deg på å stole på at du ikke trenger å holde styr på hvordan du fremstår. Hvordan du føler deg er ofte ikke slik andre ser deg uansett. Det er ikke så nyttig å følge med innover. Og du har det best om du lar det være. ‍

‍

Ikke overtenk sosiale situasjoner 

Eller begrens det til maks 10 minutter. Mange bruker mye tid på å tenke gjennom sosiale situasjoner både før, og etter, at de er sosiale.

Så de at jeg rødmet? Tenkte de at det jeg sa var dumt? Skulle jeg sagt det på en annen måte? Ble det misforstått? Ødela jeg stemningen? Tenk om de egentlig ikke ville ha meg der? 

Overtenking av sosiale situasjoner skaper mye skam og ubehag. 

For noen kan sånne tanker ta opp enormt med plass og skape stor usikkerhet. Av og til blir ubehaget så stort at man begynner å unngå sosiale situasjoner. Andre søker bekreftelse fra partnere og venner for å bli trygge på at de ikke sa noe dumt. 

Noen overforbereder seg til neste sosiale situasjon, eller drikker alkohol for å døyve vonde tanker og følelser. 

Saken er at det er normalt å bli usikker når man har vært sosial. Alle kan vi få tanker om at vi har sagt eller gjort noe dumt, og kanskje har vi det også? 

Noen ganger er tankene sanne, andre ganger ikke. Ingen er perfekte og alle gjør feil av og til. Det er ikke verdens undergang.

Ofte er ikke problemet engang det at vi dummet oss ut, men at vi ikke klarer slutte å tenke på det og på hvilke konsekvenser det kan ha for andres oppfatning av oss.

Så prøv å droppe selvevaluering etter sosiale situasjoner. Og om du må gjøre det, prøv å holde det til maks 10 minutter. ‍

‍

Tenk over hva du pleide å like, og lag deg noen planer

Hvis det er lenge siden du har vært sosial, kan det være uvant og tungt å komme i gang med det sosiale livet igjen. De faste avtalene er ikke der lenger, og du har kanskje til og med nesten glemt hva du pleide å gjøre? 

Ikke la det manglende sosiale livet skure og gå mens du venter på motivasjon. Tenk heller over hva som pleide å gi deg glede og hva du pleide å gjøre på på kvelder og i helger.

Pleide du ikke å gjøre så mye? I så fall kan dette være en anledning til å tenke på hva du ønsker å bruke kvelder og helger på. Om du trives med å være hjemme med en god bok er det helt fint, men ta uansett stilling til det. Hva ønsker du å bruke tiden din på?

Kanskje du kan ta et kjapt googlesøk og se hva som foregår de nærmeste ukene og månedene i nærheten av der du bor? Meld deg på et arrangement eller to hvis du ser noe du kunne tenke deg å være med på. Eller ring en venn og høre om vedkommende vil møtes og ta en kaffe på kafe, eller hjemme hos en av dere. 

Handling skaper energi og motivasjon. Når vi har hatt et begrenset liv en stund, kan det hende at vi må legge litt innsats i å komme i gang igjen før vi begynner å kjenne at det går mer av seg selv.

Ikke la den sosiale angsten bestemme

Det er  naturlig at gjenåpningen av samfunnet og det sosiale livet fører til økt uro og bekymring. Særlig hvis du har sosial angst fra før, eller bare kjenner at du er litt sosialt rusten og usikker. 

Å stå i uro og negative tanker er ubehagelig, men vær oppmerksom på hvordan du håndterer det. Unngå at mestringsforsøkene dine skaper mer problemer for deg enn uroen i seg selv. Uro og bekymringer er ikke farlig. Det passerer av seg selv om vi ikke opprettholder det gjennom langvarig grubling, bekymring og forsøk på å få kontroll.

Sliter du med sosial angst og bekymringer? Kunne du tenke deg konkrete øvelser og hjemmeoppgaver som kan hjelpe deg til å få det bedre? 

Du kan enkelt bestille en time direkte i kalenderen, eller melde deg på ventelisten, så tar vi kontakt med deg når vi har en ledig time. 

‍

Ps. Dersom du ønsker lavterskel hjelp kan du finne videoer med flere tips og nyttig kunnskap om hva du kan gjøre for å få det bedre fra panikkangst i medlemsportalen vår. Les mer om den her og meld deg på i dag!