Emetofobi

Hva er årsakene til emetofobi?

Vanlige årsaker til at man utvikler emetofobi:

• Traumatisk opplevelse med oppkast 
• Sykdom, omgangssyke eller matforgiftning
• Å se andres sterke reaksjoner på oppkast
• Genetisk predisposisjon for angst eller tvangslidelse
• Uhensiktsmessige strategier for å håndtere negative tanker og følelser.

Emetofobi og angst for omgangssyke kan noen ganger starte etter en traumatisk opplevelse med oppkast, enten hos deg selv eller andre. Frykt for å kaste opp kan utvikle seg gradvis eller plutselig etter slike hendelser som omgangssyke, matforgiftning, eller en dårlig opplevelse med alkohol. Å se at andre er redde for spy, kan også bidra til at du utvikler lidelsen. Men du kan også få emetofobi uten å ha hatt slike opplevelser.

Emetofobi opptrer ofte sammen med andre angstlidelser. Mange har også panikklidelse, sosial angst, tvangslidelse, generalisert angstlidelse, depresjon eller hypokondri samtidig. Hvis du har genetisk tilbøyelighet for angst eller tvangslidelse, kan det øke risikoen for å utvikle emetofobi.

Hvordan bli frisk fra emetofobi?

For å forstå hvordan du kan bli frisk, må vi først se på hva som opprettholder problemet. Heldigvis trenger du ikke å vite hvorfor du har fått emetofobi for å bli frisk fra det. Når du først har utviklet lidelsen, er de opprettholdende mekanismene alltid de samme.

Emetofobi vedlikeholdes gjennom fire hovedmekanismer:

Bekymring og grubling: Du bruker mye tid på å bekymre deg for situasjoner hvor du kan bli kvalm eller bli smittet med omgangssyke, og grubler over hvordan du skal unngå det.

Trusselmonitorering: Du er konstant på vakt og sjekker kroppen etter tegn på kvalme, og omgivelsene etter tegn på smitte.

Unngåelse: Du unngår matvarer og situasjoner som kan utløse kvalme, bekymring, angst, eller tanker om oppkast.

Mestringsstrategier: Du tar i bruk strategier som overdreven håndvask eller sjekking av matvarer for å føle deg trygg.

Mange bruker bekymring og grubling som en måte å prøve å være i forkant av angsten på. Dette gjør at du ender opp med å tenke på kvalme og oppkast mye av tiden, noe som opprettholder angst og symptomer. De fleste sjekker konstant kroppen for å se om de føler seg kvalme, noe som gjør at du oftere føler deg kvalm.

Vedvarende bekymring øker også trangen til å unngå situasjoner og matvarer som du tror kan utløse kvalme eller oppkast. Vanlige mestringsstrategier er overdreven håndvask og desinfisering, nøye sjekking av matvarer, å be om bekreftelse på at maten er trygg, eller å søke på internett om det går omgangssyke eller om restauranten har hatt tilfeller av matforgiftning.

Unngåelse og bruk av mestringsstrategier føles ofte lettende der og da, men gjør angsten verre på sikt og gjør det vanskeligere å ikke unngå neste gang.

Unngåelsesatferd ved emetofobi

Eksempler på ting mange med emetofobi unngår:

• Å spise på restauranter, i kantina eller hjemme hos andre
• Spesifikke matvarer som oppfattes som risikable
• Alkohol og sosiale situasjoner med drikking
• Å prøve ny mat eller utenlandsk mat
• Fester og sosiale sammenkomster
• Reising, spesielt med fly eller båt
• Overnattinger borte fra hjemmet
• Situasjoner hvor man ikke kan komme seg raskt hjem
• Sykehus, legebesøk og helsetjenester
• Små barn (høy smitterisiko)
• Film, TV-programmer eller bøker med oppkast-scener
• Offentlige steder under "sykesesongen"
• Offentlig transport

Mange utvikler også et tvangsmessig forhold til mat, hvor de sjekker utløpsdatoer eller unngår visse matvarer helt. En del begrenser kostholdet kraftig på grunn av frykten for å bli kvalm.

Emetofobi hos barn og gravide

Emetofobi hos barn: Siden emetofobi ofte starter i ung alder, er det viktig å få hjelp til barn med denne lidelsen. Barn med emetofobi kan få spisevansker, trekke seg unna venner, og ha problemer med å delta i vanlige aktiviteter hvis de ikke får behandling. Behandlingen må tilpasses barnets alder og modenhet, og vi anbefaler å oppsøke en terapeut som har erfaring både med behandling av barn, og med emetofobi. 

For de yngste barna, vil behandlingen ofte i stor grad bestå av foreldreveiledning. Det vil si at det er du som forelder som møter til timer og får veiledning på hvordan du kan hjelpe barnet ditt. Noen ganger er barnet med i deler av timen, men det er foreldrene som har ansvaret for hjemmeoppgavene.

Emetofobi og graviditet: En del med emetofobi får det svært vanskelig når de blir gravide eller har barn i barnehagealder. Noen velger å ikke få barn fordi de er redde for at de ikke vil takle kvalmen som følger med graviditet, andre er redde for å få barn fordi barn i barnehagealder ofte får omgangssyke. På den måten kan emetofobi påvirke viktige livsvalg. Graviditet kan være ekstra tøft for kvinner med denne lidelsen, siden svangerskapskvalme kan utløse sterke angstsymptomer.

Behandling av emetofobi - hvordan bli frisk?

Emetofobi kan være tungt å leve med, men heldigvis finnes det god hjelp. Målet med behandlingen er å identifisere og redusere tankemønstrene og atferden som opprettholder problemet, slik at du kan bli frisk.

Metakognitiv terapi og eksponeringsterapi (ERP) er to effektive behandlingsmetoder mot emetofobi. Mens ERP fokuserer på eksponering og å møte det du er redd for, er metakognitiv terapi et mer skånsomt alternativ som først tar tak i de mentale prosessene som opprettholder angsten, før man gradvis reduserer unngåelse. Begge tilnærmingene fungerer godt, og det er også mulig å kombinere metodene.

Varigheten av behandlingen varierer, men mange opplever betydelig bedring eller blir helt friske etter kun 8–12 timer. Noen trenger flere timer, og vi tilpasser alltid behandlingen etter behov. Vi har lang erfaring med å behandle emetofobi, inkludert spesifikke utfordringer som emetofobi og graviditet, og vi vet at det er fullt mulig å ta livet tilbake.

Behandlingen varierer i lengde, men mange opplever betydelig bedring eller blir helt friske etter kun 8–12 timer. Noen trenger flere timer, og vi tilpasser alltid behandlingen etter behov. Vi har lang erfaring med å behandle emetofobi hos både barn og voksne, og vi vet at det er mulig å ta livet tilbake.