Emetofobi & behandling: Effektiv hjelp mot angst for kvalme og oppkast
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
.jpeg)
Emetofobi (også kalt spyfobi, oppkastfobi og kvalmefobi) er en intens angst for kvalme og oppkast. Folk med emetofobi lever i konstant frykt for å bli syke, eller for at andre skal bli syke og kaste opp.
Selv om det er en ganske vanlig angstlidelse, er det ikke så mange som har hørt om den. Fobien påvirker ofte dagliglivet i stor grad, og kan føre til at man unngår mange situasjoner hvor man tenker man kan bli smittet, kvalm, eller kaste opp.
Dette er en fobi som kan være så sterk at enkelte foreldre ikke klarer å være hjemme når de mistenker at barnet deres har omgangssyke, selv om det får dem til å føle seg som forferdelige foreldre. Men det finnes heldigvis god hjelp, og de aller fleste blir friske fra emetofobi med riktig behandling.
Det egentlige problemet og årsakene til emetofobi
For å behandle emetofobi må du først forstå hva som opprettholder det, og hva som er det egentlige problemet. De fleste tenker at problemet er at de kan bli kvalme eller kaste opp. Men akkurat det har du til felles med alle andre mennesker i hele verden. Vi kan alle kaste opp, men ikke alle har emetofobi.
Forskjellen på de som har og ikke har emetofobi, er ikke hovedsakelig hvor ille de synes det er å kaste opp. Forskjellen er hvor mye tid de bruker på å tenke på kvalme, smitte, og oppkast. Det største problemet er altså ikke at du kan kaste opp, men at du tenker så mye på det.
Mange som sliter med emetofobi har ikke kastet opp på flere år, men bruker likevel mange timer på å bekymre seg og følge med på symptomer hver eneste dag.
Hvis du har emetofobi, kjenner du deg kanskje igjen i at du legger merke til alt som har med oppkast å gjøre i media, samtaler og i hverdagen. Og når du først har fått en tanke om kvalme eller oppkast, føles det helt umulig å slutte å tenke på det.
All tenkingen kan igjen føre til at du bruker mye tid på å skanne omgivelsene og se etter fare for å holde deg trygg. For eksempel kan du se etter smitte, tegn til sykdom hos andre, eller tegn på at maten kanskje er dårlig. Kanskje du også følger med på kroppen, og kjenner etter på om du føler deg kvalm?
Til sammen skaper dette en ond sirkel hvor angsten for å bli kvalm faktisk gjør deg mer kvalm.
Slik påvirker emetofobi livet
Angsten kan være så sterk at den påvirker store beslutninger i livet. For eksempel velger noen å ikke få barn fordi de er redde for at de ikke vil klare å håndtere kvalme i graviditeten eller omgangssyke hos barna.
Folk med emetofobi unngår ofte mange aktiviteter og situasjoner. For eksempel kan det være vanskelig å spise på restaurant eller hos venner, å ta buss eller tog, og å være med på sosiale sammenkomster som innebærer spising. Mange unngår å komme borti ting på ting på offentlige steder, som på skolen, eller i barnehagen, og en del kan holde barna hjemme fra barnehage, lekeland, eller lekeplasser for å unngå at de skal bli smittet.
Dessverre hjelper det ikke. Jo mer du gjør for å unngå kvalme og oppkast, jo verre blir angsten. Det er mange grunner til det. For eksempel er det slik at når du skal unngå noe, må du tenke på det for å huske hva du skal unngå. Det gjør at du hele tiden må være bevisst på tanker om smitte, kvalme, og oppkast.
Samtidig signaliserer du til hjernen din at kvalme og oppkast er veldig farlig, faktisk så farlig at du må unngå en hel rekke ting. Det gjør at du blir mer redd. Og så lenge du fortsetter å unngå, får du heller aldri sjansen til å oppdage at de tingene du unngår kanskje ikke er så farlige som du tror.
Eksponeringsterapi vs metakognitiv terapi for emetofobi - hva fungerer best?
Både metakognitiv terapi og eksponeringsterapi (ERP) er behandlingsmetoder som har god effekt mot emetofobi.
Metakognitiv terapi fokuserer på å redusere tankemønstrene som opprettholder angsten, før man går i gang med å redusere mestringsstrategier og unngåelse.
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
Prosessene som opprettholder emetofobi, er ifølge metakognitiv terapi:
- Bekymring og grubling (hva om jeg blir syk? Hvordan kan jeg unngå det?)
- Trusselmonitorering (å følge med på smitte og symptomer)
- Mestringstrategier (sjekke mat, be om bekreftelse)
- Unngåelse (unngå å komme borti ting, vaske hendene overdrevent mye)
Noen ganger innebærer behandlingen eksponering i begrenset grad (da ofte som 2-3 små eksperimenter), men ofte er det nok å redusere tiden du bruker på å tenke på smitte og oppkast, og å slutte å unngå, for å få bukt med angsten.
Eksponeringsterapi(ERP) er en mer krevende behandling, som handler om å oppsøke mye av det du er mest redd for på en planmessig måte i løpet av kort tid. Behandlingen vil ofte innebære at man ser på videoer av oppkast, tar på oppkastlignende ting, eller prøver å bli smittet eller kaste opp.
Selv om eksponeringsterapi fungerer veldig godt mot emetofobi, synes mange at det er for vanskelig å gjennomføre. Metakognitiv terapi er et skånsomt alternativ som er lettere å gjennomføre for de fleste, og som gir like god effekt. Det gjør at flere kan få god hjelp.
Emetofobi selvhjelp: Tips og råd for å behandle emetofobi selv
Det er mye du kan gjøre selv for å få det bedre fra emetofobi. Her er noen tips og råd du kan jobbe med på egen hånd:
Tips 1: Begynn med å redusere tiden du bruker på å bekymre deg og gruble rundt tema som kvalme og oppkast.
Første steg er å legge merke til triggertankene eller symptomene som ofte setter i gang bekymring og grubling, og å øve på å ikke svare på disse.
Når du får tanker om smitte eller oppkast, skal du sette av en spesifikk 'bekymringstid' (kanskje 15 minutter på ettermiddagen) der du kan svare på tankene.
I mellomtiden lar du bare tankene komme og gå, uten å gjøre noe med dem. Du kan sammenligne det med å ha en kontortid for å svare på telefon og mail. Du trenger ikke svare med en gang, du kan utsette det til senere. Det samme kan du gjøre med tankene dine.
Når du forholder deg passivt til tankene, finner du fort ut at du kan velge selv hvor mye tid du vil bruke på grubling og bekymring, og at livet blir lettere når du bruker mindre tid på det.
Tips 2: Øv på å la kvalmefølelse komme og gå uten å fokusere så mye på den.
Når du har emetofobi, har du sannsynligvis trent deg selv til å følge med på kroppen mye av tiden. Dette indre fokuset gjør at du fanger opp alt av ubehag, noe som gjerne trigger bekymring, og øker angsten. Jo mer du kjenner etter, jo verre føler du deg. Det blir en ond sirkel.
Så øv på å bryte sirkelen gjennom å rette oppmerksomheten mot andre ting enn kroppen og hvordan du føler deg. Se om du kan la kvalme komme og gå uten å zoome inn på følelsen. Det kan føles vanskelig til å begynne med, men etter hvert får du erfaring med at kvalmen blir lettere å håndtere og går raskere over når du kan behandle den som bakgrunnstøy i stedet for å gi den alt fokus.
Tips 3: Unngå mindre og reduser bruk av mestringsstrategier.
Mange synes det er vanskelig å gi slipp på mestringsstrategier og unngåelse, og det er veldig forståelig.
Vi pleier å si at du kan beholde noe unngåelsen i begynnelsen mens du jobber med å redusere overtenking og kroppskanning. For eksempel kan du vaske hendende nøye, men samtidig droppe å bekymre deg og å følge med på kroppen.
Men etter hvert er det viktig å unngå mindre. Du trenger ikke gå i gang med ekstreme eksponeringsøvelser. Prøv i stedet å øve på normale måter å forholde deg til mat og smitte på. For eksempel kan du bestemme deg for å ta på ting i barnehagen der det er naturlig, og spise det de andre spiser i stedet for å ha med egen mat. De fleste finner ut at de ikke blir syke så ofte som de hadde forventet (faktisk kanskje ikke i det hele tatt). Når du merker at det er trygt å gjøre mange av de tingene du har pleid å unngå, mister bekymringstankene ofte raskt mye av kraften de hadde da du tok dem mer på alvor.
Hva gjør jeg hvis jeg blir syk og må kaste opp?
Å kaste opp er en uunngåelig del av livet. Uansett hvor forsiktig du er, er det sannsynligvis at det vil skje av og til. Når det skjer, må du stole på at kroppen vil håndtere det.
Men akkurat nå: Er det største problemet egentlig at det kan hende du må kaste opp i ny og ne, eller at du bruker timevis hver eneste dag på å bekymre deg for at det kan skje, og på å prøve å unngå det?
Det hender at folk som har vært i behandling for emetofobi får omgangssyke eller matforgiftning. Da er det flere som har tatt kontakt for å fortelle at det var ubehagelig, men håndterbart. Flere har fortalt at de innså enda tydeligere da de ble syke, at det største problemet faktisk hadde vært bekymringen og angsten.
Vil du ha hjelp mot emetofobi?
Metakognitiv terapi er en ny og mer skånsom behandlingsform mot emetofobi, som også er svært effektiv. Ved å ta tak i de underliggende tankemønstrene, gjør metoden det lettere å redusere unngåelse uten at man nødvendigvis må gjennomgå tøffe eksponeringer. Det gir håp til mange. Hvis du vil ha hjelp fra en erfaren metakognitiv terapeut, kan du lese mer om oss og bestille en time her. Behandling for emetofobi tar typisk 8-12 timer.
Kom i gang
Les også:
Emetofobi: Symptomer, årsaker og behandling (2025) - En komplett Guide
Spyfobi (emetofobi): Angst for kvalme og oppkast. Hva er det, og hvordan bli frisk?
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.png)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).png)
.png)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(2).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1)%2520(1).jpeg)
%2520(3).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.png)
