Metakognitiv terapi kan hjelpe ved personlighetsforstyrrelser og komplekse psykiske lidelser

Disse mønstrene er gjerne langvarige og viser seg ofte tidlig i livet. De preger mange områder – fra arbeidsliv og vennskap til kjærlighetsrelasjoner og familiedynamikk. I motsetning til angst eller depresjon, som kan komme og gå i perioder, er disse tilstandene ofte forbundet med fastlåste tankestiler og mestringsstrategier som oppleves ukontrollerbare og vanskelige å endre.

Mange med komplekse diagnoser har tilbrakt år i terapi, med grundig utforskning av fortid, personlighet, og relasjoner. Likevel opplever mange at de fortsatt sitter fast i de samme mønstrene. Metakognitiv terapi tilbyr en grunnleggende annerledes tilnærming, en ny måte å forstå hvorfor disse mønstrene vedvarer, og hvordan endring fortsatt er mulig.

En annen måte å forstå 'symptomer' på

Tradisjonelle terapier forstår ofte atferd som selvskading, rusmiddelbruk, risikabel atferd eller paranoid tenkning som symptomer – ting som skjer med en person, og som gjenspeiler en underliggende lidelse. I metakognitiv terapi forstår man derimot disse handlingene som strategier.

Dette skillet er viktig. Symptomer er noe som skjer med deg, og som er utenfor din kontroll. Strategier er noe du gjør for å mestre vanskelige tanker og følelser. Hvis du bruker en strategi, betyr det at du også kan lære deg å la være å bruke den, eller erstatte den med en annen og mer hjelpsom (eller mindre destruktiv) strategi.

Derfor sitter du fast (og hva som kan hjelpe)

Fra et metakognitivt perspektiv blir mange personlighetsforstyrrelser og komplekse psykiske lidelser opprettholdt av vanemessige og fastlåste mønstre av bekymring, grubling, trusselmonitering, og mestringsstrategier som oppleves hjelpsomme, men som skaper problemer.

I metakognitiv terapi kalles disse mønstrene kognitivt oppmerksomhetssyndrom (CAS). CAS opprettholder og forlenger negative følelser, og forsterkes ofte ytterligere under stress. Målet er nesten alltid å unngå fare eller emosjonell smerte, men dessverre fungerer det mot sin hensikt, og man ender opp fastlåst i overtenking og strategier som føles umulige å stoppe.

CAS kan se ut på mange måter, men inneholder alltid gjentakende negativ tenkning. For mange betyr det dager med bekymring før de skal gjøre noe nytt eller utfordrende (for eksempel være sosiale), og deretter timer eller dager i etterkant med endeløs analyse og gjennomgang av det som skjedde. I relasjoner kan det handle om å konstant lete etter tegn på at andre er avvisende, skuffet, eller kommer til å svikte dem. Eller det kan vise seg i form av hard selvkritikk rundt tema som «Jeg er ødelagt» eller «Det er noe galt med meg.»

Mange prøver å håndtere vanskelige følelser gjennom kontrollerende atferd, selvskading, selvsabotasje, unngåelse, rusmiddelbruk eller impulsive handlinger. Disse strategiene kan gi midlertidig lettelse, men de opprettholder og forsterker problemene på sikt.

Antagelser som holder mønsteret i gang

Det som opprettholder disse mønstrene er ikke tankene i seg selv, men antagelsene du har om deg selv og din egen tenkning. Mange med komplekse diagnoser bærer på antagelser som:

• Jeg må være på vakt for å holde meg trygg.
• Å analysere alt beskytter meg mot smerte.
• Hvis jeg ikke bekymrer meg, vil noe vondt skje.
• Når tankene starter, klarer jeg ikke stoppe dem.
• Sinnet mitt er ødelagt. Jeg kan ikke forandre meg.

Denne typen antagelser gjør at bekymring, grubling og trusselmonitorering føles nødvendig, selv når det skaper mer stress enn de løser. Og over tid kan det bli vanskelig å tro at endring er mulig i det hele tatt.

Hvordan metakognitiv terapi fungerer ved personlighetsforstyrrelser

I stedet for å fokusere på spesifikke tanker eller dykke ned i tidligere traumer, zoomer metakognitiv terapi ut og retter seg mot prosessene som opprettholder problemene her og nå: Bekymring, grubling og trusselmonitering.

Behandlingen hjelper deg å:

• Utfordre antagelser om at tanker og følelser må kontrolleres eller overvåkes
• Skille mellom hva som er mestringsstrategier du kan endre, og hva som er utenfor din kontroll
• Redusere tiden du bruker på tankemønstre og mestringsstrategier som gjør at du får det verre
• Erfare at du har kontroll over oppmerksomheten og handlingene dine selv når du har sterke følelser

Ved personlighetsforstyrrelser og komplekse psykiske lidelser tar behandlingen typisk lengre tid enn ved angst og depresjon. Å endre på fastlåste mestringsstrategier, tankemønstre, og dypt rotfestede antagelser om seg selv tar tid (ofte opp til et år eller mer).

Selv om metakognitiv terapi ofte omtales som en korttidsbehandling, er metoden også hjelpsom ved komplekse diagnoser. Vi tilpasser da behandlingen til den enkelte og jobber over lengre tid. Resultatene er svært lovende både fra forskning og klinikk, og tyder på at mange med personlighetsforstyrrelser og komplekse diagnoser kan få god hjelp av metakognitiv terapi.

Når du har prøvd alt annet

Metakognitiv terapi kan føles veldig annerledes enn terapier du har prøvd før. I stedet for å spørre hvorfor ting har blitt som de har blitt, spør metakognitiv terapi hva som holder problemet i gang nå. Du trenger ikke å analysere fortiden, dykke ned i følelser, eller fikse hver eneste tanke du har om deg selv. Fokuset er på å identifisere og endre metaantagelsene og mestringsstrategiene som holder problemene ved like.

For deg som har gått i terapi i årevis, men fortsatt føler at du sitter fast i de samme mønstrene, tilbyr denne metoden en annen vei. Etter metakognitiv terapi opplever mange økt emosjonell stabilitet, mindre impulsivitet, og selvskading, bedre stresstoleranse og mer stabile relasjoner.

Noen ganger trenger vi rett og slett å se på problemet med nye øyne. Metakognitiv terapi flytter fokuset bort fra hva du tenker og over på hvordan du forholder deg til tanker og følelser, og hvordan du kan legge fra deg mestringsstrategier som gjør vondt verre.