Er du en people-pleaser? Slik kan du sette grenser uten at det skaper langvarig ubehag
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
.jpeg)
Mange beskriver seg selv som ' people-pleasere' og tenker at det bare er sånn de er. Kanskje du kjenner deg igjen i det? Men fra et metakognitivt perspektiv er ikke det å være konfliktsky et personlighetstrekk, det er en mestringsstrategi - noe man gjør for å unngå ubehagelige følelser.
Ubehaget man prøver å unngå handler ofte om frykten for å skuffe andre, for å bli dømt, få skyldfølelse, eller ikke leve opp til forventninger. Det kan også handle om frykt for avvisning eller konfrontasjoner. Å si 'nei', sette grenser, eller bare nøle med å si ja til noe, kan føre til uutholdelig indre spenning for folk som sliter med grensesetting og konfliktskyhet.
De fleste av oss kan kjenne på ubehag ved å skuffe andre eller på frykt for hva andre skal tenke, men for folk som synes det er vanskelig å si nei føles dette ubehaget ofte mer konstant. Det dukker opp oftere, og varer lengre.
Mange har fått råd om å styrke selvfølelsen for å bli mindre konfliktsky, men opplever at det er vanskelig. En enklere og mer effektiv måte å gjøre det lettere å sette grenser på, er å endre tankemønstrene dine. Det er her metakognitiv terapi kommer inn i bildet.
Hva er People-pleasing?
Hvis du er en people-pleaser, kjenner du deg kanskje igjen i at du:
- Sliter med å sette grenser og å si nei.
- Er konfliktsky.
- Overtilpasser deg.
- Ofte tar på deg for mye ansvar.
- Prioriterer andres behov foran dine egne.
- Føler deg skyldig når du setter grenser.
- Sliter med grubling og overtenking etter å ha sagt nei.
Når du alltid gir etter og tilpasser deg til andres behov, kan føre til at du føler deg utnyttet, bitter, eller mindre viktig enn andre.
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
People-pleasing drives av grubling og bekymring
Å føle på ubehag når man sier nei til noe er helt normalt. Men ubehaget varer mye lenger for people-pleasere på grunn av måten de fortsetter å tenke på det på. Det som kunne vært et kortvarig forbigående øyeblikk med ubehag, blir i stedet opprettholdt og forsterket av langvarig overtenking.
Folk som sliter med å sette grenser har en tendens til å gruble mye, øve mentalt på hva de skal si, og vurdere seg selv før og etter sosiale situasjoner. Typiske triggertanker er:
- Hva vil de tenke om meg?
- Hva om de blir skuffet?
Etter at de har sagt 'nei', er det mange som beskriver at de spiller av situasjonen om og om igjen i hodet og bekymrer seg for:
- Hva tenker de nå?
- Ble de sure eller lei seg?
- Var det ok at jeg sa nei?
Ofte er formålet med grublingen å finne svar, unngå ubehag, eller føle deg mer trygg på at det er ok å si nei. Men i stedet holder all tenkingen det emosjonelle ubehaget ved like og forsterker det. Det gjør det enda vanskeligere å sette grenser neste gang.
I metakognitiv terapi kalles dette en problematisk tenkestil - ikke fordi følelsene er feil, men fordi responsen med grubling og bekymring forlenger og forsterker følelsene unødvendig. Dette fører til at mange konkluderer med at de må si ja eller gi etter for å bli kvitt ubehaget.
Hvorfor det å sette grenser kan føles så vanskelig
Når man gang på gang reagerer på vanskelige følelser ved å unngå dem (si ja når du egentlig vil si nei), forsterker det troen på at den eneste måten å få de vonde følelsene til å gå bort på er ved å si 'ja' og prøve å gjøre andre fornøyde. Men da går man glipp av muligheten til å øve på å si nei og la ubehaget gå over av seg selv (selvregulere). Dette fører til en ond sirkel: Man sier ja, føler på en midlertidig lettelse, begynner å gruble over at man sa ja når man egentlig ville si nei, føler på ubehag og lav selvfølelse, og frykter enda mer å si nei neste gang.
People-pleasing er egentlig en måte å håndtere indre uro på, og metakognitiv terapi kan hjelpe deg å oppdage at problemet ikke er lav selvfølelse eller ubehaget ved å si nei. Problemet er all oppmerksomheten du gir til ubehaget og all grublingen og bekymringen før og etter at du har sagt nei.
Se for deg at du verken hadde bekymret deg for hvordan andre ville reagere før du sa nei, eller grublet over situasjonen etter at du hadde sagt nei, ville det gjort det lettere å sette grenser?
La tanker og følelser selvregulere
Et viktig prinsipp i Metakognitiv terapi er at tanker og følelser verken er feil, skadelige, eller spesielt viktige - de er rett og slett forbigående mental støy som vi kan legge merke til uten å henge oss opp i. I stedet for å gruble på negative og selvkritiske tanker som dukker opp, kan du velge å ikke engasjere deg i dem ved å bruke det som kalles frakoblet oppmerksomhet. Når du ikke vedlikeholder tankene gjennom vedvarende tenking, tar de mindre plass, og forsvinner av seg selv etter hvert.
For eksempel kan du legge merke til tanken 'Tenk hvis de blir sure,' og fortsette dagen din uten å prøve å løse eller unngå den. Ved å bruke frakoblet oppmerksomhet lar du tanken ta vare på seg selv, uten at du trenger å gjøre noe (for eksempel si unnskyld eller gi etter) for å stilne den.
Ved å redusere grubling og bekymring kan du oppdage at følelser som dårlig samvittighet, skam, uro, og selvtvil er helt mulige å håndtere hvis du ikke forsterker og forlenger dem gjennom vedvarende negativ tenking. De kommer og går som alle andre følelser.
Sett gode grenser for deg selv
Når du slutter å bruke bekymring og grubling som mestringsstrategier, vil du oppdage at det blir lettere å tåle midlertidig ubehag og å ta de valgene du vurderer er best, selv om det innebærer at du må skuffe andre. Du trenger ikke å endre personlighet eller jobbe med selvfølelsen for å klare å sette grenser. Du må bare redusere mestringsstrategiene som gjør at det å si nei føles så skummelt i utgangspunktet.
Som alle andre vaner, kan people-pleasing og konfliktskyhet også endres.
Mange som sliter med å si nei og å sette grenser, sliter også med lav selvfølelse. Hvis det gjelder deg, kan du sjekke ut denne artikkelen om hvordan du kan få bedre selvfølelse en gang for alle.
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
%2520(1).png)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(2).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1)%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.png)
