Høytfungerende angst: Når bekymring driver prestasjonene dine

Kanskje har du en stabil jobb og gode relasjoner. Du er pålitelig, produktiv, og framstår ofte rolig og selvsikker. Men inni deg sliter du med konstant bekymring, uro, stress, selvtvil, og frykt for å ikke strekke til.

Selv om høytfungerende angst ikke er en offisiell diagnose (den regnes vanligvis som generalisert angstlidelse), er det en type angst som mange kan kjenne seg igjen i. Du kan ha høytfungerende angst sammen med andre psykiske lidelser som panikklidelse, sosial angst eller helseangst.

Typiske symptomer på høytfungerende angst:

• Tankekjør og konstant uro
• Hjertebank og muskelspenninger
• Søvnproblemer
• Klarer ikke slappe av, selv når du har fri
• Følelsen av at noe kommer til å gå galt
• Perfeksjonisme og overdreven planlegging

Forskjellen fra annen angst er at problemene ikke er synlige på utsiden. I stedet for å unngå eller trekke deg tilbake, presser du deg gjennom det du er redd for, og bruker kontroll og overprestasjon som en måte å takle katastrofetankene og frykten for kritikk på.

Hvordan høytfungerende angst driver deg til å prestere

Mange med høytfungerende angst har et ambivalent forhold til angsten. På den ene siden oppleves symptomene som ukontrollerbare og vonde. På den andre siden føles det som om angsten hjelper deg å prestere.

Når du har høytfungerende angst, kompenserer du for uroen ved å være overdrevent strukturert, organisert og produktiv. Du planlegger ofte altfor mye, forbereder deg på alle mulige utfall, og jobber hardt for å unngå feil.

Eksempler på hvordan det kan se ut i praksis:

• Du svarer på jobb-epost kl 23.00 selv om det ikke haster.
• Sier ja til ting selv om kalenderen er full, fordi du er redd for å skuffe.
• Melder deg frivillig til oppgaver ingen andre vil ha.
• Lager detaljerte lister for alt både jobb- og hverdagslige ting.
• Fortsetter å jobbe med oppgaver som allerede er ferdige, fordi du er redd for å skuffe eller få kritikk.
• Fyller all ledig tid med produktive ting som rydding, trening, fiksing, planlegging, organisering, fordi det å slappe av gjør deg urolig.

I stedet for å unngå ting som stresser deg, bruker du mestringsstrategier som grundig planlegging og perfeksjonisme. Det gir deg ofte ytre suksess, men holder samtidig angsten og usikkerheten ved like. Folk med høytfungerende angst blir ofte eksperter på alle områder av livet, fra foreldreskap til karriere og relasjoner, slik at de kan holde seg et steg foran potensielle problemer og være forberedt på alt som kan gå galt.

Disse strategiene kan fungere (i hvert fall en stund), og fører ofte til mye ros og bekreftelse. Venner og kolleger beundrer disiplinen og kompetansen din, og du oppnår ofte mye.

Men samtidig fører all den positive responsen til at det blir vanskelig å bryte ut av mønsteret. Den forsterker følelsen av at du må prestere hele tiden, og av at perfeksjonismen er nødvendig for at du skal være god nok. Å slippe taket i disse strategiene kan føles som å skulle gi slipp på den du er. Det føles risikabelt. Samtidig er det utmattende og ofte uholdbart å fortsette i samme spor. Mange ender opp med å føle seg utbrente og kronisk stresset.

Sliter du med å slappe av?

Et vanlig problem ved høytfungerende angst er at du ikke klarer å slappe av. Mange beskriver at det føles som om all angsten ville komme til overflaten hvis de satt stille.

Fordi du er redd for at ting skal gå galt, må du ha kontroll på alt. Du må fikse, planlegge eller gjøre noe hele tiden. Kanskje tenker du at hvis du bare har oversikt og kontroll på alt, vil angsten gå over. Men det dukker alltid opp nye oppgaver og bekymringer.

Kjenner du deg igjen i dette?

• Du klarer ikke slappe av, selv i helgene
• Du føler deg rastløs og urolig når du ikke gjør noe
• Du tar med deg jobben hjem, mentalt eller fysisk
• Du får dårlig samvittighet når du hviler

Mange med høytfungerende angst, sliter med selvkritikk og bedragersyndrom. De er overbevist om at de ikke strekker til, og frykten for å bli avslørt holder dem i konstant beredskap. Perfeksjonismen blir en måte å håndtere lav selvfølelse og uro på, men gir aldri varig ro.

Hva hjelper mot høytfungerende angst?

Tradisjonell terapi fungerer ofte ikke så godt for personer med høytfungerende angst. Mange opplever at de er et skritt foran terapeuten, og tilnærminger som handler om beroligelse, speiling, eller problemløsning kan føles unødvendige når du allerede bruker mesteparten av tiden din på å analysere, forberede deg, og prøve å fikse ting. Du har ofte allerede prøvd alle strategiene som blir foreslått.

Metakognitiv terapi er en annerledes tilnærming, og vår erfaring er at den fungerer bedre for mange. I stedet for å fokusere på hva du tenker ('Hva hvis jeg mislykkes? Hva om det går galt?'), ser metakognitiv terapi på hvordan du tenker.

• Hvor mye tid bruker du på å bekymre deg?
• Hvor mye planlegger og forbereder du deg for å være i forkant?
• Hvordan og hvor ofte prøver du å kontrollere uroen og bekymringstankene?

Mange blir overrasket over å innse hvor mye tid de bruker på bekymring og på å prøve å å være i forkant av ting. Likevel har ikke disse strategiene hjulpet enda. I stedet holder de angsten gående.

Målet i metakognitiv terapi er å redusere unødvendig overtenking og kontrollstrategier slik at du kan oppdage at du kan fungere godt i livet uten å overtenke og overforberede deg hele tiden.

Mange må også øve på å slappe av selv om de har uløste oppgaver og uro i kroppen. Denne typen øvelser kan hjelpe deg å erfare at uroen går over av seg selv, og at du ikke trenger bekymre konstant for å fungere godt og få gjort ting.