Hva er imposter syndrom?
Imposter syndrom er et fenomen hvor man er redd for å bli avslørt som inkompetent og underlegen i sitt fag, felt, eller jobb til tross for at ingenting tilsier at man faktisk er inkompetent.
De fleste som sliter med bedragersyndromet kjenner på en sterk usikkerhet og følelse av å ikke være gode nok til tross for at mye tyder på at de er dyktige og gjør en god jobb.
Som regel forteller de at ledere og kolleger er fornøyde, og at de får gode tilbakemeldinger. Men likevel slipper ikke følelsen av uro taket.
Frykten for å bli avslørt sitter i og forstyrrer.
Se vår psykolog Erik snakke om imposter syndrom og hva som opprettholder det her!
Kjenner du deg igjen? Da gjør du antagelig mye for å unngå å virke inkompetent.
De fleste som sliter med imposter syndrom jobber hardt for å skjule at de er usikre. Blant annet gjennom å passe på at de ikke sier eller gjør noe som kan føre til at andre oppdager at de egentlig er inkompetente og uvitende.
Det kan være utmattende.
Mange prøver å jobbe seg ut av imposter syndrom gjennom å være mest mulig forberedt. Gjennom å lære og lese mest mulig. Målet er å bli mer kompetent, få full oversikt. Det er fristende å tenke at hvis man bare jobber hardt, tar flere kurs, får en ny jobb, eller tar en ny etterutdanning, så vil følelsen av usikkerhet forsvinne.
Men det er ofte ikke tilfelle. For det er absolutt mulig å føle seg som en bedrager uansett hvor mye du kan, og uansett hvor mange bevis du får på at du gjør en god jobb.
Vi har jobbet med mange mennesker som har gode jobber og høye posisjoner, som får gode tilbakemeldinger, og som gjør det godt i år etter år, men som likevel fortsetter å føle seg som bedragere. Å prestere godt og å få gode tilbakemeldinger over tid er altså ikke veien ut av bedragersyndromet.
Hva opprettholder imposter syndrom?
Alle har sitt helt unike mønster av imposter syndrom. Samtidig er det mye som går igjen hos de fleste.
Det er i hovedsak 3 faktorer som opprettholder imposter syndrom.
1. Sammenligning, grubling, og bekymring
Grubler du mye over hvorfor du føler deg så usikker, og på hva andre tenker om deg? Tenker du at du må tenke gjennom hva du har sagt og gjort, og hvordan du fremsto i lunsjen eller på møtet slik at du kan få oversikten eller gjøre det bedre neste gang?
Mange som sliter med imposter syndrom bruker MYE tid på å analysere seg selv og hvordan de fremstår. Var det bra nok? Var det dumt sagt? Hva tenker de andre?
Å sammenligne deg med andre opprettholder følelsen av å være dum og mindreverdig. De fleste sammenligner seg ikke nedover, men oppover med de som gjør det bedre eller like bra som dem. Når du gjør det, føler du gjerne at du ikke holder mål.
Kanskje tenker du også at det er flaks når du får til noe og får gode tilbakemeldinger, mens når andre gjør det bra så er det fordi de er dyktige?
Grubling, bekymring, og sammenligning er slitsomt, krever mye mental energi, og opprettholder usikkerhet og negative følelser. For å bli frisk fra imposter syndrom er det viktig å bli bevisst og redusere grubling og lignende tankeprosesser.
Se vår psykolog Erik snakke om imposter syndrom og hva som opprettholder det her!
2. Unngåelse og utsettelse
Unngår du å snakke i forsamlinger, å si meningen din, eller å ta på deg verv og posisjoner hvor du må være synlig fordi du er redd for å bli avslørt? Til tross for at du tenker du har noe å bidra med?
Utsetter du å ta avgjørelser og å ta stilling til ting som andre kan ha en mening om?
Kanskje du også trekker deg litt tilbake i lunsjen og sier mindre enn du egentlig vil i møter? Kanskje du unngår sosiale situasjoner generelt - med mindre du føler deg helt trygg?
Å ta på seg en oppgave eller å mene noe innebærer en risiko for å bli latterliggjort, avvist, eller oversett. Andre kan mene noe om det du sier og gjør. I verste fall mener de at det er inkompetent eller direkte feil.
Men når du unngår å være synlig og tydelig, får du heller ikke anledning til å finne ut at du er bra nok som du er. Det opprettholder bedragersyndromet.
3. Overprestering og overforberedelse
Mange som sliter med imposter syndrom jobber veldig hardt for å unngå at andre skal merke tegn til usikkerhet eller inkompetanse.
Det kan for eksempel vise seg gjennom at du:
- Bruker MYE tid på å forberede deg til møter og prosjekter.
- Detaljplanlegger og overforbereder deg.
- Tenker gjennom alt som kan gå galt.
- Har tenkt ut et svar for alle spørsmål og innsigelser du kan få.
- Strekker deg altfor langt.
- Sliter med å si nei eller sette grenser.
For det første sliter denne typen overprestering deg ut, og for det andre gjør den deg mer usikker.
Når du jobber ekstra for å være sikker på at ingen skal kunne ta deg på noe, opprettholder det følelsen av at du ikke er dyktig nok til å prestere gjennom vanlig mengde innsats. Du får rett og slett ikke sjansen til å oppdage at du ikke trenger å jobbe dobbelt så hardt som de andre for at det skal bli bra nok.
Slik blir du kvitt imposter syndrom
Imposter syndrom har mye til felles med lav selvfølelse, og behandlingen er ofte ganske lik.
Første steg er å identifisere og redusere tiden du bruker på negativ grubling, bekymring, og sammenligning.
Deretter er det viktig å øve på å stikke hodet fram, si noe, delta i prosjekter og være mer tydelig på hva du mener. Selv om det kan føles helt umulig der du er nå, blir det mye lettere hvis du først kan redusere tiden du bruker på grubling og bekymring.
Til slutt handler det om å redusere overprestering og overforberedelse steg for steg. Når du bruker altfor mye tid på å forberede deg, finner du aldri ut at det ikke er nødvendig. Og det opprettholder følelsen av at du ikke ville være god nok hvis det ikke var for all den ekstra jobben du legger ned. Derfor er det viktig å redusere dette steg for steg for å se at du kan gjøre en god nok jobb med en normal mengde arbeid og forberedelse.
Først når du gir opp forsøket på å skjule at du ikke er god nok, kan du oppdage at du er det.
Se vår psykolog Erik snakke om imposter syndrom og hva som opprettholder det her!
Behandling av imposter syndrom
Noen kan ha mønstre av imposter syndrom som inneholder andre elementer. Dette finner du ut sammen med din terapeut i begynnelsen av behandlingen.
Det trenger ikke nødvendigvis ta så lang tid å bli frisk fra imposter syndrom. Med metakognitiv terapi får de fleste det mye bedre etter bare 6-8 behandlingstimer. De færreste trenger flere enn 10-12 timer.