Hvorfor blir du ikke kvitt panikkangst? Her er 5 vanlige årsaker

0:00

Person som opplever panikkangst og angstlidelse - få hjelp ved MKT-Oslo

Har du noen gang opplevd at pulsen din plutselig løp løpsk, pusten akselererte og svettedråper begynte å piple fra pannen? Kanskje du ble både kvalm og svimmel, samtidig som du fikk uvirkelighethetsfølelse, og fryktet at du skulle besvime, miste kontrollen, bli gal eller dø? I så fall har du sannsynligvis opplevd et panikkanfall.

Panikkangst kan være en utrolig skremmende opplevelse og mange blir faktisk så redde når de får sitt første panikkanfall at de ringer 113 fordi de tenker at de holder på å dø og trenger akutt medisinsk behandling.

Men til tross for at panikkangst kan være både vondt og skremmende, så er det heldigvis langt mindre farlig enn det føles ut, og man kan hverken besvime, miste kontrollen, bli gal, eller dø som følge av panikkangst alene.

Panikkanfall er vanligere enn du tror

Av de som opplever panikkangst i løpet av livet så er det en andel som kun opplever et enkelt anfall og deretter går videre med livet sitt, mens andre opplever å få stadig nye panikkanfall og utvikler det som kalles for en panikklidelse.

Men hvorfor er det slik at noen utvikler panikklidelse etter et panikkanfall mens andre ikke gjør det? Jo, det skal jeg forsøke å forklare i denne bloggposten:

Årsaken til at noen utvikler panikklidelse mens andre ikke gjør det.

Det er lett å tro at et panikkanfall enten bare skjer eller ikke skjer. Men hvordan vi reagerer etter det første anfallet er avgjørende for om vi utvikler en panikklidelse. La oss se på to typiske måter å reagere på for å forstå hvorfor.

Gratis

Last ned nå

Person A forblir angstfri

Se for deg at vi har to personer; person A og person B, som begge opplever et tilfelle av panikkangst.

Begge synes selvsagt at opplevelsen er både skremmende og vond, og ønsker å slippe å få flere panikkanfall. Person A slår seg likevel til ro med at det som har skjedd har skjedd, og går videre med livet sitt.

Det hender at person A får ubehagelige tanker som for eksempel “tenk om jeg får panikk igjen?”, men hun vier ikke noe særlig tid eller oppmerksomhet til disse tankene.

Person A synes i en periode i etter panikkanfallet at det er ubehagelig med kroppslige symptomer som minner om angstanfallet, som for eksempel økning i puls. Men hun er opptatt av å kunne leve som normalt og fortsetter derfor å trene og gjøre det hun pleier (til tross for at det øker pulsen).

Det hender at oppmerksomheten hennes blir dratt mot den høye pulsen og skremmende tanker som “tenk om jeg får et panikkanfall nå”, men hun flytter da oppmerksomheten tilbake til det hun holder på med.

Hun prøver ikke å skyve tankene unna eller å roe ned pulsen, men lar pulsen og bekymringstankene være i fred og gir de rom til å regulere seg selv.

Person B får varige problemer med panikkangst

Person B sliter derimot med å leve på samme måte som hun gjorde før hun fikk panikkangst.

Hun unngår situasjoner som minner om situasjonen hun fikk panikkangst i, fordi hun ønsker å forhindre et nytt anfall. Hun gir også mye oppmerksomhet til bekymringstanker som «tenk om jeg får et panikkanfall igjen?», og bekymrer seg mye for om det kommer til å skje.

Hun kjenner mye etter på symptomer, og selv det minste symptom tolkes som tegn på at angsten er nær. Når hun kjenner at pulsen øker, prøver hun febrilsk å få den ned ved bruk av pusteteknikker, og de gangene hun føler seg svimmel så setter hun seg raskt ned for å hindre at hun skal besvime.

Hun prøver alltid å holde seg nærmest døra i møter i tilfelle hun får angst, slik at hun kan komme seg raskt ut dersom hun skulle få panikk. Hun har også begynt å gå med en spypose i lomma for sikkerhets skyld.

Person B grubler også mye på hvorfor hun fikk det første panikkanfallet, og på hva som er lurt og ikke lurt å gjøre for å unngå å få det igjen. Hun lurer også på om det virkelig var panikkangst hun hadde (tenk om det legen sa om det ikke var noe galt med hjertet hennes er feil?).

Av og til reiser hun seg opp for å sjekke om hun er svimmel eller ikke, eller hun sjekker pulsen for å se om den er høy. Hun tenker at det er viktig at hun kommer symptomene i forkant, slik at hun kan forsøke å forhindre at de eskalerer.

Person A og person B har opplevd det samme, men forholder seg svært ulikt til opplevelsen. Reaksjonene deres viser hvordan måten vi forholder oss til angst på, kan påvirke livene våre.

Hvem av dem tror du vil komme seg best ut av det?

Forskning viser person det er person A som har den beste tilnærmingen. Hennes måte å møte angsten på er mer hensiktsmessig, og derfor er svært det sannsynlig at hun vil overvinne utfordringene sine. Tilnærmingen med å gi lite oppmerksomhet til angsten og å leve mest mulig som før, gjør at hun kan ta tilbake kontrollen over hverdagen sin og et liv uten panikklidelse.

Hva er årsaken til at person B fortsetter å slite med panikkangst?

Det kan virke som et paradoks: Person A bruker mindre energi på å forhindre nye anfall, men kommer mest sannsynlig bedre ut av det. Hvordan kan det ha seg at den som har lavest innsats, oppnår det beste resultatet?

Svaret ligger i hvordan tankene, følelsene og kroppens symptomer fungerer. De har en naturlig evne til å regulere seg selv, så lenge vi gir dem mulighet til det. Når vi forholder oss passivt til dem, vil de etter hvert gå over av seg selv.

Det betyr at fravær av innsats faktisk kan være den beste innsatsen. Alt det harde arbeidet person B legger ned, bidrar dessverre til å opprettholde problemet hennes. Men hvorfor er det slik?

De 5 vanligste feilene som opprettholder angsten

Det er frustrerende å føle at du gjør alt du kan for å bli bedre, men likevel ikke kommer noen vei. Kanskje du kjenner deg igjen i noen av disse 5 vanlige grunnene til at du ikke blir kvitt panikkangst:

1. Du bruker for mye energi på bekymring og bekymringstanker Du får bekymringstanker som 'tenk om jeg får et nytt panikkanfall?', og tar aktivt tak i dem. For eksempel ved å tenke videre på dem eller prøve å skyve dem vekk. Det er en viktig forskjell mellom å ha en tanke og aktivt velge å forholde seg til den.

2. Du kjenner mye etter på symptomene og gir dem mye oppmerksomhet. Du gir symptomene dine mye oppmerksomhet, noe som skaper et konstant trusselfokus og holder angsten aktiv.

Det er normalt at oppmerksomheten blir trukket mot symptomene når de oppstår, men dersom du konsekvent flytter fokus tilbake til det hun holder på med får angsten mulighet til å gå over. Dersom du i stedet fortsetter å fokusere innover på symptomene over lengre tid, fører det til at symptomene oppleves sterkere og at angsten blir opprettholdt.

3. Du prøver å kontrollere og regulere symptomene dine. Dette kan virke som en logisk strategi, men fungerer ofte mot sin hensikt. De som har veldig høy innsats for å regulere ned angsten sin får ofte mer angst enn de som lar angsten komme og gå.

Noe av problemet med å prøve å kontrollere og regulere angsten, er at den får mye oppmerksomhet. Det er nemlig ikke mulig å prøve og kontrollere noe, uten å gi oppmerksomhet til det man prøver å kontrollere. Det er også grunnen til at pusteteknikker og tankeundertrykkelse ofte fungerer mot sin hensikt ved panikkangst.

4. Du bruker sikringsstrategier. Du bruker strategier for å føle deg trygg, som å sette seg ned for å hindre at du skal besvime, og å sette deg nærmest døra så du kan komme deg unna dersom du skulle får angst. Problemet er at du lett kan tenke at «hvis jeg ikke hadde satt meg ned så ville jeg besvimt» eller «den eneste grunnen til at jeg klarte å bli i møtet var at jeg visste at jeg kunne komme meg raskt ut». Så lenge du fortsetter å bruke disse strategiene, får du aldri muligheten til å oppdage at det ikke stemmer.

Strategier som å ta med seg spypose i lomma eller plassere seg nærmest døra, er også med på å opprettholde en følelse av at angsten kan komme når tid som helst.

5. Du grubler for mye. Du bruker utrolig mye tid på å gruble over hvorfor du fikk symptomer i en situasjon, men ikke i en annen, hvorfor det er verre idag enn det det var i går, og på hvorfor angsten ikke går over.

Grublingen gir mye tid og oppmerksomhet til panikkangsten. Og fordi det ikke finnes noen fasitsvar på disse spørsmålene, får du lite tilbake for grublingen.

Grublingen kan i tillegg føre til at du går fra å ha ett problem (panikkangst) til å ha to problemer (panikkangst, og at du bruker så mye tid på å gruble over/bekymre deg for panikkangsten).

5 råd mot panikkangst: Slik blir du frisk

Det kan føles vanskelig å endre på vaner, særlig når du er redd, men for å bli frisk fra panikklidelse må du endre måten du forholder deg til angsten på. Her er fem viktige grep du kan ta:

1. Reduser tiden du bruker på å gruble og bekymre deg: Øv på å forholde deg passivt til bekymringstanker og grubletanker. Det er stor forskjell på å ha en tanke og å aktivt velge å gruble eller bekymre deg over den. Du kan lære å la tankene komme og gå, uten å utløse langvarig tenking.

2. La symptomene være i fred, og forhold deg mer passivt til dem. La kroppen din få gjøre jobben i fred. Puls og pust regulerer seg heldigvis helt av seg selv. Når du slutter å skape støy gjennom å prøve å overstyre systemet med pusteteknikker eller andre forsøk på å ta kontroll, blir det lettere for kroppen din å regulere seg. Jo mindre du prøver å kontrollere, jo bedre fungerer den naturlige reguleringen.

3. Styr oppmerksomheten mer bevisst. Øv på å rette oppmerksomheten utover mot omgivelsene selv om du kjenner deg urolig på innsiden. Målet er ikke å fortrenge symptomene (de skal få lov til å være der), men at du gir de mindre oppmerksomhet.

4. Kutt ut sikringsstrategier. Legg bort spyposen, slutt å plassere deg nærmest døra, og unngå å sette deg ned hver gang du blir svimmel. Ved å slutte med disse strategiene gir du deg selv en mulighet til å erfare at du ikke trenger dem.

5. Begynn å utfordre angsten på en planmessig måte. I stedet for å unngå situasjoner, bør du begynne å oppsøke angsten på en planmessig måte. Ved å utsette deg gradvis for det du er redd for, vil du oppdage at angsten avtar og mister kraften sin.

Sliter du med panikkangst? Rådene over fungerer godt, men er ikke alltid enkle å følge. Ta gjerne kontakt hvis du ønsker hjelp. Alle våre behandlere har ekspertise på behandling av angst. Les mer om oss og bestill en time her.

Flere ressurser:

Selvhjelp mot panikkangst: I medlemsportalen vår finner du flere videoer med tips og nyttig kunnskap om hva du kan gjøre for å håndtere og bli frisk fra panikkangst. Les mer om den her.

Les også: 5 råd mot panikkangst.