Vil du ha effektiv steg-for-steg hjelp til å stoppe bekymringene gjennom konkrete verktøy og øvelser? Les mer her!

Bekymring gjør deg urolig og engstelig, men angst betyr ikke at  noe er viktig

Du tenker kanskje at angst alltid må ha en årsak. At når du kjenner deg engstelig, så er det en grunn til det, og at du må finne ut hva den grunnen er for å få det bedre. Eller at når du får en bekymringstanke så må det være en grunn til at akkurat den tanken dukket opp.

Det er en vanlig ide å ha, og hvis du tenker det, så vil du behandle bekymringene dine som veldig viktige, og da vil du også tenke videre på dem.

Men uro betyr ikke at tanken er viktig.

Uro og angst er ikke nødvendigvis der av noen annen grunn enn at du bekymrer deg for mye sånn generelt.

‍Det gjelder i enda større grad hvis du har en angstlidelse.

Hvis det er en åpenbar grunn til at du er urolig, så vet du sannsynligvis allerede hva det er.

Når du kjenner deg urolig hele tiden, og du ikke helt vet hvorfor, er årsaken nesten alltid at du bekymrer deg FOR mye sånn på generell basis.

Last ned våre beste tips mot bekymringsangst her!

Angst og uro er normale følelser som passerer av seg selv - de trenger ikke utløse bekymring

De fleste som har angst gir for mye oppmerksomhet til ubehagelige følelser. Når du gjør det, hindrer du uroen i å passere.

Hvis du i stedet kan la (også) ubehagelige følelser være i fred, og rett og slett fortsette med det du holder på med, så vil de passere av seg selv.

Alle kjenner seg engestlige og urolige fra tid til annen. Det trenger ikke bety at noe er galt.

Det trenger ikke bety at du må kjenne etter, forberede deg, eller stoppe opp i det du holder på med.

Det betyr heller ikke nødvendigvis at det er noen grunn til å bekymre seg.

Hvis du lar uro og angst være i fred vil de passere – akkurat som andre følelser. Men hvis du konsekvent begynner å bekymre deg hver gang du kjenner deg urolig eller engstelig, vil følelsene vare lenger, og dukke opp oftere og oftere uten grunn.

‍De fleste bekymringer skjer bare i hodet ditt

Hvor mange bekymringer har du hatt som aldri ble til noe? De føltes skumle og viktige der og da, men skjedde de faktisk?

Jeg gjetter på nei. Ikke så mange. Og de som skjedde, de taklet du.

De fleste av oss kaster bort enormt mye tid på å bekymre oss for, og forberede oss på, ting som aldri skjer. Når du gjør det skaper du unødvendig mye arbeid, angst, og drama i ditt eget hode.

‍Bekymring gir angst

Bekymring skaper og vedlikeholder angst. Når du bekymrer deg mye, så kommer du på flere ting å bekymre deg for. Flere ting som kan gå galt.

Du blir trent i å bekymre deg. Du kan bli en mester i å se for deg alle slags ting som kan gå galt.

Og når du bekymrer deg, så blir du redd. For hjernen er ikke god på å skille mellom det som faktisk skjer der ute og det som bare skjer inni hodet ditt.

Så selv om de fleste bekymringene bare skjer inni hodet ditt, så påvirker tankene hvordan du opplever verden. Når du bekymrer deg mye vil du føle at du lever i en farlig og uforutsigbar verden. Selv om du egentlig har et ganske rolig liv.

Og når du opplever verden som farlig, så skaper det grobunn for mer uro og flere bekymringer. Det blir en ond sirkel.

‍Bekymring hjelper deg ikke å håndtere kriser bedre

Bekymrer du deg fordi du tenker at det vil gjøre deg bedre forberedt hvis noe skulle skje? Det er en forståelig tanke.  

Kanskje du begynner å legge en plan for å være føre var.

Du går på bekymringstoget. Men i stedet for å ende opp forberedt og rolig, blir du mer urolig og stressa.

Å bruke bekymring til å forberede deg fungerer som regel ikke etter hensikten, gjør det vel?

Og i tillegg vet du EGENTLIG at det ikke er mulig å være forberedt på alt som kan skje.

Du må faktisk velge hva du skal bekymre deg for. Og hvordan vet du at du bekymrer deg for de rette tingene?

Tenk om du velger feil?

Hvis du noen gang har forberedt deg mentalt på en samtale eller et møte, for så å oppleve at du ikke fikk bruk for noen av replikkene du hadde tenkt ut, så vet du hva jeg snakker om.

‍Men hva hvis bekymringen blir slår til?

‍Av og til skjer det du har bekymret deg for. Jeg har snakket med flere som har opplevd det. Og vet du, alle sammen sier at det at de hadde bekymret seg ikke hjalp i det hele tatt.

Kreften ble ikke lettere av at de hadde bekymret deg på forhånd. De ble ikke noe bedre forberedt på sykdom og ulykke av å ha bekymret seg. Det ble ikke noe mindre vondt.

Mange sier at de like gjerne kunne ha latt være å tenke på det, og heller nytt tiden da de var friske og hadde det bra.

‍Du kan håndtere problemer uten å bekymre deg

‍Livet er uforutsigbart. De fleste av oss vil oppleve at det skjer ting vi ikke har forberedt oss på eller bekymret oss for.

Uansett hvor mye tid du bruker på bekymring, vil du også oppleve det. Det skjer ting som du ikke hadde tenkt på. Sannsynligvis har du opplevd det allerede.

Og sannsynligvis har du taklet det helt fint. Du finner ut av det. Det ordner seg på et vis.

Det fine er at selv om tenkte situasjoner ikke har avgrensninger, så har reelle situasjoner det. Derfor vet du som regel hva du må gjøre når du står midt i situasjonen.

Ville du taklet det enda bedre hvis du hadde bekymret deg på forhånd? Sannsynligvis ikke.

Ironisk nok kan bekymring faktisk gjøre det vanskeligere å håndtere de problemer. Det er nemlig lettere å tenke klart, ta beslutninger, og være handlekraftig når du i utgangspunktet var uthvilt og rolig, og ikke sliten og full av angst.

Hvordan slutte å bekymre seg?

Ok, men hvordan stopper man egentlig bekymringer? Vet du, det trenger ikke å være så vanskelig.

Du er faktisk ikke nødt til å tenke videre på alle bekymringer som dukker opp. Du kan velge å la være. Det er du som bestemmer.

Et tips du kan teste ut, er å spørre deg selv:  Trenger jeg egentlig å tenke videre på denne tanken akkurat nå?

Hvis svaret er nei, kan du faktisk droppe det. Ikke alle bekymringer fortjener tiden din.

Synes du det er vanskelig? Vi hjelper deg gjerne! Sjekk ut workshopen vår hvor du får steg-for-steg hjelp til å slippe bekymringene gjennom konkrete verktøy og øvelser.