Agorafobi - hva opprettholder det og hvordan kan du bli frisk?

Agorafobi betyr egentlig 'frykt for torg eller møtested'. Det er en angstlidelse som handler om angst for å være på steder eller i situasjoner hvor det kan være vanskelig eller pinlig å komme seg unna, særlig hvis man skulle få panikk.

Agorafobi er en av de vanligste angstlidelsene, og den rammer hundretusenvis av nordmenn. De fleste med agorafobi har også panikklidelse, som betyr at de opplever gjentatte panikkanfall og er redde for å få panikk.

Frykten kan gjelde alt fra fulle butikker og offentlig transport, til heiser eller åpne plasser. Mange som sliter med agorafobi, utvikler derfor en frykt for å forlate hjemmet sitt.

Les også: Agorafobi: Symptomer, årsaker og behandling - En komplett Guide

Vanlige katastrofetanker hos folk med agorafobi

Når du har agorafobi, er det vanlig å få tanker som:

• “tenk om jeg mister kontrollen?”
• “tenk om jeg begynner å rope ting i panikk?”
• “tenk om jeg stivner til og ikke klarer å komme meg ut?”
• “tenk om jeg besvimer?”
• “tenk om jeg blir gal?”

Disse tankene dukker ofte opp i situasjoner der du må ut av huset eller bevege deg over åpne plasser. De kan skape så sterk angst at du enten velger å bli hjemme, eller du prøver å takle det ved å ha med deg en annen person.

Men det er altså ikke selve tankene som er problemet, men måten du forholder deg til dem på. Agorafobien blir verre så lenge du fortsetter å ta disse katastrofetankene på alvor.

I denne artikkelen skal vi se på fire vanlige måter å reagere på katastrofetanker, som ofte er det som opprettholder agorafobien. Først, la oss se på hva som egentlig utløser agorafobi.

Hvorfor utvikler man agorafobi?

Agorafobi starter ofte etter ett eller flere panikkanfall, gjerne i perioder med mye stress. Men det som holder problemet ved like, er ikke den opprinnelige årsaken, men måten du håndterer frykten for nye angstanfall på.

Angst for angsten er kjernen i agorafobi.

Kjernen i agorafobi er at du utvikler en frykt for selve angstfølelsen. Du er ikke nødvendigvis redd for butikken, bussen eller kjøpesenteret i seg selv. Du er redd for å få angst eller panikk på disse stedene fordi det kan være vanskelig eller flaut å komme seg unna eller få hjelp.

Frykten for å få angst gjør at du begynner å unngå situasjoner som potensielt kan utløse et angstanfall. Du blir altså redd for din egen reaksjon, ikke for selve situasjonen. Dette er den vanligste grunnen til at agorafobi utvikler seg.

Når du først har fått agorafobi, er det flere faktorer som bidrar til at angsten fortsetter. Nedenfor ser vi på de fire vanligste.

4 grunner til at du fortsetter å ha agorafobi

1. Unngåelse gjør angsten for angsten verre

Når katastrofetankene først har fått fotfeste, føles det naturlig å unngå steder der man tror angsten kan dukke opp. Målet er å unngå at katastrofetankene skal bli virkelighet, og det kan føles tryggest å bare bli hjemme.

Problemet er at jo mer du unngår, jo mer overbeviser du hjernen din om at katastrofene du ser for deg, faktisk er reelle trusler. Denne atferden forsterker frykten, og gradvis begynner du å unngå flere og flere situasjoner.

Til slutt blir livet ditt så begrenset at du ikke lenger kan leve som du pleide. Samtidig går du glipp av viktig erfaring med at katastrofene du frykter, sjelden skjer. Dette er den viktigste grunnen til at unngåelse holder angsten i live.

2. Mestringsstrategier – tilsynelatende hjelp som holder problemet gående

Vanlige mestringsstrategier

Mange som sliter med agorafobi, bruker forskjellige strategier for å klare å gå ut og gjøre det de skal gjøre. Målet er å hindre at katastrofetankene skjer.

Eksempler på mestringsstrategier:

• Alltid ha med seg noen man føler seg trygg på når man går ut
• Være i en telefonsamtale med noen hele veien
• Gå raskt eller sykle i stedet for å gå normalt
• Kun gå ut på tidspunkter der det er færre folk ute
• Ha med 'hjelpemidler' som snus, røyk, alkohol, vann, eller medikamenter som Sobril

Over tid tar man gjerne i bruk flere og flere slike strategier.

Hvorfor mestringsstrategiene holder problemet ved like

Problemet er at disse strategiene forsterker angsten på sikt selv om de hjelper deg å føle deg tryggere der og da.

Når du bruker mestringsstrategier, gir du nemlig signaler til hjernen din om at bekymringene er viktige og må tas på alvor. Du blir også sikrere på at du trenger hjelpemidlene for å være trygg. Samtidig går du glipp av erfaringer med at det hadde gått fint uten mestringsstrategiene.

Det blir som å ha med løvepulver for å unngå løver. Du tenker at pulveret virker fordi du aldri ser noen løver. Men sannheten er at det sannsynligvis ikke ville dukket opp noen løver uansett. Men siden du alltid har pulveret med deg, finner du aldri ut at det var unødvendig.

På samme måte holder sikringsstrategiene angsten ved like, selv om de føles hjelpsomme i øyeblikket.

3. Bekymring - hva om jeg får panikk eller ikke kommer meg hjem?

Når du har agorafobi, er det vanlig å bli trigget av tankescenarier før du skal ut. Du begynner å se for deg hva som kan skje, og spinner videre på vage bekymringer og katastrofetanker.

Du kan for eksempel se for deg at du får et panikkanfall, og hvordan det ville utspille seg. Det kan føles viktig å håndtere bekymringene gjennom å tenke ut løsninger. For eksempel kan du planlegge 'fluktruter' for å være forberedt på det verste, og for å vite at du har en plan klar i tilfelle det skulle skje.

Men bekymringen holder fokuset på katastrofetankene, og øker følelsen av angst og uro. Å bekymre seg kan også bli en dårlig vane som i praksis trener opp hjernen din til å se for seg alt som kan gå galt. I stedet for å føle deg mer forberedt, ender du opp med å føle deg mer engstelig.

4. Hvordan trusselmonitorering kan opprettholde agorafobi

Mange som sliter med agorafobi bruker mye energi på å følge med på fare. Dette kalles trusselmonitorering. Målet er å forsikre seg om at angsten holder seg lav og vurdere om det er sannsynlig at man vil få angst.

Her er eksempler på hvordan trusselmonitorering kan se ut:

• Du sjekker hele tiden hvor langt det er til hjemmet ditt, eller hvor langt unna du er trygge steder.
• Du følger nøye med på symptomer for å se om de blir verre.
• Du overvåker hvor mange mennesker som er rundt deg.
• Du ser etter måter å komme deg raskt unna på hvis du skulle få angst.
• Du sjekker om andre følger med på deg og ser at du har angst.
• Du vurderer hvor lett det ville vært å få hjelp hvis du skulle trenge det.

Vi følger med på fare for å føle oss trygge og oppnå kontroll og oversikt, men det fungerer ikke etter hensikten. I stedet ender du opp med å forsterke følelsen av å være i fare, oppdage flere farer, og bli mer engstelig.

Det øker sjansen for at du enten unngår situasjonen helt, eller bruker mestringsstrategier som hindrer deg i å bli bedre.

Behandling av agorafobi - slik blir du frisk

Tenk deg hvordan livet ville vært hvis du ikke lenger trodde på katastrofetankene dine. Hva om du bare så på dem som tanker som kom og gikk, uten å måtte engasjere deg i dem?

Hvordan ville det føles å gå ut, uten å måtte grue seg på forhånd?

Det kan føles helt umulig å få til på egen hånd. Men det finnes god behandling for agorafobi, og de aller fleste kan bli helt friske eller mye bedre på kort tid.

Både eksponeringsterapi (ERP) og metakognitiv terapi har vist seg å være svært effektive behandlingsformer. Ved eksponeringsterapi vil du oppsøke mest mulig av det du er mest redd for på en planmessig måte.

I metakognitiv terapi vil du først jobbe med tankemønstre og oppmerksomhet, før du går i gang med å unngå mindre og gi slipp på mestringsstrategier. Begge behandlingene tar kort tid, og har fører til rask bedring.

Det er viktig at du velger en terapeut som kan bli med deg ut der angsten er, og hjelpe deg med å møte den på mer hensiktsmessige måter. Riktig behandling hjelper deg å slutte å unngå situasjoner og symptomer. Det gjør at du raskt blir mindre redd for angsten, og at du får tilbake friheten til å leve som du vil.