5 tips til å overvinne sprøyteskrekk og blodfobi
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
Sprøyteskrekk og blodfobi (hemofobi) er to vanlige fobier som påvirker rundt 3-4% av befolkningen. Mens mange er redde for å besvime, er andre redde for ubehaget og angsten som kommer bare ved å tenke på blod og sprøyter.
Fobien kan ha konsekvenser: Noen unngår medisinsk hjelp og vaksiner de egentlig trenger å ta, eller gruer seg så mye i forkant at det går ut over søvn og livskvalitet. For folk som jobber i yrker som innebærer at de er i kontakt med blod, sprøyter, og skader, kan denne fobien gjøre det vanskelig å fungere i arbeidslivet.
I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hvordan du kan bli kvitt sprøyteskrekk og blodfobi raskt, slik at du kan ta blodprøver, vaksiner og dra til legen uten at det skaper problemer.
Hvorfor besvimer jeg når jeg ser blod? Fysiske årsaker til blodfobi
Man tror at svimmelhet og besvimelse ved blodfobi og sprøyteskrekk har en evolusjonær årsak. Vasovagal synkope er en fysisk reaksjon der blodtrykket ditt plutselig faller, og du kan føle deg kvalm, svett, svimmel, eller til og med besvime.
Ved andre typer angst stiger blodtrykket og gjør det umulig å besvime, mens det ved blodfobi skjer det motsatte. Blodtrykket synker. Det er bra hvis du er skadet, for da ville økt blodtrykk ført til raskere blodtap.
Men når du skal ta en rutinemessig vaksine eller hjelpe et barn som har skrubbet kneet, er det åpenbart ikke hensiktsmessig. Noen opplever også å bli kvalme og svimle bare ved å tenke på, eller høre ordene blod og sprøyte, noe som kan føre til mye ubehag i hverdagen.
Psykiske årsaker til blodfobi
Selv om blod-og sprøytefobi har en fysisk årsak, er det flere psykiske faktorer som også spiller inn. Kanskje du har opplevd å bli dårlig eller besvime når du skulle ta en blodprøve, eller i andre situasjoner hvor du måtte ha med blod å gjøre? Noen som har dårlige erfaringer med slike situasjoner utvikler blod- og sprøyteskrekk, mens andre ikke gjør det. Det som skiller de som utvikler angst fra de som ikke gjør det, er at de ofte bruker mye tid på å prøve å unngå tanker og situasjoner som trigger. De bruker mer tid på å bekymre seg og tenke ut løsninger, og føler ofte på manglende kontroll over tankeprosesser som grubling og bekymring. Det gjør at tanker om blod og sprøyter tar opp mye plass og skaper angst og ubehag også utenom de situasjonene hvor du faktisk er i kontakt med blod.
Hva hjelper? Teknikker mot sprøyteskrekk og blodfobi
Her er noen tips som vi har god erfaring med, og som har hjulpet mange med å overvinne angsten. Bruk tipsene over en periode for å redusere angst, forebygge svimmelhet ved blodprøvetaking, redusere tiden du bruker på tanker om blod og sprøyter i hverdagen, og håndtere angsten bedre når den oppstår.
1. Bruk mindre tid på å engasjere deg i triggende tanker.
Du kan ikke unngå å få ekle eller triggende tanker, men du kan bestemme hvordan du forholder deg til dem. Å prøve å skyve bort tankene, vil ofte føre til at de blir mer påtrengende, mens det å argumentere tankene holder dem gående lenger. I stedet kan det være lurt å engasjere deg minst mulig i tankene. Tenk på triggende tanker som innkommende telefonsamtaler du ikke vil svare på, eller fiskekroker du ikke skal bite på. Bare la dem være.
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
2. Reduser tiden du bruker på bekymring utenom triggende situasjoner.
Når du bekymrer deg, forsterker du angsten. Det øker sjansen for at du får en dårlig opplevelse. I tillegg forlenger du angsten slik at den når utover selve situasjonen du er redd for.
3. Øk blodtrykket
I stedet for å gjøre pusteøvelser og tenke beroligende tanker, bør du prøve å øke blodtrykket. Dette gjelder når du får et blodtrykksfall, eller forventer å få et, for eksempel like før du skal ta en sprøyte. Når du øker blodtrykket, motvirker du blodtrykksfall, og kan unngå å besvime.
Det finnes mange måter å gjøre det på. For eksempel kan du tenke på noe som gjør deg sint, eller du kan stramme musklene i kroppen.
4. Styr oppmerksomheten
Mange føler at oppmerksomheten blir dratt mot ubehagelige symptomer og tanker, og at det føles umulig å fokusere på andre ting når man er trigget. Det kan øke angsten, og føre til at du har fokus på fare også når du ikke er i triggende situasjoner.
Test derfor å styre oppmerksomheten mot andre ting selv om du har angst. Spør deg selv, hva ville jeg fokusert på nå hvis jeg ikke hadde angst, og så retter du oppmerksomheten dit.
Målet er ikke å bli kvitt angsten, men å bruke oppmerksomheten på en mer nøytral måte som ikke opprettholder eller forsterker angsten unødvendig.
5. Øv på å håndtere angst, triggende tanker, og symptomer.
Det er mange måter du kan gjøre dette på, for eksempel kan du hente opp ekle tanker, se videoer med sprøyter og blod, eller du kan oppsøke et legekontor. Deretter øver du på å la ubehaget være i fred uten å engasjere deg i det, mens du fortsetter dagen.
Til å begynne med kan det være at du må øke blodtrykket mens du gjør dette, men etter hvert pleier det ikke lenger å være nødvendig.
Ved å øve på å håndtere angst og triggende tanker, kan du få erfaring med at du takler situasjoner som innebærer blod og sprøyter. Det gjør at du blir mindre redd for å bli trigget, og at du ikke lenger trenger å unngå eller forberede deg på situasjoner som kan skape angst.
Når du blir trygg på at du kan takle symptomer og triggende tanker, trenger du ikke lenger å unngå. Det skaper mer mental frihet og større handlingsrom i hverdagen.
Fungerer terapi mot sprøyteskrekk og blodfobi?
Kan en psykolog kurere blodfobi, og hvordan velge riktig psykolog mot sprøyteskrekk? Velg en psykolog som jobber med konkrete metoder og gjerne en som er spesialisert på behandling av angst og fobier. Å snakke om angsten vil sjelden hjelpe.
Metoder som fungerer godt mot hemofobi, er metakognitiv terapi, kognitiv terapi med eksponering, og ERP. Alle disse metodene innebærer eksponering i en eller annen form, men gjort på litt ulike måter.
Metakognitiv terapi er den mest skånsomme metoden, og innebærer som regel mindre eksponering, og har mer fokus på å redusere overtenking og trusselmonitorering.
Hvor mange timer terapi trenger jeg mot blodfobi?
Det er vanskelig å si nøyaktig hva som vil gjelde for deg, men sprøyteskrekk og blodfobi kan ofte kureres på få timer. Gjennomsnittlig varighet på en behandling hos oss er 8-12 timer, men noen trenger færre timer, og noen flere.
Hvordan ser behandlingen ut?
Første time brukes til å kartlegge. Da må vi vite litt om deg, din bakgrunn, tidligere erfaringer, hva du har prøvd, og dine mål.
Neste steg er å finne ut hva som opprettholder angsten her og nå slik at vi kan skreddersy behandlingen til deg. Bestill gjerne en dobbeltime første gang, så øker du sannsynligheten for at du kan komme i gang med hjemmeoppgaver allerede første time.
De første stegene i behandlingen er som regel skånsomme, og handler hovedsakelig om å hjelpe deg å håndtere triggende tanker og symptomer på mer hjelpsomme måter.
Da vil vi gjøre praktiske øvelser i timen, som viser deg hvordan du kan møte angsten på nye måter. Psykologen hjelper deg å sette konkrete mål, og lage gode hjemmeoppgaver utenom timene, samtidig som vi måler fremgang fra time til time. I slutten av behandlingen lager vi en konkret plan du kan bruke for å opprettholde bedringen.
Avslutning
Lurer du på om du skal oppsøke psykolog for sprøyteskrekk eller blodfobi? Hvis angst og bekymringer påvirker hverdagen din i stor grad, anbefaler vi at du gir det et forsøk. Med riktig tilnærming, litt egeninnsats, og hjelp fra en behandler som er god på angstbehandling, kan du få til stor bedring på kortere tid enn du kanskje tror.
Vil du ha vår hjelp? Ta kontakt på info@mkt-oslo.no eller bestill en time direkte i kalenderen.
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.png)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).png)
.png)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(2).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1)%2520(1).jpeg)
%2520(3).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.png)
