Tinnitus: Slik takler du angst og depresjon knyttet til øresus
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
.jpeg)
Tinnitus er en vanlig tilstand som rammer omtrent 10-15% av befolkningen i større eller mindre grad. Det er spesielt utbredt blant eldre, og særlig hos dem som allerede har nedsatt hørsel.
Problemet handler ikke bare om de fysiske symptomene - tinnitus kan også føre til frustrasjon, angst, søvnproblemer, hjernetåke, konsentrasjonsproblemer og i verste fall depresjon. Undersøkelser viser at mellom 30-40% av folk med tinnitus også sliter med angst eller depresjon, avhengig av hvor ille symptomene er og hvordan de håndterer dem.
Hvordan tinnitus påvirker psykisk helse
For mange er det ikke bare selve lyden som er problemet, men hvordan de forholder seg til den. Det er vanlig å få triggertanker som 'Hva om det blir verre?' eller 'Tenk om jeg aldri får sove skikkelig igjen?' Men noen dveler ved disse tankene og begynner å bekymre seg mye for konsekvensene av tinnitusen. Det er også vanlig å gruble mye og å følge med på lyden, noe som igjen kan føre til at man blir hyperbevisst på øresusen.
Metakognitiv terapi gir et nytt perspektiv på angst og depresjon knyttet til tinnitus: Det er ikke tinnitus i seg selv som skaper psykiske problemer - det er hvordan vi tenker omkring og forholder oss til den. Metakognitiv terapi hjelper deg å endre hvordan du forholder deg til øresus, slik at du kan redusere tanke- og oppmerksomhetsmønstrene som opprettholder hyperbevissthet, angst, og depresjon.
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
Mestringsstrategier som skaper problemer
Folk med tinnitus bruker ofte mestringsstrategier som utilsiktet forverrer problemet:
- Konstant monitorering: Mange blir overopptatt av øresusen og sjekker stadig om den er blitt bedre eller verre, noe som bare gjør dem mer bevisst på lyden.
- Unngåelse: Noen unngår stillhet fullstendig og prøver å overdøve tinnitus med bakgrunnslyder hele tiden, mens andre gjør det motsatte og søker helt stille omgivelser.
- Bekymring: Mange bekymrer seg overdrevent mye for øresusen og for de mulige konsekvensene hvis den fortsetter eller blir verre. Noen er også redde for at de skal 'bli gale' eller ta selvmord på grunn av ringelyden, noe som forsterker angsten.
- Grubling: Det er vanlig å bruke mye tid på å analysere endringer i øresusen, lete etter mønster og forklaringer på hvorfor symptomene varierer. 'Hvis bare'-tenkning er også vanlig, og fører til økt tristhet og anger.
- Metakognitive antagelser: Mange har antagelser som 'Hvis jeg holder øye med symptomene, vil jeg finne en løsning' eller 'Jeg må bli kvitt tinnitus før jeg kan ha det bra og nyte livet igjen.' Disse antagelsene fører til økt monitorering og unngåelse, noe som igjen vedlikeholder og forverrer nedstemthet og angst.
Dessverre virker mange av strategiene folk bruker for å håndtere symptomene mot sin hensikt. Jo mer du følger med på, sjekker, og analyserer øresusen, jo mer påtrengende blir den. Og hvis du unngår sosiale situasjoner kan du fort bli isolert, noe som igjen gir mer tid til grubling og bekymring.
Hvordan Metakognitiv terapi kan hjelpe
I motsetning til vanlig terapi fokuserer metakognitiv terapi på tankeprosessene som holder de psykiske plagene ved like. I stedet for å prøve å bli kvitt tinnitus eller overbevise deg selv om at den ikke er et problem, hjelper metakognitiv terapi deg å endre hvordan du forholder deg til øresusen på følgende måte:
1. Utfordre metakognitive antagelser som fører til økt stress og angst
Mange med tinnitus tror at bekymringen og grublingen deres er umulig å stoppe, eller at den kan føre til at de blir 'gale' eller mister kontroll. Metakognitiv terapi hjelper deg å oppdage at bekymring og grubling verken er utenfor din kontroll eller farlig.
2. Oppdage at bekymring og grubling ikke er hjelpsomt
En viktig del av behandlingen er å bli klar over at bekymring, grubling, og å følge med på øresusen ikke gjør deg bedre forberedt eller hjelper deg å finne løsninger, men i stedet bare gjør at du får det verre. Metakognitiv terapi hjelper deg å oppdage det når du er i ferd med å bli fanget i overtenking, og å bruke gode strategier for å avbryte disse tankeprosessene.
3. Redusere symptomsjekking- og monitorering
Mange tror at å følge nøye med på symptomene vil hjelpe dem å håndtere plagene, men det fører bare til at du blir mer fokusert på lyden. Ved å redusere monitorering og sjekking, kan du rette oppmerksomheten mot livet ditt i stedet for å hyperfoksere på symptomene.
4. Ikke la tinnitus styre livet ditt
Mange som sliter med tinnitus setter livet på vent og unngår sosiale situasjoner, hobbyer og jobb på grunn av plagene. Metakognitiv terapi oppmuntrer deg til gradvis å komme i gang med disse aktivitetene igjen, og hjelper deg å se at du fortsatt kan ha et godt liv selv om du har tinnitus.
Det er helt naturlig å bli lei seg og stresset over at du har tinnitus. Men nøkkelen til å få det bedre, er å endre hvordan du forholder deg til plagene. Selv om du kanskje ikke blir kvitt tinnitus, kan metakognitiv terapi gjøre at den psykiske belastningen blir mindre, slik at du kan få tilbake en følelse av normalitet, ro i hodet, og generell trivsel.
For å lære mer om metakognitiv terapi og hvordan det kan hjelpe deg, sjekk ut denne artikkelen som gir deg et dypdykk i metoden.
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(2).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.png)
