Hva er høytfungerende depresjon, og hvorfor blir du ikke bedre?

Dette er ofte det folk mener når de snakker om høytfungerende depresjon. Det viser seg typisk som mild til moderat depresjon – ikke alvorlig nok til å være invalidiserende, men tungt nok til at hverdagen føles flat, grå eller gledeløs. Mange krysser av for alle boksene for et 'godt liv', men likevel føler de seg deprimerte. Dette får dem til å føle seg enda verre og legger til et lag med håpløshet på toppen av det hele.

De fleste med høytfungerende depresjon vet ikke hvorfor de føler seg slik. Og det spørsmålet – hvorfor – spiller ofte en større rolle enn de fleste er klar over.

Symptomer på høytfungerende depresjon

Typiske symptomer på høytfungerende depresjon er:

• Vedvarende tomhet, tristhet eller nummenhet
• Følelsen av at livet er flatt eller meningsløst
• Irritabilitet og frakoblethet
• Utmattelse og manglende energi
• Konsentrasjonsvansker
• Manglende motivasjon
• Søvnproblemer
• Følelsen av å spille en rolle eller late som overfor andre
• Selvkritikk og følelsen av ikke å strekke til

Det som gjør høytfungerende depresjon vanskelig å oppdage, både for deg selv og andre, er at du fortsatt fungerer godt i hverdagen. Du gjør alt du skal gjøre, og ofte mer. Du trener, spiser sunt, prøver å sove, og gjør alt du kan for å få det bedre. Men at du fungerer utad betyr ikke at du har det bra.

Når det å 'ha alt' får deg til å føle deg verre

Mange med høytfungerende depresjon sliter med skyldfølelse over å være deprimerte. De har kanskje en kjærlig partner, en god jobb, økonomisk sikkerhet, og muligheten til å reise og drive med hobbyer. Det føles som om de burde være lykkelige, men de er det ikke.

Det skaper en smertefull og forvirrende indre konflikt: 'Jeg har alt jeg trenger for å være lykkelig, men føler meg bare tom. Hva er galt med meg?' Denne skyldfølelsen blir enda en ting å gruble over.

Den endeløse letingen etter hvorfor

Mange med depresjon bruker mye tid (noen ganger mesteparten av sine våkne timer) på å prøve å finne ut hvorfor de er deprimerte. For folk som er vant til å fungere godt og løse problemer, føles dette naturlig. Hvis du bare analyserer deg frem til årsaken, kan du fikse det. Tankene spinner rundt de samme spørsmålene:

• Hvorfor føler jeg meg slik?
• Er det genene mine? Oppveksten min?
• Er jeg i feil jobb? Feil forhold?
• Valgte jeg feil utdanning?
• Hvorfor følte jeg meg bedre etter den turen, men nå føler jeg meg tom og urolig igjen?
• Hvorfor fungerer ingenting?
• Kommer jeg alltid til å føle meg slik?

Det føles som produktiv problemløsning. Så du googler symptomer, leser selvhjelpsbøker, og prøver alle strategier du kan finne med målet om å føle deg bedre og få nedstemtheten til å gå over.

Men denne konstante grublingen er faktisk en av hovedgrunnene til at depresjonen vedvarer.

Å følge med på humøret opprettholder depresjon

Når sjekket du humøret ditt sist? De fleste som ikke er deprimerte ville kanskje si at de ikke kan huske det. Men hvis du er deprimert, sjekker du sannsynligvis humøret ditt ganske ofte. Kanskje til og med konstant gjennom dagen. Hvordan føler jeg meg nå? Bedre eller verre enn for en time siden? Hjalp den aktiviteten? Hvorfor føler jeg meg nedstemt igjen?

Det kan føles som om det å følge med på endringer i stemningsleie bidrar til ny informasjon og selvinnsikt. Men i stedet holder det deg fanget i selvfokusert oppmerksomhet og grubling, som igjen opprettholder depresjonen.

I Metakognitiv Terapi (MCT) ser vi på dette som en del av en selvforsterkende sirkel:

• Det skjer en endring i humør eller energinivå (opp eller ned).
• En triggertanke dukker opp: 'Hvorfor føler jeg meg slik?'
• En antagelse aktiveres: 'Hvis jeg finner ut av det, kan jeg løse depresjonen.'
• Grublingen begynner: Du analyserer fortiden din, valgene dine, livssituasjonen din, og prøver å finne årsaken til depresjonen.
• Humøret synker ytterligere.
• Mer monitorering: Du følger konstant med på endringer i humøret og analyserer virkningen av forskjellige aktiviteter.
• Og syklusen fortsetter.

Og til tross for all tiden og energien du bruker på dette, vedvarer altså depresjonen, fordi det er selve følelsesmonitoreringen og grublingen som holder den i gang, og ikke livssituasjonen din. Dette mønsteret av grubling og monitorering kalles kognitivt oppmerksomhetssyndrom (CAS).

Hvorfor grubling føles nyttig (men ikke er det)

Mange med høytfungerende depresjon er ikke klar over hvor mye tid de bruker på å gruble, eller hvordan det påvirker dem. Men de tror nesten alltid at grubling er nyttig.

Grubling føles produktivt. Ansvarlig. Intelligent. Men å stadig analysere stemningsleiet ditt holder oppmerksomheten din låst innover, og forsterker negative følelser som tomhet, meningsløshet, og uro. Jo mer du følger med på hvordan du føler deg, jo flere negative tanker og følelser vil du legge merke til.

Når du hele tiden følger med på følelsene dine, blir selv normale endringer i stemningsleiet tegn på at noe er galt.

Den gode nyheten er at når folk innser at grubling og selvfokusert oppmerksomhet faktisk opprettholder depresjonen i stedet for å løse den, klarer mange å stoppe. Men bare etter å ha blitt klar over at det i det hele tatt skjer.