Når ting må gjøres helt riktig – hva er 'just right' OCD?

Hva er 'just right' OCD?

Just right' OCD er en variant av tvangslidelse som omfatter flere undergrupper, blant annet symmetri- og ordentvang og telle-tvang (arithmomania), men opplevelsen kan arte seg på mange andre måter også.

Just right' OCD starter gjerne med en tanke eller en trang: du må gjøre noe på en bestemt måte, et bestemt antall ganger, eller til det føles riktig. Og hvis det ikke føles riktig etter at du har gjort det, må du gjøre det igjen.

Mens noen prøver å oppnå en følelse av 'Just right' for å forhindre en konkret katastrofe, er målet for andre rett og slett å oppnå en indre følelse av at noe er i orden, balansert, eller riktig. Eller å fjerne følelsen av at at noe er feil, ufullstendig, eller ubalansert.

Kjenner du deg igjen i noen av disse eksemplene?

• Du kommer borti noe eller noen med venstre hånd og må nullstille ved å gjøre det samme med høyre hånd.
• Du tapper bordet 4, 8, eller 12 ganger – fordi oddetall føles feil, farlige, eller ufullstendige.
• Du arrangerer tingene på skrivebordet ditt til det føles riktig – men den følelsen er vanskelig å definere, og aldri helt stabil.
• Du leser samme setning om og om igjen fordi du ikke tok den inn riktig.
• Du må gå over dørstokker på en bestemt måte, eller ha bestemte tanker i hodet når du går gjennom en dør.

Visste du dette? Mange med denne typen OCD opplever det som kalles 'Not Just Right Experiences' (NJREs) – sensoriske ubehagsfølelser som ligner mer på et fysisk ubehag i kroppen enn en logisk frykt. Det føles ikke som en tanke, men som en fornemmelse av at noe er feil. Denne kroppslige opplevelsen er en viktig del av 'just right' OCD, og kan gjøre den vanskelig å gjenkjenne som OCD.

Hva er magisk tenkning ved OCD?

For mange med 'just right' OCD handler ikke tvangen bare om en ubehagelig følelse. Den er knyttet til en (av og til ubevisst) overbevisning om at det som skjer i hodet og kroppen din, kan påvirke det som skjer i verden rundt deg.

'Hvis jeg ikke legger skoene parallelt, vil noe fælt skje med partneren min i dag.' Logisk sett vet du at dette ikke stemmer. Men følelsen av ansvar og den lille, nagende tanken om at 'men hva hvis?', er sterk nok til at du ikke tør å la være.

Hvert ritual er en liten sikring. Det føles som en måte å beskytte deg selv og de du er glad i på, gjennom handlinger som er usynlige og uforståelige for alle andre. Og fordi det kan se ut som ritualene virker da ingenting vondt skjer, blir det vanskeligere å slutte.

Over tid blir det ofte flere og flere ritualer. Eller de samme ritualene vokser og tar lenger tid. Det som startet med å sjekke døren én gang til, sprer seg til langvarig sjekking eller til andre områder av livet. Jo mer du gir etter for trangen til å gjøre ting etter OCDen sine regler, jo sterkere blir den. Til slutt kan ritualene ta opp mange timer, eller til og med mesteparten av dagen, og det føles fortsatt ikke som om det er nok.

Hvorfor er 'just right' OCD så vanskelig å slutte med?

I metakognitiv terapi ser vi på hvilke antagelser som holder tvangslidelsen i gang. Ved 'just right' OCD er det gjerne to typer antagelser som spiller en sentral rolle:

Fusjonsantagelser – antagelser om at visse tanker er viktige og har spesiell kraft. Disse kommer i mange former. Her er noen eksempler:

• 'Hvis jeg tenker på at noe vondt kan skje, øker det sjansen for at det faktisk skjer.'
• 'Å ha denne tanken betyr at jeg er ansvarlig hvis det skjer.'
• 'Hvis jeg ikke ser for meg huset perfekt mens jeg låser, er ikke døra ordentlig låst.'

Dette kalles tanke-hendelse-fusjoner - en opplevelse av at tanken og hendelsen er flettet sammen, som om det å tenke på noe farlig gjør det mer sannsynlig at det skjer. Eller at det å tenke at noe er skittent betyr at det er det, enten dette gjelder bakterier eller følelsesmessig smitte. Det er disse fusjonene som gjør at trangen føles så vanskelig å ignorere.

TOF (tanke-objekt-fusjoner) er også vanlige ved just-right ocd og telletvang. TOF er troen på at dårlige tanker og følelser kan gå over i ting eller personer. Noen eksempler på tanke-objekt fusjoner er:

• 'Hvis jeg har en dårlig tanke mens jeg tar på genseren, er den ødelagt og kan ikke brukes'.
• 'Hvis jeg får negative følelser mens jeg leser, er boken smittet og må renses'.
• 'Hvis jeg kommer borti en person 1,3, eller 9 ganger, kan den personens karakter gå over i meg'

For å bli kvitt smitten, må man gjerne ta på ting et visst antall ganger, eller ha en spesiell følelse eller tanke (eller ikke ha det) mens man gjør ritualet.

Positive antagelser om ritualene:

• 'Ritualene mine beskytter familien min.'
• 'Jeg må fortsette til det føles riktig, ellers vil angsten aldri gå over.'
• 'Hvis jeg ikke tar på veggen 3 ganger, er jeg ansvarlig om noe går galt.'

Disse antagelsene gjør at ritualene føles nødvendige og viktige, selv når de er utmattende og ser meningsløse ut.

Stopp-signalet: Hvordan vet du at det er trygt å stoppe?

En annen viktig mekanisme er stopp-signalet. Det er signalet som forteller deg at du er ferdig å telle, organisere, eller vaske, og at du kan stoppe ritualet og gå videre med dagen din.

For de fleste som ikke har OCD er stopp-signaler som regel knyttet til ytre, objektive fakta – hendene er vasket, døren er låst. Men ved 'just right' OCD bruker du gjerne en regel eller en indre følelse som stopp-signal:

Det er ikke nok å vaske hendene, du må vaske et visst antall minutter, eller ganger. Det holder ikke at døra er låst, det må også føles riktig.

Problemet er at denne følelsen er upålitelig. Noe kan føles riktig et øyeblikk, og så feil et øyeblikk senere. Og jo mer du jakter på følelsen, jo vanskeligere blir den å fange. Da ender du gjerne opp med å måtte gå tilbake og vaske eller ordne ting flere og flere ganger, eller starte tellingen på nytt for å få den rette følelsen.

Kan man bli frisk fra 'just right' OCD?

Det er absolutt mulig å bli frisk fra 'just right' OCD, og det kan skje ganske raskt. Det viktigste du må vite, er at tankene og trangen ikke er viktige signaler du må ta hensyn til. De er ikke instruksjoner du må følge. De er rett og slett ubehagelige, men uviktige og forbigående hendelser i hjernen.

Målet i metakognitiv terapi er ikke å bli kvitt tankene eller trangen. Det er å endre forholdet ditt til dem. Du lærer å la trangen være der, uten å handle på den.

Dette innebærer blant annet å:

Behandle tankene som uviktige: Hvor lett er det å finne ut at tankene ikke er viktige, så lenge du alltid gir etter for dem? Det er nesten umulig. Men dersom du begynner å behandle dem som uviktige tanker, kan du finne ut av det ganske fort.

Frakoblet oppmerksomhet: I stedet for å gi etter for tanken eller kjempe mot den, behandler du den ganske enkelt som en hvilken som helst annen uviktig tanke. 'Der er den igjen – tanken om at jeg må telle, eller trangen til å gjøre ting flere ganger.' Du registrerer den, men velger å ikke engasjere deg i den.

Endre stopp-signalet: I stedet for å fortsette til det føles riktig, øver du på å stoppe basert på objektive fakta. Hendene er vasket. Døren er låst. Du trenger ikke vente på at det skal føles riktig, for den følelsen er uansett ikke til å stole på.

Utfordre fusjonsantagelsene: Er det virkelig sant at ritualene beskytter familien din? Hva ville skje hvis du lot trangen passere uten å handle på den? Gjennom å utforske dette gradvis, kan du oppdage at tankene ikke har den makten du trodde de hadde, men faktisk er totalt meningsløse og uviktige.

Over litt tid oppdager de aller fleste at trangen og tvangstankene mister styrken når de ikke lenger blir møtt med ritualer.