5 grunner til at du har angst (og hva du kan gjøre for å bli frisk)
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
Kan du ha angst uten grunn? Nei. Det er faktisk alltid en grunn til angst, men det er ikke nødvendigvis den du tror. Metakognitiv terapi (MKT) er en ny type psykoterapi som gir et nytt perspektiv på hva som forårsaker og vedlikeholder angsten din.
Når du føler deg fanget i en konstant følelse av uro, kan det være vanskelig å zoome ut og finne årsaken til at du føler deg så engstelig. Selv om det kan føles som om symptomene aldri tar slutt, er det mulig å bli frisk fra angst ved å gjenkjenne de bakenforliggende årsakene og begynne å forholde deg til tankene og symptomene dine på en mer hensiktsmessig måte.
La oss starte med å se på de fem vanligste årsakene til angst:
- Du bruker bekymring som en mestringsstrategi.
- Du vet ikke hvordan du skal slutte å bekymre deg (og tror bekymringen er utenfor din kontroll).
- Du følger konstant med på ubehag og fare (og tror det er nyttig).
- Du bruker mye tid på å analysere negative tanker og følelser.
- Du prøver ofte å dempe, kontrollere, eller undertrykke angsten din.
Noen av disse punktene kan høres ut som symptomer, men nyere studier viser at dette ikke bare er symptomer. Det er vaner og strategier som opprettholder og forverrer angsten din over tid. Men hvorfor er det slik?
1. Du bruker bekymring som en mestringsstrategi
Mange som sliter med angst bruker bekymring seg som en måte å forberede seg på mulige negative utfall på. De tenker det vil hjelpe dem å takle situasjoner bedre eller holde seg trygge. Slike tanker er også vanlige hos folk som ikke sliter med angst, men bekymring er likevel en viktig prosess som opprettholder angsten din.
Det er faktisk nesten ikke mulig å ha en angstlidelse uten å bekymre seg mye. Kanskje du tenker: 'Men hva kan jeg gjøre med det? Jeg kan jo ikke akkurat bare slutte å bekymre meg.'
Men det er en myte – det kan du faktisk!
Forskning viser helt tydelig at bekymring er en tankeprosess som er under din kontroll. Det er bare det at ikke alle vet hvordan de skal ta den kontrollen.
Les mer om det her: 7 råd mot bekymring som faktisk fungerer!
2. Du vet ikke hvordan du skal slutte å bekymre deg (og tror bekymringen er utenfor din kontroll).
Når vi innser at vi bekymrer oss for mye, er den naturlige responsen å prøve å stoppe det. Og for å få til det, lager vi våre egne strategier. Det er mange måter å prøve å stoppe bekymring på, og ikke alle fungerer like godt. Hvis du sliter med angst, er sjansen stor for at strategiene du bruker nå ikke fungerer så godt.
Dette fører ofte til at vi legger til flere og flere strategier for å stoppe bekymringene, som for eksempel meditasjon, pusteteknikker, positiv tenkning og unngåelse.
Når ingen av disse strategiene virker å fungere konsekvent, ender du opp med en følelse av at bekymringene er ute av kontroll. Det øker angsten av flere grunner. En av dem er at du havner i negative tankemønstre som du ikke klarer å stoppe.
For noen kan bekymringen i seg selv også begynne å føles farlig, noe som kan føre til at du bekymrer deg over bekymringen din. Det gjør at angsten øker, og det kan føles som om du er i ferd med å bli gal.
Dette er kanskje den aller vanligste årsaken til angst.
3. Du følger konstant med på ubehag og fare (og tror det er nyttig).
De fleste som sliter med angst følger konstant med på ubehag og fare. Dette kan vise seg på mange måter. Her er noen eksempler på ting du kanskje overvåker:
- uro og angstsymptomer (hvis du har panikkangst)
- symptomer i kroppen og tegn til sykdom (hvis du har helseangst)
- tegn til at andre kjeder seg eller ikke liker deg (hvis du har sosial angst)
- skumle folk på gata (hvis du har blitt overfalt og har PTSD)
- Kvalme (hvis du er redd for å kaste opp)
Det er selvfølgelig mange flere eksempler. Denne konstante skanningen etter fare kalles trusselmonitorering. Det er veldig forståelig at du følger ekstra med på ting som føles ubehagelige eller skremmende. Mange gjør dette fordi de tror det vil hjelpe dem å plukke opp faresignaler tidlig, slik at de kan holde seg trygge. Men det er sjelden nyttig – som regel øker det bare angsten.
Du finner mer av det du leter etter. Så når du leter etter angst og uro, vil du finne mer av det. Du kan bli så god til å oppdage farer, som symptomer og negative tanker, at du styrker nervebanene som fanger opp de signalene du følger med på. Det kan gjøre at du opplever flere og sterkere symptomer.
Det er heller ikke mindre sannsynlig at du får et panikkanfall eller kaster opp når du følger med på symptomene. Faktisk ser det ut til å være omvendt. Problemet med trusselovervåkning er altså at det forlenger og forsterker angsten din.
Den gode nyheten? Trusselmonitorering er under din kontroll. Det betyr at det er mulig å velge en annen strategi! Du kan velge å flytte oppmerksomheten bort fra trusler (som symptomene du opplever) og heller rette den mot andre ting i hverdagen. Dette gjør at angsten kan regulere seg selv, og du vil finne ut at du ikke trenger å la skremmende og truende ting ta opp så mye plass i hodet ditt.
Samtidig forteller du hjernen din at symptomene ikke er viktige, og at de ikke trenger å få så mye plass.
Last ned våre beste tips til mindre angst og bekymring
Virksomme råd for å stoppe bekymringsspiralene og få mindre angst
4. Du bruker mye tid på å analysere angsten din (og negative tanker og følelser).
Mange som sliter med angst og uro grubler og analyserer den mye, ofte flere timer om dagen. Målet er nesten alltid å finne ut hva som som trigger perioder med økt angst, og hva som ligger bak gode dager og perioder.
Det er en forståelig tankegang. Å ha angst er ekstremt slitsomt og ubehagelig, og selvfølgelig har du lyst til å finne ut hvordan du kan få mindre av det. Men det er også utrolig slitsomt og ubehagelig å gruble så mye, og ved å gi angsten så mye oppmerksomhet, gir du den mer plass og makt over livet ditt.
Hvordan ser dette ut i praksis? La oss si at du våkner med angst, og begynner å lure på: 'Hvorfor har jeg angst i dag? Gjorde jeg noe annerledes i går?'
- Sov jeg for lite?
- Stresset jeg for mye?
- Tok jeg for lite vare på meg selv?
- Har jeg gjort for mye?
Eller har det en sammenheng med:
- Forholdet mitt?
- Barndommen min?
- Jobben min?
- Livet mitt?
Mange vurderer frem og tilbake hvorvidt de burde si opp jobben, jobbe mindre, bytte avdeling, flytte, trene mer, hva angsten kommer av, og hva som skaper mer og mindre angst.
Å analysere livet ditt på denne måten, på jakt etter svar, kalles grubling.
Dersom grubling hadde fungert, ville du sannsynligvis hatt mindre angst allerede. Men det er nesten alltid det motsatte som skjer. Du begynner å tvile på om livet ditt er slik det burde være. Du ender opp med å være mye inne i ditt eget hode, og lite tilstede i det som skjer rundt deg. Og dersom du bruker mye tid på å tenke på triste og ubehagelige hendelser fra fortiden for å forstå angsten din, vil du gjerne også føle deg trist og håpløs.
Grubling er en av de vanligste grunnene til at angst utvikler seg til depresjon.
Mange har en tanke om at hvis de bare kan finne svaret på hvorfor de har angst, så vil de bli friske, men det er lite forskning som støtter dette. Denne ideen stammer fra tradisjonelle psykologiske teorier (som er over hundre år gamle) og ser ikke ut til å holde vann. Det er en myte at angst kan kureres gjennom en dypere selvforståelse, en plutselig innsikt, eller ved å gjenoppdage minner fra barndommen.
Realiteten er at hvis du gjør endringer i livet ditt med et mål om å bli kvitt angst, følger angsten ofte med på lasset. Du får ikke mindre angst av å forstå deg selv bedre. Du får mindre angst av å tenke mindre på angsten, og på hva den betyr i livet ditt.
Det som faktisk vil redusere angsten din, er altså å engasjere deg mindre i de negative tankene og følelsene dine, og være mer tilstede i livet. Prøv å se på tanker og følelser som forbigående hendelser i sinnet som du ikke trenger å engasjere deg i.
5. Du prøver ofte å dempe, kontrollere, eller undertrykke angsten din.
Du har sikkert hørt at du bør finne måter å dempe angsten på, og at du kan bli kvitt angst gjennom å endre vaner.
Kanskje har du hørt at følgende ting hjelper:
- Trene mer.
- Drikke mindre kaffe og alkohol.
- Sove bedre.
- Leve roligere.
- Stresse mindre.
- Gjøre pusteøvelser.
Men dette stemmer bare delvis. Du kan dempe angsten midlertidig ved hjelp av pusteøvelser, stressmestring og lignende, men i mange tilfeller er disse strategiene bare en kortvarig løsning som kan vedlikeholde eller til og med øke angsten på lang sikt.
Jo mer tid og krefter du bruker på å dempe angsten, jo mer angst får du. Å dempe angst fører altså til mer angst.
Når du prøver å dempe angsten forteller du nemlig hjernen din at angst er farlig, og at det er veldig viktig å holde symptomene under kontroll. Hjernen din er skapt for å unngå fare, så den vil prøve å hjelpe deg gjennom å gjøre deg mer oppmerksom på angstsymptomene, og ved å gjøre deg mer redd for dem. Dette blir en ond sirkel som fører til mer angst for angsten.
Når du begynner å tilpasse hverdagen din for å dempe angsten, lar du angsten få kontroll over hva du kan og ikke kan gjøre. Det kan føre til at livet får mange begrensninger, og du kan oppleve at daglige gjøremål som å ta bussen, ringe, eller gå på butikken blir skumle.
Hvis du merker at du begynner å unngå visse ting mer og mer, er det på tide å snu mønsteret.
Så hvordan kan du få mindre angst?
Veien ut av angst er å gjøre det motsatte av det som skaper og opprettholder angst. For å få mindre angst, må du:
- Slutte å bruke bekymring som en mestringsstrategi.
- Bruke mindre tid på å analysere angsten din.
- Fokusere mindre på det som gir deg angst.
- La symptomer komme og gå uten å dempe eller prøve å bli kvitt ubehaget.
- Ikke la angsten bestemme hva du skal og ikke skal gjøre. Du bestemmer!
Test dette over litt tid, så vil du forhåpentligvis merke at angsten begynner å ta opp mindre plass i hodet – og i livet ditt ganske snart.
Angstbehandling som fungerer
Angstbehandling som gir gode og varige resultater er basert på prinsippene nevnt over. De mest effektive behandlingsformene for angst er:
- Metakognitiv terapi
- Kognitiv terapi
- Eksponeringsterapi (ERP)
Metakognitiv terapi regnes som den mest effektive behandlingen for angst. Kognitiv terapi fungerer også bra, men metakognitiv terapi er en videreutvikling av denne og gir ofte enda bedre resultater.
Eksponeringsterapi hjelper raskt mot panikkangst og ocd, men er ofte ekstremt ubehagelig. Derfor klarer ikke alle å gjennomføre behandlingen slik at de får resultater. Eksponeringsterapi tar heller ikke tak i tankemønstre som ofte kan opprettholde angsten eller skape tilbakefall.
Finn en psykolog som er god på angst
Det viktigste når du skal søke hjelp mot angst, er å finne en psykolog som er god på angstbehandling og som har en tydelig og strukturert tilnærming. Å snakke om angsten alene, er sjelden nok.
En psykolog som har spesialisert seg på angstbehandling, kan hjelpe deg å finne faktorene som opprettholder angsten din, og å ta tak i disse slik at du kan bli frisk fra angst. Mange kan oppleve bedring på overraskende kort tid.
Sliter du med angst? Ta gjerne kontakt hvis du ønsker hjelp. Alle våre behandlere er eksperter på behandling av angst. Les mer om oss og bestill en time her.
Flere ressurser mot angst:
Behandle angsten selv: I medlemsportalen vår finner du flere videoer med tips og nyttig kunnskap om hva du kan gjøre for å håndtere og bli frisk fra angst. Les mer om den her.
7 råd mot bekymring som faktisk fungerer!
Hvorfor blir du ikke kvitt panikkangst? Her er 5 vanlige årsaker
Metakognitiv terapi: En banebrytende ny behandling for generalisert angst
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(2).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1)%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.jpeg)
%2520(1).jpeg)
.jpeg)
.png)
