Betyr uro alltid noe?

April 15, 2020

Du har akkurat våknet, og kjenner at du er litt urolig. Hva kan det komme av? Du begynner å gå gjennom dagen i går steg for steg. Ble du kanskje litt for sliten? Var det for mye stress med den visningen etter jobb? Skulle du kanskje ikke dratt på trening? Ikke tatt den kaffen? Skulle du lagt deg tidligere?

Eller kanskje du begynner å tenke fremover på dagen i dag? Hva skjer egentlig i dag? Åja, det møtet. Er du egentlig godt nok forberedt? Hva om du glemmer notatene? Eller hva om det kommer frem noe du ikke har tenkt på? Som alle forventer at du skal kunne. Og du ikke kan svare.

Du begynner for sikkerhets skyld å gå gjennom notatene mens du lager frokost. Prøver å forberede deg litt ekstra. Og svarer – sånn halvveis til stede – på spørsmål fra barna. Kanskje blir du irritert over at de maser. For så å bli irritert på deg selv for at du er irritert.

Du vet at du burde sitte ned med barna og høre etter. Være til stede.

Men først – tenker du- først må du bli kvitt urofølelsen. Finne ut av den. Finne ut hvor den kommer fra, hva som har forårsaket den. Løsningen må finnes der.

JEG SKAL SI DEG EN HEMMELIGHET

Løsningen ligger nesten aldri i å finne svaret.

Og hvis du tenker deg om har du sikkert også funnet mange svar allerede, uten at det har hjulpet det minste. For du har jo faktisk fremdeles et problem med uro.

Du har sikkert brukt timer og måneder, kanskje år på denne strategien. Å lete etter svar. Forberede deg på alt som kan skje. Dersom det fungerte, burde det vel begynt å gi resultater nå. Eller hva?

Men du, hvordan ville det vært å slippe?

ANALYSEN ER PROBLEMET

Løsningen ligger i å gi slipp på å lete etter svaret.

Faktisk er det nesten alltid analysen i seg selv som er det virkelige problemet.

For hvor mye oppmerksomhet har du nå gitt den lille urofølelsen?

Og hva tenker du? Kan den egentlig forsvinne så lenge du fokuserer på den?

Hva ville skjedd dersom du – da du våknet – ikke hadde begynt å lete etter årsaker, men i stedet hadde latt følelsen være i fred og rettet oppmerksomheten tilbake på det du holdt på med. Latt nye tanker slippe til.

Kanskje ville uroen passert. Kanskje ville den blitt der.

Men hadde det i det hele tatt gjort noe om den så hadde blitt, hvis du ikke lot den definere dagen din? Ville den egentlig kunne vært et problem hvis du ikke gav den oppmerksomhet?

Kanskje kunne du tatt med urofølelsen i dusjen og til frokost. Latt den være helt i fred mens du snakket med barna om dagen som skulle komme. Kost deg. Og så dratt på jobb.

Ikke fristende sier du? Prøv det, og se hva som skjer.

Hvor mye makt vil du gi tilfeldige urofølelser?

Synes du dette var nyttig? Følg oss på instagram og facebook for flere tips og nyheter om hva som skjer i klinikken.

LES OGSÅ